På E3-messa i Los Angeles blir man fort vant til ekstravagant plastikk. Hver eneste stand er dekorert med digre statuer, falske fjellvegger, lava, wrestlingringer, og middelalderborger. Det er som å gå rundt i Disneyland. For oss som har full møtebok blir dette bare støy vi løper forbi mens vi rusher fra møterom til møterom. Og møterommene pleier å være grå og kjedelige. Som et hvilket som helst møterom. Men ikke «Xcom»-rommet.

50-tallet

Idet vi snubler inn døra til «Xcom»-rommet, ser vi frem til å forlate den bråkete messa for nok et mørkt og svalt møterom. I stedet befinner vi oss plutselig på det som mest av alt minner om filmsettet til TV-serien «Mad Men». Vi står i et kjøkken fra 50-tallet. Med rundt kjøleskap, flislagte vegger og hele pakken. På kjøkkenbenken sitter en ung mann med sixpence på hodet, Drew Smith, og ønsker oss velkommen. Det er tydelig at Take-Two vil understreke at «Xcom» foregår i en annen epoke enn vår egen nåtid. En diger TV blir slått på, og Smith begynner å lose oss gjennom spillet.

– Det originale «Xcom» (bedre kjent som «UFO: Enemy Unknown» – red.) handlet om frykt. Frykten for det ukjente og frykten for hva som lurer rundt neste hjørne, blandet med strategi. Vi i 2K Marin ønsker å kombinere denne fryktfølelsene og strategien med dette nye spillet, forklarer Smith.

Er du en gamling som undertegnede, er sjansen stor for at du har vært borti «Xcom»-spillet på Amiga. Strategispillet blandet basebygging og forskning på romvesener med strategiske rundebaserte kamper, og har fått kultstatus i dag. To oppfølgere ble laget, men ingen nådde opp til originalen i kvalitet. Det håper 2K Marin å gjøre noe med.

– «Xcom» foregår på 50-tallet i USA. Du er leder for en organisasjon som slåss mot romvesener og det ukjente, forklarer Smith, idet vi beveger oss rundt i en flyhangar på skjermen.

Grafikken er ren og litt udetaljert, og det er tydelig at vi ser på en veldig tidlig versjon av spillet. Spillfiguren vi styrer er agent Carter, sjefen for Xcom.

– Xcom-organisasjonen ble opprettet etter at Carter fant en gjenstand fra verdensrommet, og Carter er lederen. I hangaren finner vi både en forskningsstasjon og kontorer, hele operasjonssenteret til organisasjonen, forklarer Smith, idet vi beveger oss fra flyhangaren inn i et kontorlandskap.

Fritt valg

På kontoret henger et digert kart på veggen, og vi kan velge mellom ulike oppdrag. Romvesener som har blitt observert i småbyer, mystiske hendelser, UFO-kræsj, og så videre. Hva slags oppdrag man velger påvirker hvordan man kan utvikle basen sin. Hvis du gjør oppdrag som hjelper lokalbefolkningen, blir du mer populær, og den aktuelle staten gir deg mer penger i støtte. Men hvis du for eksempel går for oppdraget med UFOen som har kræsjet kan du finne Ilirium, som er et stoff du trenger til å bygge ut basen og forske på ny teknologi og nye våpen. En balansegang er påkrevd.

Smith velger et oppdrag der befolkningen i et nabolag har ringt politiet og rapportert om mystiske hendelser, og vi reiser dit sammen med to feltagenter.

– Hovedkvarteret er slik mange av dere kanskje husker Xcom, et sted man får bygge ut i løpet av spillet, der man tar strategiske valg og velger hva man skal forske på, slik som i det originale spillet. Nå kommer den delen av «Xcom» dere ikke kjenner.

Vi befinner oss plutselig i et nabolag på 50-tallet. Sola skinner, gresset er grønt, idyllen hersker tilsynelatende på overflaten. Bortsett fra et slimspor på bakken. Sammen med to datastyrte spesialagenter rusler vi rundt i førstepersonsperspektiv og leter etter spor. Vi møter en død hund, dekt av slim. Og like etterpå finner vi en mann som har lidd samme skjebne. Noe er definitivt på ferde.

Action

Agent Carter tar frem et kamera og tar bilder av likene.

– Bilder og bevis blir levert til forskningsavdelingen, som kan forske frem nye duppedingser og våpen basert på det vi oppdager i felten, forklarer Smith.

Agentene utforsker videre, går inn og ut av hus som ser ut til å være forlatt. Spillet takler overgangene mellom innendørs og utendørs perfekt, det er ingen innlasting eller pauser. Alt flyter bra. Plutselig møter vi en merkelig svart blobb, og kamp bryter ut. Vi skyter med en eksperimentell lynpistol og kaster granater. Huset vi slåss i er fullt av svarte slimflekker, og ser etter hvert ut som en slagmark. Roping og skriking, smell og bråk. Dette er definitivt ikke «Xcom» som jeg husker det fra Amigaen, men et rent actionspill. Likevel ser det ut til å fungere bra, det minner om «Bioshock», og med mange eksperimentelle våpen og angrepsmetoder kan dette absolutt fungere utmerket. Miljøskildringene, til tross for at grafikken virker noe uferdig, er også helt på topp.

Kampen er knapt nok over før en voldsom støy fyller rommet, og agentene løper ut på terrassen. I himmelen er et merkelig vesen, eller gjenstand, i ferd med å manifestere seg. Det ser ut som en kule omringet av en ring. Den bråker og knitrer, og sender ut stråler, og vi flykter i panikk. En av våre medagenter blir truffet av en stråle, og går i oppløsning. Vi spurter videre nedover bakken, mens det brøler fra alle høyttalerne, og så blir skjermen svart. Demonstrasjonen er over.

Idet vi forlater 50-talls-kjøkkenet for å vende tilbake til messa, slår det meg at 2K Marin ser ut til å angripe «Xcom» på sin helt egen måte. Da spillet først ble annonsert, høstet de mye kritikk fordi det skulle være et førstepersons skytespill. Men det lille jeg har sett så langt tyder på at dette blir et helt annet skytespill enn actionspill som «Gears of War» og «Killzone». Dersom balansen mellom basebygging og actionbaserte oppdrag blir perfekt, kan dette bli en helt unik spillopplevelse. Som kanskje kan få den samme statusen blant unge gamere i dag som originalen har for folk på min alder.

Flere skjermbilder finner du på neste side!

«Xcom» utvikles av 2K Marin og utgis av Take-Two. Spillet er annonsert til Xbox 360 og PC, og kommer antagelig en eller annen gang i 2011.