Vi begynner spillåret 2026 med å trekke frem spill vi gleder oss til. Først ute er Ingar, som tar oss med til andre verdenskrig, en dystopisk fremtid og et gotisk eventyr med en mus.

2026 er endelig her, og selv om året unektelig vil bli preget av etterdønningene fra 2025 – politisk uro, generativ KI, masseoppsigelser i spillbransjen og økende grad av konsolidering – velger jeg å gå inn i det nye året med friskt mot. Det er tross alt et år proppfullt av lovende spillopplevelser som ligger foran oss.

Gjennom de neste ukene skal vi i Spill.no trekke frem noen av spillene vi gleder oss mest til i året som kommer. Det er selvfølgelig mye overlapp i hva vi gleder oss til av storspill (007: First Light, Saros og Resident Evil Requiem, for eksempel), men vi ønsker samtidig å unngå at alle nevner de samme spillene. Dermed blir formatet i denne artikkelserien noe kortere, hvor hver og en av oss trekker frem to-tre spill vi har valgt oss ut.

Marvel 1943: Rise of Hydra

Mange har meldt om superhelt-slitasje etter Avengers: Endgame i 2019. Selv er jeg en av de raringene som fortsatt tviholder på sjangeren og lar meg underholde. Ikke at jeg dermed skryter ukritisk av alt Marvel har servert de siste årene (jeg ser på deg, Eternals!), men jeg erkjenner samtidig at jeg nok har kost meg mer enn gjennomsnittet.

Likevel tror jeg at det fortsatt er et marked for de gode og litt annerledes superhelt-fortellingene, og der kan Marvel 1943: Rise of Hydra fort bli et spill å legge merke til. At Captain America kriger i Europa under andre verdenskrig og kjemper mot nazister er kanskje ikke en nyhet, selv om det er godt nok grunnlag for et spill for min del, men når de slenger inn Black Panther i tillegg begynner det hele å bli temmelig interessant. Legg til at manuset føres i pennen av Amy Hennig, som også skrev de tre første Uncharted-spillene og Legacy of Kain-spillene i sin tid, så er det fort duket for en minneverdig superheltopplevelse satt til 1943 i 2026. Forhåpentligvis vil også spillet høste mer oppmerksomhet enn Marvel’s Guardians of the Galaxy, et spill som ble kriminelt undervurdert i sin tid.

Replaced

Helt siden Octopath Traveler først ble presentert for den kommende Nintendo Switch-konsollen i begynnelsen av 2017 har jeg vært forelsket i HD-2D, en pikselert grafisk stil som emulerer de klassiske japanske rollespillene fra Super Nintendo-perioden kombinert med moderne lys- og skyggeeffekter. Dette gjør at jeg drømmer om at også andre leker seg med tilsvarende effekter, og få spill er mer lovende på den fronten enn Replaced.

Replaced ligger an til å kanalisere de rette cyberpunk-effektene og gi oss en Blade Runner-lignende spillopplevelse, med en særegen pikselert stil som ser aldeles lekker ut i aksjon. I aksjon ser spillet mye mer actionfylt ut enn selv det mest intense HD-2D-spillet, og det skader heller ikke at musikken vi har hørt så lagt fra Igor Gritsay har en fremtids-schwung over seg som bare juling.

Selv om spillet ble påbegynt i 2018, har det dessverre tatt lang tid for utviklerne i Sad Cat Studios å ferdigstille spillet, noe som kanskje først og fremst skyldes at studioet måtte relokalisere fra Belarus i 2022. Forhåpentligvis vil det være verdt den lange ventetiden når spillet omsider lanseres 12. mars 2026.

Mina the Hollower

En aldri så liten avklaring først, sånn at alt er på det rene: Jeg bidro med en liten sum til Kickstarter-finanseringen av spillet. Dette betyr nok at jeg ikke kommer til å anmelde spillet, men jeg kjenne fortsatt at jeg gleder meg for mye til spillet til å unngå å nevne det her. Faktisk har Mina the Hollower vært på topplista mi over spill jeg gleder meg til i flere år. Hvorfor?

Hovedårsaken er at Mina the Hollower er det neste prosjektet til Yatch Club Games, skaperne av det eminente Shovel Knight. Jeg snublet ved en tilfeldighet over Shovel Knight da det ble lansert i 2014, og siden har jeg knapt nok sluttet å prate om det fantastiske spillet som kombinerer DuckTales, Castlevania, Super Mario Bros. 3 og Mega Man – du vet, alt det beste NES-perioden hadde å by på. Med en særdeles rå pikselgrafikk og et utsøkt lydspor fra Jake Kaufman er Shovel Knight et mesterverk som fortsatt leverer.

I lys av dette kan Mina the Hollower fort bli den umulige oppfølgeren. Yatch Club Games har riktignok laget andre Shovel Knight-spill siden debuten, men dette blir det første spillet de lager uten spadeknekten. Likevel har jeg hatt klokketro siden spillet først ble presentert. For der Shovel Knight samlet noe av det beste fra NES, virker Mina the Hollower å kanalisere samme selvsikre energi ovenfor Game Boy Color. Dermed får vi et gotisk eventyr som virker å sammenblande Zelda-spillene Link’s Awakening og Oracle of Seasons/Ages med en aldri så liten touch av Castlevania, samtidig som det hele pakkes inn i en moderne løsning dagens spillere kan leve med.

Med enda mer musikk fra Jake Kaufman og en lovende setting har jeg klokketro på sluttresultatet. Kan hende det trengs, for det er ikke mange ukene siden Yatch Club Games utsatte spillet til 2026 og innrømmet av Mina the Hollower blir et være eller ikke-være for dem. Så dersom premisset for spillet frister deg, gjør deg selv og studioet en tjeneste og putt det på ønskelista di!

En liste med bare tre spill kan umulig få plass til alt, og her er det mye som kunne vært nevnt. Jeg kunne for eksempel nevnt 007: First Light, Ace Combat 8: Wings of Theve, Coffee Talk: Tokyo, Fire Emblem: Fortune’s Weave, Forza Horizon 6, Grand Theft Auto VI, Halo: Campaign Evolved, John Carpenter’s Toxic Commando, Lego Batman: Legacy of the Dark Knight, Marvel Tokon: Fighting Souls, Marvel’s Wolverine, Onimusha: Way of the Sword, Mouse: P.I. For Hire, Pragmata, Resident Evil Requiem, Resonance: A Plague Tale Legacy og Yoshi and the Mysterious Book, bare for å ta et utvalg. Jeg tror vi skal få mer enn nok å kose oss med i spillåret 2026.