Mens eventyrspill har blitt en nisjesjanger på PC, har spillene blomstret på Nintendos håndholdte konsoll. Kvalitetsspill som «Phoenix Wright» og «Professor Layton» har utviklet sjangeren i nye retninger, og med «Ghost Trick: Phantom Detective» eksperimenterer Capcom med poltergeist og tidsspoling i et artig og sjarmerende eventyr.

Møt Sissel

Jeg er Sissel. En mann. Føles litt rart at en mann heter Sissel, men det glemmer jeg fort. Jeg er nemlig død. Skutt i brystet på en søppelhaug, og nå prøver morderen å ta livet av ei dame.

Det viser seg at jeg er ikke hundre prosent død ennå, jeg har gjenoppstått som en ånd, et slags spøkelse, og har fått evnen til å gå inn i gjenstander, for så å fikle med dem. Det vil si at jeg kan gå inn i en paraply som jeg åpner, eller en TV som jeg slår på, eller en skapdør som jeg kan lukke opp, og så videre.

Glemte jeg å nevne at jeg har hukommelsestap? Nevnt nå, i alle fall. Og dermed er premissene på plass. Som spøkelse er det min jobb å oppklare min egen drapsgåte. Jeg har nemlig et døgn på meg før sjela mi forsvinner, og klarer jeg det innen den tida kan jeg også få livet tilbake.

Men det er enklere sagt enn gjort, for som spøkelse stiller jeg med en del handikap i forhold til levende mennesker. Jeg kan for eksempel ikke snakke med levende vesener og jeg kan kun flytte meg hvis jeg flytter meg inn i en ny gjenstand.

Morsomt men begrenset

De ulike nivåene i spillet er lagt opp som logiske gåter, der man ved hjelp av spøkelseskreftene sine må åpne skap og slå på lamper og lignende for å skape riktig kjedereaksjon. Hvis du trenger noe under en stol som en fyr sitter på, kan man for eksempel flytte seg inn i dørklokka, få denne til å ringe, så flytte seg bort til stolen når fyren har reist seg opp for å sjekke døra.

Ofte må man også redde livet til andre mennesker. Møter man et annet spøkelse kan man spole tiden tilbake til fire minutter før vedkommende døde, og så prøve å forhindre morderen med hjelp av omgivelsene.

Det er et originalt og oppfinnsomt system, men det har sine begrensinger. Man har som oftest få reelle valg for hvor man bør gå og hva man kan manipulere av gjenstander, og på mange av nivåene endte jeg bare opp med å prøve meg frem for å finne riktig løsning i stedet for å bruke hodet og komme opp med en plan for så å se om den fungerte.

Likevel er det moro nok å komme med et infall om at man bør skru på en vifte, og bli belønnet med at en mus blir blåst av hylla når man gjør det. Problemet er bare at man vet ikke helt hvorfor man bør blåse musa av hylla, og først etter litt eksperimentering med andre gjenstander og reaksjoner begynner det å åpenbare seg en logikk i oppgaven.

Lekkert

En av de største styrkene til «Ghost Trick: Phantom Detective» er den lekre grafikken. Alt er tegnet som et todimensjonalt plattformspill, men spillfigurene er slanke og høye, og gir spillet et raffinert og voksent preg. Musikken akkompagnerer spillet bra.

«Ghost Trick: Phantom Detective» er en lekker liten affære, som mest av alt lider av at gameplayet blir litt for begrenset, og at spillet er litt for glad i tekst og dialog. Men ideen er knallgod, og spillet er sjarmerende nok til at jeg vil anbefale det varmt for alle som er glad i «Professor Layton»- og «Phoenix Wright»-spillene.

Se flere bilder fra «Ghost Trick: Phantom Detective» på neste side!

«Ghost Trick: Phantom Detective» er utviklet og utgitt av Capcom. Spillet er eksklusivt på Nintendo DS.