Hva hvis Adolf Hitler og nazistene hadde overnaturlige våpen og soldater? Dette spørsmålet har en rekke spill forsøkt å svare på gjennom årene. Det er også Sumarian Six sitt utgangspunkt. Heldigvis er det en gruppe mennesker som også har spesielle evner, ledet av Alistair Sterling, som har tatt på seg oppgaven med å stoppe han.

Andre verdenskrig og alternativ historie er ikke det mest unike utgangspunktet, men det funker greit som en setting for et snike- og taktikkspill i sanntid. Spesielt når du legger på tøysete tyske ord som Geistoff, Panzerwolf og Wunderwaffe.

Jeg er kosa meg fælt med Commandos-spillene siden Behind Enemy Lines kom ut i 1998. De siste årene har Mimimi Games vært ledende på denne fronten med Shadow Tactics, Shadow Gambit og det tredje og beste Desperados-spillet. Dessverre måtte selskapet legges ned i fjor, men heldigvis er Artificer på plass for å ta opp hansken. Og Sumarian Six henter utvilsomt mye inspirasjon fra sine forgjengere.

Starten av spillet går med på å plukke opp/befri medlemmene på laget ditt og gjøre seg kjent med deres egenskaper. Egenskapene inkluderer blant annet usynlighet, muligheten til å løse opp kropper med en sprøyte, forvandle seg til en varbjørn og haike inne i fiendesoldaters kroppe. Disse egenskapene kan også oppgraderes underveis. Med andre ord så er verktøykassa di fylt opp med artige og nyttige verktøy for å løse oppdragene. Du har også mulighet til å stoppe tida og planlegge samtidige angrep.

Oppdragene handler i korte trekk om å komme seg fra punkt A til punkt B, gjerne uten å sette i gang noen alarmer underveis. Kanskje du må drepe en offiser eller plukke opp noen planer på veien. Oppdragene er passe utfordrende og føles aldri umulige. Du har tre vanskelighetsgrader, men antallet og plasseringa av fiendesoldater er etter det jeg kan se den samme uavhengig av vanskelighetsgrad.

Kartene du skal komme deg gjennom er såpass store og forskjellige at du aldri sitter med en følelse av at å gjøre det samme igjen og igjen. Det som kunne vært fint var større variasjon på fiender. Du har soldater, offiserer og en gang i mellom spesialfiender.

Den grafiske innpakningen til Sumerian Six er helt ok. Grafikk og animasjoner er som du forventer i et spill av denne typen, men fine og delvis detaljerte omgivelser trekker opp. Det som imidlertid trekker ned når det gjelder innpakning er musikken. Det gitarbaserte lydsporet er enerverende og passer ikke inn i det hele tatt. 

Sumarian Six er rett og slett veldig enkelt å anbefale hvis du liker denne typen spill og leter etter din neste fix. Dette er bunnsolid i sjangeren, men ikke forvent noen voldsomme nyvinninger. Det finnes også en viss gjenspillbarhet her, for du kan begynne på nytt med alt av oppgraderinger og alle lagmedlemmene tilgjengelige fra start. Dessverre er de låst til sine oppdrag.