Nedlastbare spill via konsollenes onlinebutikker har gått fra å være en billig måte å resirkulere gammelt ræl til å bli en egen plattform for unike og nytenkende indie-spill. Svenske Southend Interactive har produsert et svært lekkert og gjennomført puzzle-spill, som er så sukkersøtt at man ikke kan annet enn å falle pladask for de to spillheltene ilo og milo.

Naiv, super

Spillet handler om de to bestevennene ilo og milo, som elsker å spise kjeks og drikke saft i parken. Men parken forandrer seg hver natt, og dermed må de lete etter hverandre hver morgen. Og her kommer du som spiller inn. Oppgaven din er rett og slett å styre de to små krabatene som rusler rundt på tredimensjonale klossestrukturer. Klarer du å føre dem sammen har du greid brettet.

Synes du historien høres i overkant søt og klissete ut, har du helt rett. «ilomilo» er gjennomsyret sukkersøtt, nesten så det blir for mye av det gode. Den naive fortellerstilen og den nusselige presentasjonen føles etter hvert litt påtrengende og falsk, spillet mangler rett og slett fortellergleden og sjarmen fra titler som «LittleBigPlanet». «ilomilo» prøver litt for hardt, rett og slett.

Men bak den sursøte overflaten skjuler det seg et artig spillkonsept. De to vennene befinner seg på tredimensjonale figurer bygd av kuber. De kan rusle rundt som de vil, men kan ikke hoppe eller klatre. Møter de et hull eller et hinder kan de komme vider ved å plukke med seg ulike spesialblokker. En flyttbar blokk kan lage en bro. En forlengelsesblokk blir til tre blokker når man legger den ned, og kan dermed lage en lengre bro, eller et tårn. Flyveblokken fungerer som en slags heis, og så videre. Man kan kun bære med seg en blokk om gangen, og dette medfører av og til litt sjonglering og planlegging.

Se traileren til «ilomilo» her:

En ekstra utfordring er at gravitasjonskreftene følger sine egne spesialregler i «ilomilo»-universet. På noen blokker kan man gå utenfor kanten, og rusle på siden av blokken. I praksis snur man gravitasjonen på hodet. Dette gjør at spillet får en ekstra dimensjon til utforskingen, ettersom brettene ikke har fastlåst opp- og ned-retning.

Begrenset

Dessverre gjør dette også spillet unødvendig forvirrende. Etter noen timers spilling slår det meg egentlig at «ilomilo» ikke er et spesielt utfordrende puzzle-spill. Det er ikke oppgavene som er krevende, utfordringen i «ilomilo» er å orientere seg. De relativt begrensede bevegelsene til de to hovedpersonene fører til at spillet mangler utfordring. Når jeg en sjelden gang stod fast på et brett skyldtes det aldri en vanskelig puzzle, det skyldtes rett og slett at jeg hadde gått meg vill rundt på kubene med en haug med gravitasjonsskifter. Løsningen når jeg stod fast var rett og slett bare å rusle systematisk rundt i kaoset til jeg fant et fornuftig sted å bygge en bro.

En positiv overraskelse i spillet er samarbeidsmodusen. Ettersom spillet har to hovedpersoner kan man selvsagt spille det med en venn, og da styrer man hver sin hovedperson. Dette medfører at man må vente mens kompisen styrer sin figur, men for å gjøre ventetiden kortere kan man styre en peker på skjermen som kan peke ut forslag til hvor vennen din bør gå. I tillegg kan man spille tromme og trompet mens man venter. Artig.

Selv om jeg synes den sukkersøte fasaden i «ilomilo» blir litt påtatt og falsk, har spillet sjarm nok til å holde på interessen min. «ilomilo» når ikke opp til de beste puzzle-spillene, til det er grunnkonseptet for begrenset, men det er en vellykket blanding av plattform- og puzzle.

Se flere bilder fra «ilomilo» på neste side!

«ilomilo» er utviklet av Southend Interactive og utgitt av Microsoft. Spillet er tilgjengelig på Xbox Live Arcade.