Det har vært en trend nå over flere år at “alle” jager den samme drømmen om å slippe et spill som skal leve “evig” og stjele all oppmerksomheten din over flere sesonger mens du jager det perfekte utstyret, skins eller farge på våpenet ditt.
De aller fleste som har prøvd har opplevd litt den samme skjebnen som de fleste såkalte “WoW-killer” spillene tidligere på 2000-tallet. WoW er fortsatt det online rollespillet som har størst spillerbase over tid.

Poenget mitt er det at, nå må utviklerne kanskje slutte å jage en trend som er populær det året du begynner å utvikle spillet ditt. Det er ingen garanti at man kaprer en allerede okkupert spillerbase fra det ledende spillet i sjangeren 3-6 år etterpå. (Concord, Suicide Squad m.f) Men likevel er det ingen ende i siktet.

Giftregn og storbyer under bakken

Det er år 2222 på planeten Amasia, og et giftig regn har tvunget menneskeheten, eller restene av den under bakken hvor de har etablert seg med byer for å overleve. Du må reise opp til overflaten etter materialer til å bygge gjenstander og oppgradere utstyret ditt og samle  AO krystaller som gir deg penger. Penger du bruker på å oppgradere utstyret og garasjen din.

Historien kommer i små drypp av logger du finner via utvalgte oppdrag, og presenteres litt som videosekvensene i Breath of The Wild. Bare at du også får rene lydlogger her. Det hele gjør at det blir litt for lite og utspredt til at jeg klarer å holde på interessen for historien over tid, dessverre. Det hjelper lite at den i utgangspunktet ikke er veldig dyp i tillegg til tynnspredt fortellermåte.

Games as a service, extraction shooter

Synduality er et spill jeg trodde ut fra den første traileren var et helt vanlig tredjepersons actionspill hvor du bruker en mech. Det er jo også det, men så er det også et games as a service- spill hvor du har et season pass som blir byttet ut rundt hver tredje måned, proppet fullt av kosmetiske drakter, nye opplåsbare deler til mechen din, kalt Cradlecoffin og andre ting som ingame valuta og våpen.

Det er ikke sånn at jeg misliker den typen spill, jeg har ganske mange timer på Fortnite, spilt en del runder Apex Legends og koste meg en god del med Exoprimal.
En fellesnevner mellom de nevnte er at de alle er spill som er gratis å spille.
Ja, det er muligheter for å kjøpe kosmetiske endringer som endrer hvordan din avatar ser ut, men dersom man spiller et slikt spill, 200+ timer i året og koster på seg 3-400kr i måneden så ser jeg ikke noe galt i det.

Synduality har også et sesongpass med opplåsbare gjenstander, rustning, klær og litt av spillets egen valuta som du kan la være å kjøpe da det er valgfritt. Det har gjennom min spilletid ikke vært en eneste gjenstand som jeg har blitt tvunget til å betale for. Det er områder på kartet som peker seg ut hvor det er muligheter til å finne det du leter etter, samtidig som du utfører andre oppdrag for å tjene penger.

Det som gnager litt for min del, spesifikt rettet mot Synduality, er når du som utvikler slipper et fullpris spill, samtidig presterer å sinke progresjonen med vilje for å overbevise deg som spiller at du “ bare trenger å betale litt for at det skal gå fortere”.

Det tok meg kanskje en time eller to før jeg fikk tak i de delene jeg trengte for å oppgradere første rom i den slitte garasjen min. Endelig tenkte jeg, da det ga meg muligheten til å utføre nye ting som crafting av ting jeg ellers måtte ha kjøpt i item shop.
Jeg trykket på bygg. Haken min sank ned et par hakk da første skjermbildet som kom opp var “tid for å bygge 10 sekunder”.
Jaja, tenkte jeg. Det er sikkert greit å sette inn en form for timeout for at du skal gjøre litt ting etterhvert. Men lite visste jeg at det bare økte veldig kraftig for hver ting jeg oppgraderte. Det tok ikke lang tid før de fleste oppgraderinger tok rundt 30 minutter å bygge ferdig, eller umiddelbart hvis jeg følte for å bruke omtrent alt jeg hadde klart å tjene i spillet eller om impulskontrollen svikter og visa-kortet lurer seg frem.

For det er jo ikke et games as a service spill, foruten muligheten til å kjøpe seg tidligere fremgang enten det er kosmetikk eller utstyr?

