Det er vanskelig å oppsummere kampspillenes historie uten å nevne «Street Fighter»-serien. Det eksisterte slåssespill før «Street Fighter II» kom på markedet, men «Street Fighter II» redefinerte sjangeren. Plutselig slåss man ikke mot computerstyrte fiender, men mot et annet menneske. Og mest revolusjonerende av alt: alle figurene hadde ulike styrker, svakheter, ferdigheter og spesialangrep.

Gammel revolusjon

På starten av 90-tallet handlet alt om «Street Fighter II». Hypen og temperaturen rundt «Modern Warfare 2» blekner i forhold til feberen som rådet da alle skulle spille «Street Fighter II». Spillblader hadde side opp og side ned med taktikker, og da konsollversjonene var på vei var spillinteresserte i ren ekstase. Spillet kom kun ut i USA på Super Nintendo, og Nintendo-eiere i Norge betalte over 1.500 kroner for importversjoner av spillet med adapter på datidens beste spillbutikk: Akers Mic. På starten av 90-tallet var dette ekstremt mye penger for et spill.

Sånn, historieleksjonen er over. Ungdommer i dag er ofte ikke klar over hvor viktig «Street Fighter» en gang var. Og det er ikke så rart. Etter «Super Street Fighter II» mistet Capcom slåssespilltronen. Delvis på grunn av 3D-spillenes inntog og spill som «Tekken» og «Virtua Fighter», men også fordi de vannet ut serien med utallige oppdateringer og variasjoner, og ble forvist til andre divisjon mens Sega og Namco duellerte om tronen.

Tilbake på tronen

Men i fjor kom «Street Fighter IV». En perfekt blanding av klassisk slåssespillgameplay med oppdatert grafikk og et sært grafisk uttrykk. Oppskriften satt som et skudd, og spillet ble av mange kåret til en vital fornyelse av serien og fjorårets beste slåssespill.

Og tradisjon tro er Capcom klar med en «Super»-versjon av spillet et år senere. Man kunne kjapt anklaget dem for å bare være ute etter raske penger, for på overflaten er dette mistenkelig likt fjorårets suksesspill. Men skraper man litt på overflaten finner man fort ny dybde i årets utgave.

Ved første øyekast er alt som får mens man slåss, men veteraner vil raskt merke små forskjeller. Det er hakket hurtigere og mer smidig. Mer balansert. Jeg byttet tilbake til fjorårets utgave etter en times spilling, og forskjellene ble enda mer markant. «Super Street Fighter IV» er resultatet av mange måneder med intens spilltesting og balansering i Capcoms hovedkvarter, og den totale slåssespillopplevelsen er derfor mer solid enn i forgjengeren.

I tillegg til å pusse på alle fasetter av spillet, har Capcom endret litt på Ultra-systemet slik at man nå kan velge mellom ulike ultraer å bruke i kamp. Langt fra en essensiell endring, men hyggelig nok med ekstra tilpasningsmuligheter.

Nye utfordrere

Men en nyhet som er lett å oppdage er den utvidede stallen med slåsskjemper. Hele ti nye hardtslående helter har meldt seg inn i turneringen – alt fra gamle kjenninger til helt nye bekjentskaper. Spillveteraner vil kanskje dra kjensel på Cody og Guy fra spillserien «Final Fight», som debuterte i «Street Fighter»-sammenheng i «Street Fighter Alpha 3». Veteraner av «Street Fighter»-serien vil helt sikkert glise bredt når de nok en gang får styre indianeren T. Hawk og den kjepphøye Dee Jay. I tillegg er en håndfull figurer fra «Street Fighter III» med, sammen med to helt nye figurer.

Jeg ønsker samtlige velkommen med åpne armer. Jeg følte aldri at det var for få spillkarakterer i «Street Fighter IV», men det er likevel enda morsommere å ha enda flere utfordrere å bryne seg på. Spesielt siden alle er malt med brede pensler og tegnefilmaktige trekk.

Vakker tegnefilm

Den tegnefilmaktige grafikken akkompagnerer nemlig spillet perfekt. Bevegelser overdrives, spesialangrep blir enda mer voldsomme, og samtlige figurer er såpass detaljerte og unike at de oser sjarm i alt de gjør. Der andre slåssespill ofte sliter med for mange generiske karakterer, har alle i «Super Street Fighter IV» noe å by på.

Lydbildet er tilsvarende gjennomført og brutalt. Ikke alle stemmeskuespillerne overdriver, det blir en del rare skrik og skrål, men som regel passer det bra til handlingen på skjermen.

Skjerpet online

Det er også gledelig å se at Capcom har tatt seg mer tid med spillets onlinedel. Flere kampmoduser og muligheten for lagkamper er et etterlengtet tilskudd, og de kampene jeg spilte på nettet fungerte faktisk overraskende bra. I slåssespill kreves milimeterpresisjon og reaksjoner ned på milisekunder for å vinne, og jeg var redd for at tiden det tar å overføre data frem og tilbake skulle gjøre spillet mer eller mindre uspillbart. Men jeg ble positivt overrasket. Det er fortsatt ikke det samme som å banke en kompis som sitter ved siden av deg, men likevel er det overraskende underholdende.

«Super Street Fighter IV» er rett og slett en polert utvidelse av originalspillet i alle ledd. Og som prikken over i-en har Capcom også redusert prisen på spillet, slik at det koster mindre enn et vanlig fullprisspill. Dermed er det lite annet jeg kan gjøre enn å anbefale dette varmt. «Street Fighter»-serien var en gang kongen av slåssespill, og «Super Street Fighter IV» er det mest underholdende slåssespillet jeg har spilt på veldig lenge. En perfekt blanding av gammelt og nytt, med et persongalleri du kommer til å falle pladask for.

«Super Street Fighter IV» utvikles og utgis av Capcom, og lanseres på Xbox 360 og Playstation 3 7. mai. Vi har spilt Xbox 360-versjonen av spillet.