Det er ingen snau påstand jeg velger å starte denne anmeldelsen med. Jeg mener Team Sonic  Racing er et bedre spill enn Mario Kart. Dette begrunnes hovedsaklig med spillets innhold, som består av vesentlig mer enn Mario Karts x antall Grand Prix som bare skal spilles i tur og orden.

Team Sonic Racing er en form for oppfølger til Sonic & Sega All Star Racing Transformed, og ikke bare er tittelen på spillet blitt vesentlige smidigere, men spillet introduserer noen nye mekanikker jeg personlig ikke kan huske å ha sett maken til i noen tidligere karting-spill.

I Transformed handlet det om at bilene kunne forvandle seg til fly og båter, samtidig som banene kunne endres i mellom rundene, men i Team Sonic Racing handler det naturligvis om å spille på lag.

For det meste er Sonic Racing og Mario Kart ganske likt. Du kjører bil mot opptil tolv motstandere, plukker opp våpen for å ødelegge for dem, så ender det med at du og kompisene dine er ikke lenger på talefot på slutten av spillkvelden. Men i Sonic Team Racing er det ikke nok at du alene tar en pallplass, fordi poengene dine legges sammen med spillerne på laget ditt. Dere må alle tre gjøre det bra nok for å vinne. Selv om du vinner førsteplass, kan det hende et annet lag har en høyere sammenlagt score enn ditt lag.

TEAM SONIC: Her ser vi Sonic og Tails på 1. og 2. plass, med Knuckles på 5. Likevel leder de sammenlagt med Team Rose på en sammenlagt 2. plass.

Som et lag får man også noen fordeler som det blir essensielt å dra nytte av etterhvert. For det første kan laget lade opp en form for super boost ved å gjøre forskjellige laghandlinger.

Laghandlinger

Det er hovedsaklig tre forskjellige laghandlinger. Den som ligger lengst foran på laget etterlater seg en gul stripe i veibanen. De to andre spillerne kan legge seg etter den gule stripa for å få litt ekstra fart, og vil kunne oppnå en ekstra boost i det man forlater feltet etter en kort stund. Da generer du energi til super boost. Hvis en lagspiller har blitt truffet av et angrep kan du suse forbi så tett som mulig, for å ta lagkameraten din med deg i dragsuget. Dette vil gi den rammede spilleren få en øyeblikkelig boost som får deg opp igjen i toppfart med en gang.

UTFORDRING: Her må du klare en score på 1000 for å få to stjerner på banen. Det gjør du ved å samle ringer før tiden går ut.

Den siste laghandlingen lar deg sende dine våpen til lagspillerne. Dette kan du gjøre når som helst så lenge du har et våpen. Våpnene som blir tatt imot fra en annen spiller vil nesten alltid være forbedrede utgaver. Hvis du selv plukker opp et våpen, og får en rakett, så får du kun den ene raketten, men hvis du får tilsendt våpen fra en lagspiller, kan det hende du får tre raketter på rappen. Det er også mulig å få tilsendt noen unike våpen du ikke kan plukke rett opp fra veien.

Våpnene føles dessverre litt mangelfulle ut, og selv etter å ha spilt ferdig nesten hele kampanjen, blir jeg fremdeles en gang i blant litt usikker på hva slags våpen jeg egentlig har fått før jeg benytter det. Alle våpnene er representert med Wisps, små romvesener fra Sonic-universet som ble introdusert i Sonic Colors. Wisps har forskjellige farger som utgjør de forskjellige våpnene, så du må rett og slett lære hvilken farge som gir deg hva. Her kunne det gjerne vært en bedre visuell presentasjon av våpen. 

Kampanjemodus

Det er her Team Sonic Racing regelrett briljerer over Mario Kart, fordi spillet har en kampanjemodus, med historie og forskjellige utfordringer for å gi litt variasjon til den klassiske kjøringen.

Du går igjennom kampanjen på et litt typisk verdenskart, der du er nødt til å samle nok stjerner på hver bane for å kunne gå videre. Stjernene får man ved å bestå små oppdrag på hver bane. Disse består blant annet av å komme på første plass, samle nok ringer, eller komme i mål med hele laget ditt fremdeles i live.

Historien er helt frivillig å følge med på, for på verdenskartet kan du selv velge om du vil hoppe rett inn i banen, eller om du ønsker å høre dialoger før og etter banen. 

