Marvel’s Spider-Man har lenge vært en av de mest prissatte fjærene i Sony sin hatt og nå kan endelig spillere som ikke har bitt inn i PlayStation økosystemet verken i forrige eller nåværende konsoll generasjon bli med på moroa. Marvel’s Spider-Man lander nemlig på PC på fredag.

Når jeg anmelder et spill finner jeg det ofte vanskelig å ta et steg tilbake og se spillet i et mer langsiktig perspektiv. Spill og spillteknologiske nyvinninger er på en måte ferskvare, men skal også tåle tidens tann. Det er ofte de som klarer å være begge som er det vi kaller en umiddelbar klassiker. Med det sagt føler jeg fortsatt at jeg traff spikeren på hodet da jeg anmeldte Marvel’s Spider-Man på PS4 for snart fire år siden.

Selv etter all denne tiden står Marvel’s Spider-Man seg som en av de beste representasjonen av hva og hvem Spider-Man er, og en av de aller beste spillene basert på en superhelt, skulder til skulder med Batman: Arkham Asylum.

«Men dette vet vi jo, Anders» hører jeg dere sier. « Men hva med PC porten? Er den noe bra??»

Å så til de grader. Jeg skal som vanlig overlate de helt tekniske detaljene til de langt mer kompetente menneskene hos Digital Foundry, men til tross for noe begrensede og utydelige grafikk-innstillinger i spillets “launcher” kan jeg gledelig melde at under panseret er spillet alt annet enn begrenset.

Nå har ikke jeg prøvd så mange av PlayStation spillene som har blitt brakt over til PC helt ennå, men hvis utvalget av innstillinger her er hva vi kan forvente av PlayStation sitt relativt nylig ervervede porthus Nixxes virker det til at den japanske kjempen virkelig tar oppgaven på alvor.

Ikke at Insomniac har vært noe dårligere. Marvel’s Spider-Man er en av de mest fleksible spillene man kan spille enten på PS4 eller PS5 hva valgfrihet av grafiske innstillinger angår, men der måtte man ofte ta det gode med det onde. Vil du ha høykvalitets Ray-tracing på PS5 måtte du eksempelvis sette ned oppløsningen og bildefrekvensen. På PS4 Pro ble Ytelse satt opp mot visuellkvalitet, mens Base PS4 eiere bare var glad spillet i det hele tatt kunne kjøre på den da nesten fem år gamle maskinen.

Med PC utgaven av Marvel’s Spider-Man kan du leke med innstillingene så mye du vil (som meg, helt til spillet krasjet til skrivebordet) eller så kan du ta sjangsen på de forhåndsinnstilte innstillingene. Det du kan få ut av det er herlig 144 bilder i sekundet gameplay, med realistiske refleksjoner som gjengir omgivelsene i New York Citys glassfasade på et nivå helt ulikt noe annet du har sett tidligere, gitt at du har en relativt kraftig maskin disponibel. Mitt Geforce RTX 3070 klarte seg godt, men helt i toppsjiktet for ytelse og visuell kvalitet kom jeg ikke i nærheten en gang.

En annen side av når man får spill over på PC er selvfølgelig: Mods, og hvis jeg er helt ærlig håper jeg det sitter et team klar til å konvertere Marvel’s Spider-Man om til Daredevil spillet vi aldri fikk. Hvor modbart dette spillet er vil vise seg, her er jeg ingen ekspert. Men jeg tror og håper mer erfarne folk enn meg kan ta en kikk på det som er her og gi fansen av mannen uten frykt det vi rettmessig fortjener.

Eller kanskje noen kan modde ut en del av opplæringen spillet gir deg, for selv når du valgte å spille på den vanskligste vanskelighetsgraden som spesifikt sier “For de som har spilt dette spillet før” så ble introen noe tunggrodd for en som har spilt dette spillet så mye som jeg har gjort.

Om det er første gang eller andre, tredje, fjerde gang du kaster deg i gang med Marvel’s Spider-Man vil du finne mye å like med denne utgaven. Personlig gleder jeg meg til å teste spillet i 800×600 på en gammel CRT skjerm, men jeg vet at jeg sikkert er litt alene om nettopp det. Spillet lanseres til 599,- norske kroner på Steam og kommer da med den tre-delte Byen Som Aldri Sover utvidelsen. Spider-Man: Miles Morales lanseres også på PC senere i år som en frittstående tittel