Shoot, loot, repeat

Det er ikke bare kritikk her, det er noen aspekter som er gode også.
Synduality er bygd opp med en oppdragsstruktur som går ut på at du har en begrenset mengde tid og vekt du får tilgang på under hvert oppdrag. Begge deler kan bli oppgradert når du får tilgang på bedre deler til din Cradlecoffin. Innhøsting av AO-krystaller bygger oppunder samme prinsipp. I starten får du tilgang på lavere kvalitet som igjen gir deg mindre penger for hver krystallklump. Oppgrader armen, og du raker inn større mengder penger per runde ut på overflaten.
Alt du kommer over av både biologiske skapninger, samt andre roboter på overflaten er fiendtlig innstilt så fort de får øye på deg. Du kan utstyre deg før hver utsending hvor du velger type våpen og mengde ammo du ønsker å ta med.

Dette blir en viktig prioritering før hver utflukt ut fra om du skal gjøre noen raske oppdrag ved å finne ting, eller om du har satt deg et mål for en del gjenstander du trenger å lete etter for oppgraderinger i garasjen. Kanskje skal du vurdere om det er lurt å ha med en rifle for å beskytte deg på avstand mot andre spillere? Eller er du en som liker å løpe opp i ansiktet med en hagle?

Synduality er et PvPvE spill, som vil si at det ikke er bare npc skapninger som kan drepe deg. Møter du en annen spiller i sin Cradlecoffin skal du være på vakt. De fleste jeg møtte var vennlig innstilt og svarte når jeg sendte en hilsen i deres retning, før vi splittet våre veier igjen. Men det er også spillere der ute som bare er ute etter å skape trøbbel.
Dersom du dør ute på overflaten, eller din Cradlecoffin svikter så din magus (Ai hjelper) må evakuere, så taper du alt du har sanket inn. Til og med våpen du har kjøpt og utstyrt deg med. Noe kan du forsikre, så du får igjen verdien for det, men lite hjelper det rett etter en intens runde hvor alt du har sanket inn gikk tapt.

For en som meg som har rundt 800 timer spilt i Rust, så gir dette et ekstra lag med spenning på toppen av opplevelsen i tillegg til gleden ved å utforske den utrolig fargerike overflaten til Amasia.

Pent+ varierende teksturkvalitet= Unreal Engine

Synduality er bygd i Unreal Engine 5 og ser for det meste utrolig pent ut. Det har en veldig levende verden takket være kreativt design og god fargebruk.
Jeg tok meg selv i å beundre hver nye avkrok jeg kom over fordi noen av omgivelsene i spillet er til tider så utrolig pene å se på.

Noe som gjør at du blir dratt veldig ut av innlevelsen når en av de store faktorene i spillets verden kommer inn. Regnvær.

Som nevnt innledningsvis er overflaten ubeboelig på grunn av et giftig regn som dreper mennesket om du befinner deg i det. Din Cradlecoffin har et skjold som beskytter deg mot regnværet en periode, men når det går tomt så går det på helsa løs og du må finne deg en heis for å komme deg tilbake under bakken dersom du også er tom for kit for å fylle på skjoldet.
Regnet kommer da selvfølgelig relativt ofte som et spillelement som tvinger deg til å søke ly under tak, eller prøve å rekke det du skal om du tror du har nok skjold.

Det kjipe rent mekanisk med regnet, er at hver gang det skjer så blir samtlige teksturer “flate” og bakken, overflaten og mer blir skikkelig gradert ned og spillet ser regelrett stygt ut.

Skytefølelsen er sånn midt på treet med veldig slapp følelse av våpnene i spillet, de mangler tyngden som man har kommet til å forvente nå.
Kontrollen ellers av Cradlecoffin er helt grei, det er litt som Anthem, bare du ikke kan kjøle deg ned i vann og du er tung og treg.

Konklusjon

Til å begynne med var jeg ganske positivt innstilt til tross for de samlede inntrykkene jeg kommer med her.

Jeg synes at Synduality er et helt ålreit spill, det er fortsatt ikke et dårlig spill. Det er gøy å oppgradere garasjen så du får tilgang til nye mekanikker og oppgraderinger til mechen din, samt nye klær og tilpasninger til din Magius.
Du får servert en fargerik verden som på sitt peneste er en fryd å se på, samt en spennende gameplay loop som holder deg skjerpet med frykten for å miste lootet ditt når som helst til å holde deg på vakt helt til du er trygg i basen.
Det er bare rammeverket som trekker ned og gjør at helhetsinntrykket blir litt over midt på treet.