Taktikktesten er en ny serie her på spill.no hvor vi skal teste klassike taktikker med kampmotoren til Football Manager 2019. Som vi skrev i vår anmeldelse av spillet så er taktikkdelen sterkere enn noensinne. Derfor skal vi sjekke om vi klarer å gjenskape virkelige suksesser.

Hver taktikk skal testes med ett av lagene som hadde suksess med den, i tillegg til Bournemouth. Etter at taktikken er laget drar vi på ferie og lar assistenten styre til sesongslutt. I tillegg slår vi av overganger i det første overgangsvinduet.

Vi starter med den italienske spesialiteten; Catenaccio

Bakgrunn

Catenaccio er ikke så mye en tallkombinasjon som det er en stil. En stil som går ut på å hindre motstanderne å score. Hvor stilen har sitt utspring strides de lærde, men det er ingen tvil om at Helenio Herrera var mannen som hadde størst suksess. Vi tar utgangspunkt i hans Grande Inter som vant tre seriemesterskap og to europacuper i løpet av fire år på 60-tallet.

Taktikken

Å si at Herreras catenaccio går ut på å hindre motstanderne å score er en kraftig forenkling. Den går ut på å absorbere motstandernes press, vinne ballen og sette i gang hurtige kontringer. Herrera selv har sagt at man skal bruke maks tre pasninger og alle skal gå i lengderetningen. Pasninger sidelengs er strengt forbudt. Høres det ut som en trener vi kjenner godt til?

Formasjonen kan minne litt om en defensiv utgave av de siste årenes moteformasjon; 3-4-3. De fem bak består av en libero som ligger bak de to stopperne og rydder opp. Backene er noe av det viktigste i taktikken. Spesielt venstrebacken. I Grande Inter var det den omskolerte angrepsspilleren Facchetti som tok denne plassen og var et enormt angrepsvåpen. Jair på den andre siden var egentlig en ving, men likte å ligge dypt i banen, så vi setter han opp som vingback.

Sentralt har vi to dyptliggende midtbanespillere. Den ene er en typisk ballvinner, som vinner ball og dytter den videre til playmakeren han har som makker. I angrep hadde Corso utgangsposisjon ute til venstre og trakk inn i midten. Sentralt stilte man med to spisser, hvor en hadde utgangsposisjon litt lavere i banen.

Nå var jo Herrera en karakter og en stor motivator, i tillegg har det alltid ligget en sky av beskyldning om både doping og kampfiksing rundt suksessen.7

Resultatet

Ja, hva skal man si? Det gikk vel ikke helt som forventa, med sparken i Inter mot slutten av januar. Da lå vi på 8. plass i serien, og hadde røket ut av Champions League med en sisteplass. Ikke imponerende av et lag som var tippet på andreplass i Serie A før sesongen.  

Vi kom skeivt med uavgjort mot SPAL og tap mot Udinese. Deretter ble det tre seire og en uavgjort (mot Real Madrid) på fire kamper, fulgt opp av fire strake tap. Så en jevn, god form var umulig å finne.

Noe av det mest overraskende var antall mål, både scoret og ikke minst sluppet inn. Da vi fikk sparken hadde laget sluppet inn 1,5 mål per kamp.

Hvis vi ser på hvordan det gikk i Bournemouth, fikk vi også sparken. Nesten på samme tidspunkt som i Inter, etter seks strake tap og 11 kamper uten seier. Likevel føles det litt urettferdig å få sparken i et lag som var tippet på 15. plass før sesongen, når man ligger på 16. plass.

Også i Bournemouth kunne sesongen ha starta bedre. Å tape 7-1 i første serierunde er sjeldent ideelt. Sesongen fortsetter med varierende resultater og spesielt mot topplagene får vi juling. Bortsett fra mot Arsenal, som ble slått 2-0. Et av sesongens mest absurde resultater er likevel 5-0 tapet i ligacupen mot Lincoln.

I Bournemouth slapp vi inn 2,3 mål per kamp, mens vi scoret like under ett mål per kamp.

Det største problemet med taktikken er at man slipper til ekstremt mange skudd mot mål. De fleste er langskudd, men fyrer man av nok ganger vil til slutt noe gå inn. Man slipper også til mye på kantene, noe som i utgangspunktet ikke skal være noe stort problem når man pakker eget felt med folk. Dette er imidlertid ikke noe kampmotoren til FM ser ut til å ta noe særlig hensyn til.

Det lave presset som catenaccio legger opp til er heller ikke noe som fungerer i årets kampmotor, som har forelska seg i gegenpress.

Det som fungerer med taktikken er at man så godt som aldri slipper motstanderne til klare sjanser. De kampene vi har vunnet har kommet som følge av at laget tvinger motstanderne til langskudd, mens vi kontrer oss til store sjanser.

Catenaccio er nok en taktikk som kan fungere på FM19, men den krever nok noen veldig spesifikke spillertyper. Samtidig som du må bruke tid på å småjustere. Spesielt presshøyden og forsvarslinja er nok viktig. Mulig at vi kommer tilbake til Catenaccio på et senere tidspunkt, men akkurat nå kan vi konkludere med at dette var et mislykket eksperiment. Vi satser på bedre lykke neste gang.

Statistikk

Inter
Kamper: 28
Vunnet: 9
Uavgjort: 6
Tap: 13
Mål: 32
Mål imot: 42
Seiersprosent: 32

Bournemouth
Kamper: 29
Vunnet: 8
Uavgjort: 2
Tap: 19
Mål: 28
Mål imot: 66
Seiersprosent: 27