Fallen Order er et av spillene jeg så mest fram til i år og gleden var stor da jeg fikk spillet sist fredag. Som livslang fan av Star Wars og en som har spilt de fleste spillene fra gitt univers, var Fallen Order det som skulle rette opp i ryktet på Star Wars spill og ikke minst EA`s rykte. Eller som Obi Wan sier: You were the chosen one!

Sånn kort sagt så kan jeg si at Fallen Order retter opp i balansen mellom middels gode Star Wars spill og EA`s evne til å rasere et hvert spill med mikrotransaksjoner og lignende.
Respawn best kjent med spill som Titanfall og nylige Apex Legends er spillskaperne og de har nå laget noe så sjeldent som et singel player spill med en grei historie.

Cal Kestis lever i skjul som en av de få overlevende Jediene etter at Order 66 ble gjennomført 5 år tidligere. Cal jobber med å gjenvinne skrot fra gamle romskip på planeten Bracca og i et arbeidsuhell bruker Cal sine evnene sine for å redde sin kompis fra en sikker død. Dette tiltrekker Imperiet som med sine Sith Inquisitors jakter på de få gjenlevende Jedier som er spredt rundt i galaksen. Etter en action pakket åpningssekvens som føles er dratt ut fra et Uncharted spill, blir vi reddet fra en sikker død av et par opprørere. Det viser seg at en av de som redder deg er Cere, en tidligere Jedi , som sammen med piloten Greez rekrutterer Cal til å finne en tapt holocron som inneholder lokasjonen og navn på force sensitive barn de ønsker å beskytte fra det galaktiske imperiet.

I kjent Star Wars stil får vi også en droide kompanjong, en søt liten karakter som heter BD-1.

Cal`s Jedi evner er ganske grunnleggende i starten og ettersom historien utfolder seg blir også hans evner kraftigere. Det som er sikkert er at du ikke føler deg som en overpowered Jedi som bare kan hogge seg igjennom alt av fiender. Ikke før mot slutten av spillet når har du låst opp det meste begynner du endelig å føle deg som en ekte Jedi-ridder. Spillet er ikke uventet fylt med easter eggs og cameos fra de andre filmene, spillene og tv-seriene . Sith Inquisitoren som jakter deg, for eksempel, heter Second Sister og er som hentet rett ut av animasjons-serien Star Wars Rebels.

Om bord skipet The Stinger Mantis kan du velge om du vil følge historien eller du kan velge å utforske fritt mellom de ulike planetene som er tilgjengelige i spillet. Du kan bare følge hoved historien hvis du vil, men vi blir oppfordret til å utforske mest mulig da det er en hel rekke med ting å oppdage. Det kan være alt i fra lightsaber komponenter til skill points.

Alle planetene føles veldig unike og varierte. Det er ikke akkurat et open world spill, men heller litt som Uncharted 4. Det er flere plasser på kartet som kun kan låses opp ved bruk av ulike evner som du får ettersom du spiller. BD-1 prosjekterer et 3D kart som viser hvor du skal og enkelte steder merkes rødt som betyr at det ikke kan låses opp enda. Så du må forvente en del backtracking og gjøre mye av det samme flere ganger. Spillet har hentet inspirasjon fra øverste hylle med ulik gameplay stil fra spill som Uncharted, Dark Souls og Tomb Raider. Det meste av plattform spillingen er helt ok, men klarer aldri helt å nå opp til spillene det henter sin inspirasjon fra. Oppgavene man må løse er for det meste enkle, mens noen utfordret de små grå før jeg løste de.

Forvent deg flere kule bossfights!

Kampsystemet er kanskje det som overasker mest, spesielt i et Star Wars spill. Til og med en enkel Storm Trooper kan drepe deg om du ikke følger med. Det å parere et slag eller et skudd må times perfekt for at Cal ikke skal ta skade. Du kan heller ikke bare holde inn block knappen da utholdenheten din blir fort tømt som gjør at fienden lett kan bryte din guard. Spillet har fire vanskelighetsgrader hvor kun story mode lar deg enkelt vinne enhver kamp. Jeg måtte svitsje mellom de ulike vanskelighetsgradene for å kunne fullføre spillet i tide for denne omtalen. Det er svært tilfredsstillende når kampsystemet endelig sitter, men det krever mye tid og en tålmodighet som kun en ekte Jedi besitter.

Du kan forvente å dø ofte i spillet, og når det skjer så føles laste tiden nesten uendelig lang. I tillegg så kan det være et stykke mellom checkpoints, noe som også frustrerer en del med tanke på vanskelighetsgraden. Heldigvis så respawner du øyeblikkelig hvis du faller utfor et stup eller lignende og siden plattformerdelen av spillet ikke sitter helt 100% så skjer det dessverre også ofte. Dark Souls inspirasjonen til kampsystemet er definitivt unikt for et Star Wars spill, noe jeg gjerne ikke tror vil være for alle.

Cameo`s fra Rogue One

Enten om det er store omgivelser eller små detaljer så leverer det på grafikk fronten. Respawn har klart å skapt en troverdig verden og ansikts animasjonene er for det meste spot on. Dette gjelder ikke Wookiene da de ser heltlatterlige ut, skulle nesten tro ingen hos Respawn har sett en Wookie før.
Jeg spilte på PS4 og opplevede en del tekstur pop-in og noen steder fryser spillet litt i noen sekunder, men følte sånn jevnt over at dette ikke plaget meg alt for mye.
Musikken i spillet leverer så til de grader fra første stund med en blanding mellom den klassiske film scoren og ny musikk.
Fiendene i spillet er varierte med flere typer Storm Troopers, diverse små og store monster og en del kule boss fights.

Heldigvis ser det meste mye bedre ut enn wookien her.

Du kan forvente mellom 15 til 20 timer i spillet, men mye av det er backtracking til steder du har vært før. Det å finne komponenter til nye lightsabers eller diverse kosmetiske oppgraderinger mister fort piffen når man innser at det er bare kosmetisk. Du kan finne en dual-blade lightsaber, men ellers er det kun snakk om å skifte utseende på klær og våpen. Her kunne jeg ha tenkt meg et system der man heller finner ting med f.eks bedre stats. Det å bruke et kvarter på å repetere et brett kun for en blå farge på ponchoen din ble for meg lite motiverende.

Selve hovedhistorien mister litt fokus og følelsen av at dette haster faller litt bort med all backtrackingen. Spillet har heller ingen form for fast travel, men du låser i det minste opp en del snarveier etter som du utforsker de ulike brettene.

For meg ble ikke Jedi: Fallen Order helt det Star Wars spillet jeg ønsket meg, men det er et steg i riktig retning. Det var en ting jeg hadde i bakhodet mens jeg spilte. Hva om Naughty Dog, de som laget Uncharted og SpiderMan heller hadde laget dette. Jeg kan ikke ignorere spillets begrensninger kun fordi det er et Star Wars spill eller for at vi endelig fikk et singel player spill. Fallen Order er for all del ikke dårlig, men de overgår ikke noen av inspirasjons kildene på noen som helst måte. Jeg ser til tider glimt av et fantastisk spill, men jeg mister fokus med mye repetering og uoriginalt gameplay.

Timing is everything!