KAMPANJEMODUS: Her er kartet for første kapittel i kampanjen. Du må greie utfordringer på flere baner for å få stjerner nok til å kunne komme videre.

Her er det ingen stilige filmsekvenser eller lignende, da historien blir presentert av enkle stillbilder av figurene mens de snakker sammen. Alle figurene blir samlet av en figur som ønsker å samle de beste racerne i universet, som trenger de til forskning. Figurene som dukker opp og blir spillbare består stort sett av favoritter som Amy, Shadow, Blaze, Metal Sonic og ikke minst Big the Cat.

Det er tilsammen 15 spillbare figurer, delt inn i tre kategorier: Fart, teknisk og styrke. Fartsfigurene har størst fart, de tekniske kan svinge sterkere, og styrkefigurene tåler mest juling. Styrkefigurene kan i tillegg kjøre igjennom visse hindere som skjermer for snarveier uten å slakke ned eller trenge våpen til å knuse de, og teknikkfigurene kan kjøre på dårlig underlag uten å miste fart. Dette gir disse figurene en fordel over fartsfigurene, da de ikke har form for slike evner. Det føles noe ubalansert ut, og føles ut som en litt uferdig idé at ikke alle har hver sin evne. Kanskje er ideen at toppfarten skal regulere dette, men jeg opplever det ikke slik.

PIMP MY HEDGEHOG: Du kan åpne opp de forskjellige bildelene til alle figurene.

Det er ganske mye å åpne opp i spillet, men ikke nok som er spesielt interessant i lengden. Du kan åpne bildeler, og hver eneste figur har 21 forskjellige deler. 14 deler til karosseri, og sju forskjellige dekk. Bilen kan også farges, men kun med pre-sets. Hver bil kan bare ha fire forskjellige farger om gangen, men det gir mer enn nok til å gjøre bilen din noe mer personlig. Bildelene du bruker vil ha noen påvirkning på toppfart og akselerasjon osv.

Bildelene og fargene åpnes ved tilfeldighet. Når du kjører får du mynter, og du myntene brukes ti og ti om gangen for å åpne opp en tilfeldig bildel. Jeg opplever at det er vesentlig større sannsynlighet å åpne opp bildeler til de figurene jeg faktisk har brukt mest, og det syntes jeg var ganske så hyggelig. Jeg opplevde å få kanskje åtte deler til Sonic, og en eller to til de andre jeg ikke hadde brukt.

Annet enn dette er det ikke mye å åpne opp, da du har tilgang til alle figurene umiddelbart utenfor kampanjen. Det eneste du må spille kampanjen for å åpne opp er de tre siste banene i spillet.

Konklusjonen

Team Sonic Racing er et utrolig deilig alternativ hvis du ønsker et spill med lokal multiplayer som er enkelt å plukke opp og bruke noen timer på. Samarbeidsfunksjonene gjør at man må spille og tenke veldig annerledes fra andre racing-spill, og fartsfølelsen er til å ta å føle på. Kampanjen er innholdsrik, med haugevis av morsomme utfordringer, og historien er ok, men kanskje litt kjedelig presentert. For de som ikke er interessert i noen historie kan de bare skippe den helt.

Derimot er det litt irriterende at man må huske hva de forskjellige våpnene er, da det er nok å følge med på fra før. Jeg foretrekker også når det er litt hemmeligheter å åpne opp, og kanskje det er det, men når alle figurene er åpnet fra start, var det ingen overraskelser i hvem som ville dukke opp i historien. Tre ekstra baner føles heller ikke stort, når jeg igjen vet at det ikke er flere enn de tre.

Spillet selges ikke engang for fullpris. Hos de fleste forhandlere koster spillet 349-399kr på alle versjoner, noe jeg ikke visste før jeg var nesten ferdig med anmeldelsen. Her får du altså veldig mye spill for pengene, som nesten er verdt en ekstra halvstjerne i seg selv, men jeg har anmeldt spillet som et fullverdig spill, og poengsummen på fire stjerner står fremdeles.

En siste kuriositet jeg bet meg fort merke til var at flere av sangene i spillet er remixer av sanger fra kultklassikeren Sonic R, og det er absolutt ingen tvil med Team Sonic Racing: I CAN FEEL THE SUNSHINE!