Det å gi alle mann i hus og hytte verktøyene til å lage sine egne Super Mario-baner er ikke bare en bragd for Nintendo, men også en drøm i oppfyllelse for håpefulle barn- og ungdom som drømmer om å lage sine egne spill. Hvis du er som meg så drodlet du gjerne i vei på skolebenken, selv pleide jeg og tegne mine egne Super Mario-baner.

Nå kan jeg ta steget videre, og faktisk lage de samme banene som jeg pleide å tegne. I tillegg kan jeg dele de med resten av verden, og med Nintendo Switch kan dette gjøres fra hjemme i stua, på bussen, på do eller hvor som helst ellers.

Men, er Super Mario Maker 2 et spill, eller bare en spillmotor?

STILIG: Baner kan bygges i 5 forskjellige stiler. Her er banen bygd i Super Mario World-stil.

Umiddelbar start

Allerede før du har startet så kommer du til spillets tittelskjerm, og du kan umiddelbart ta kontroll av Mario og spille banen som blir presentert. Herfra kan du velge å hoppe rett inn i banen og skapelsesverktøyene, og i motsetning til det forrige Mario Maker så har du nå alle verktøyene tilgjengelig fra start som er en unektelig bra ting.

BYGG HVA DU VIL: Her setter bare kreativiteten grenser.

Spillere som er kjent med verktøyene fra Wii U-versjonen kan hoppe rett inn og utforske alle de nye gjenstandene man kan bygge med, og det er veldig enkelt for nye spillere å hoppe inn og finne frem til å i det minste plassere litt jord å stå på og sette inn en fiende eller 1000 å knerte.

Brukergrensesnittet har fått en massiv overhaling. Der jeg opplevde det forrige spillet noe forvirrende er det nå mye lettere å finne frem til det man ønsker å plassere. Hvis du før ønsket en rød skilpadde måtte du finne den grønne skilpadden fra menyen, dra den ut på banen og riste på den for å endre farge. Dette føltes mer ut som hemmeligheter enn brukerverktøyer. Dette er heldigvis borte og nå velger du varianter av fiender og klosser fra menyen.

Du kan spille spillet både på TV og som håndholdt. Når du bygger baner, er ofte håndholdt å foretrekke for da kan du bruke berøringsskjermen til å tegne opp bakken og bare dra ting dit du ønsker de. Personlig har jeg ikke noe problem å bygge baner på TV med hjelp av kontrollen, men forstår at andre kan ha problemer med det. Det er godt begge deler er mulig.

Ikke helt uten problemer

Men til tross forbedringene til grensesnittet i skapermodusen så kan jeg ikke påstå menyene er like brukervennlige. Jeg føler jeg roter meg vekk hele tiden. Heldigivs er hovedmenyen er stort sett alltid tilgjengelig ved å trykke på + knappen. Her fra velger du om du vil gå til baneskaperen, historiemodusen, og forvirrende nok; «Course World» og «Coursebot».

IKKE… GJØR… DETTE!!!

«Course World» sender deg til en ny hub. Herfra kan du søke opp og finne baner som er lagt ut på nettet av både fremmede og venner. Du finner også muligheten til å spille både med og mot venner både lokalt og over nett som er et morsomt konsept, men det er et fåtall baner der ute som er bygd for å være flere spillere. I de verste tilfellene er baner bygd så kun en spiller har mulighet til å komme seg igjennom.

Dette er først og fremst ikke utviklerne sin skyld, men hvis det først skal være mulighet for co-op så burde kanskje baner kunne markeres slik at de f.eks. bare virker når man spiller co-op. Å spille over nett er heller ikke spesielt stabilt og kan på ingen måte anbefales. Det er mest sannsynlig ikke her du vil bruke mesteparten av tiden din uansett, men det er synd at når man endelig har muligheten til å spille Mario sammen over nett så er det stort sett ikke spillbart i det hele tatt.

Til slutt finner vi «Endless Challenge» som sender deg på en uendelig lang serie med baner laget av andre spillere over hele verden. Du kan velge mellom fire vanskelighetsgrader, noe som stort sett fungerer fint. Hvis du skulle ønske deg selv veldig vondt kan du velge den vanskeligste.

Det faktiske spillet

Enda har jeg ikke sagt et ord om kanskje den største nyheten i Mario Maker 2, og det er historien. Spillet har en historiemodus der du må spille Nintendo-skapte baner for å samle så mange mynter som mulig. Myntene trenger du til å bygge opp igjen slottet til Prinsesse Peach.

ARBEIDSMILJØ: Toadette er en forferdelig sjef. Jeg tror vi skal opplyse LO’s sommerpatrulje.

Historien er enkel, morsomt presentert og gir meg som spiller litt mer kjøtt på beina enn bare å lage egne baner samtidig som den lar meg spille baner som er faktisk laget av banedesignere. Jeg gikk grådig fort lei det første Mario Maker, for jeg var sjeldent i humør til å spille bane etter bane laget av 8-åringer som synes det er gøy å spamme Bowser-bosser på banen.

Banene i historien er veldig gode. De er laget på en måte som gjør deg kjent med alle mulighetene du finner i baneskaperen. Selv om banene er laget av Nintendo, så var det aldri en eneste bane som føltes ut som en «vanlig» Mario-bane. Det settes pris på, for ellers ville dette bare vært enda et New Super Mario Bros-spill med en mulighet til å lage egne baner.

Men hoveddelen er fortsatt baneskaperen, og den er blitt bedre fra det første spillet, og det er vel alt i alt det aller viktigste i et spill som heter Mario Maker. Jeg likte oppfølgeren vesentlig bedre da historiemodusen gir meg det ekstra jeg mente det forrige manglet. Med Mario Maker 2 får jeg et helt spill med på kjøpet av en spillmotor som kan lekes med i det uendelige.