Etter suksessen med Super Mario Maker var det mange som trodde at det var gitt at Nintendo kom til å prøve konseptet på flere av seriene sine, kanskje fremst i køen The Legend of Zelda serien. Men forutenom et halvhjertet forsøk i Link’s Awakening remaken som kom for noen år siden har vi ikke sett snurten til flere Maker spill fra Nintendo

Dette har utvikler Firechick tydeligvis sett seg lei på, og i sitt helt eget Super Dungeon Maker prøver de på det Nintendo virker tilbakeholde med å gjøre, nemlig gi utviklerverktøyene til et Zelda-like over til spilleren.

Ikke sånn helt på ordentlig selvfølgelig, du sitter ikke knedypt i kode her akkurat, men i likhet med Super Mario Maker får du mer enn nok av verktøy til at du kan lage dine egne nivåer som du kan utfordre venner og kjente med, eller laste opp på nettet for å se felleskapet bryne seg på det.

Som spillet tydelig gir beskjed om når spillet starter, så er Super Dungeon Maker et spill som fortsatt er under utvikling, selv om det så sin lansering 3. mai i år, og det merkes. Allerede på spillets hovedmeny, som også er spillets Overworld ser man flere avsperrede «tomter» som er der for å antyde her kommer det mer. Dessuten er spillet også relativt retningsløst når det kommer til hva lille innhold som er skapt av utvikleren og ikke fellesskapet rundt spillet. Om dette kommer seg ettehvert vil tiden vise, men slik er altså tingenes tilstand per i dag.

Mye av kritikken som ble rettet mot Super Mario Maker rett etter lansering, med tanke på kurasjon og overordnede systemer kan nok også rettes mot Super Dungeon Maker, men med tanke på hvem som stod bak førstnevnte og hvem som står bak dette føles langt fra rettferdig å vektlegge slike mangler likt.

Selvfølgelig må det også være en hvis form for troverdig avstand mellom Super Dungeon Maker og serien den så tydelig henter det aller, aller meste av inspirasjonen sin fra, slik at ikke jus avdelingen hos den japanske giganten skal få godkjent alle overtidstimene kun på bakgrunn av et lite indiepill. Likevel føler jeg kanskje avstanden ble litt vel stor på flere av områdene jeg følte spillet måtte treffe.

Først og fremst vil jeg nevne kamp fysikken. En av de tingene som skiller et virkelig bra action eventyr spill fra et mindre godt et for meg er om det føles bra å kontrollere og der kommer Super Dungeon Maker dessverre alt for kort. Fink, som hovedkarakteren heter, er veldig klossete å styre og angrepene kommer ikke så raskt som du forventer fra et spill som på de fleste andre områder minner deg om et spill som har skikkelig solid kampfysikk.

Og en av grunnene til at dette var så viktig å få til er at alt som spillerne i fellesskapet kommer til å bygge, vil være bygd på en grunnmur som ikke er så solid som man skulle håpe. Det er ikke dermed sagt at folk ikke kan lage helt fantastiske nivåer ved hjelp av verktøyene som blir gitt. Men dessverre vil alle være tynget ned av et kampsystem som dessverre ikke sitter som det burde.

Se for deg Nintendo i Super Mario Maker fikk til å gi deg alle verktøyene spillet gir deg, men at fysikken man kjenner igjen fra Super Mario spillene ikke var der. Hva hadde da skilt det fra BoxMaker ?

Men det er jo ikke Firechick sin feil at mine forventninger ikke blir møtt på dette området, kan man kanskje si? De lovet jo ikke et Zelda Dungeon Maker? Vel, de har på en måte indirekte gjort nettopp det. Det er ting i Super Dungeon Maker som er så tydelig løftet direkte fra Link to the Past og Link’s Awakening her, at sammenligning med spill som ikke er i Zelda serien rett og slett ikke passer seg.

Det er jo også en grunn til at det ikke har vært så mange som har funnet suksessen med 2D Action Eventyr i støpeformen til Zelda, uten at det nødvendigvis er helt enkelt å sette fingen på det. Spill som Binding of Isaac og Tunic har selvfølgelig på sine måter fått det til, men de er også ganske annerledes opplevelser i sin egen rett. Regelrette kloner som Cursader of Centy på Sega Mega Drive manglet også alltid det lille ekstra som gjorde Zelda til Zelda.

Noe som for så vidt har vært sant om serien gjennom alle dens iterasjoner, om det være seg Darksiders for Ocarina of Time oppskriften eller Immortals: Fenix Rising som prøvde seg på Breath of the Wild.

Det er også litt av vekten Super Dungeon Maker, nesten beklagelig, må bære på sine skuldre. Nintendo har hatt snart 40 år med erfaring i å lage slike nivåer spillere kan lage med Super Dungeon Maker, og de har alltid vært best i klassen på det.

Mer så enn Super Mario nivåer har vi vært vant til nivåer som er mesterlig satt sammen fra ende til annen, og nå er det vi som skal lage nivåene med langt mer intuitive verktøy enn de noen gang hadde?

Det er da man merker at det er lett å være en armstol utvikler på sosiale medier.

Super Dungeon Maker er for meg et fascinerende spill. I likhet med min tid med Super Mario Maker har jeg spilt mange gøye nivåer tydelig utviklet av folk som sitter inne med veldig mye kreativitet og evne til å sette det til liv bare de blir gitt muligheten. Dessverre blir det veid ned av at rammeverket så og si aldri sitter helt så bra som jeg skulle ønske basert på forventninger som så og si eksisterer utenfor utviklernes kontroll.

Og det er det liksom heller ikke noe skaperene i fellesskapet kan gjøre noe med, det kreves en mer helhetlig omstrukturering av hva Super Dungeon Maker er for å få det til å bli det jeg skulle ønske det var, og selv da så vet jeg ikke om det ville vært nok til å leve opp til hva ekte vare kunne vært.

Super Dungeon Maker er vel verdt inngangsprisen for å se hva slags nivåer felleskapet klarer å sette sammen i denne Faux-Zelda utgaven av Super Mario Maker konseptet. Men de som savner et The Legend of Zeda Maker i tråd med som lever opp til både Zelda navnet og Maker konseptet kan ende opp med å gå fra spille lite tilfredsstilt