Forestill deg et dunkelt rom i en by hvor det alltid regner, lukten av sigaretter oser gjennom kontorene og saksofonen, som åpenbart er protagonisten av lydsporet, samspiller glatt med lette trommer og piano. Året er 1956. Ditt navn er Esther Katz, en jurist med en brennende lidenskap for rettferdighet. Du har påtatt deg en jobb under selveste Fritz Bauer, en kontroversiell figur i rettssystemet, som har som hovedmål å bringe tidligere Nazier til retten for tiltale. 

The Darkest Files er et spill utviklet og publisert av Paintbucket Games, kjent for tidligere titler som Through the Darkest of Times og det tredje spillet i Beholder-serien. En kjapp titt på deres diskografi avslører en tydelig rød tråd av kritikk mot totalitære regimer og sosial kontroll. Studioets hjemmeside åpnes med setningen «Games that matter» i fokus, og dette defineres i spillene som utgis. The Darkest Files, som yngst i søskenflokken, takler et nytt perspektiv i en tematikk Paintbucket tidligere har kommentert på, Tyskland post-andre verdenskrig. 

Fritz Bauer er basert på den virkelige tyske juristen og statsadvokaten, som spilte en sentral rolle i etterkrigstidens rettsforfølgelser av tidligere nazister. Bauer var en kontroversiell figur i Tyskland på 1950-tallet, kjent for sin målbevisste innsats for å få krigsforbrytere stilt for retten. I The Darkest Files får du jobbe under hans ledelse i den tyske delstaten Hessen, hvor du skal være med på å avdekke skjulte sannheter fra krigens mørke side. Et arbeid målrettet mot å sikte og straffe tidligere nazister, kommer naturligvis til å skape liv og røre både for en selv og assosierte kolleger.

Spillet kaster deg umiddelbart inn i spenningen av første akt. Mange av sakene og karakterene er basert på virkelige historier, noe som forsterker den dystre stemningen. Den første saken omhandler en potensiell ulovlig henrettelse av en uskyldig sivil. Din oppgave innebærer å dypdykke i arkivet etter utleverende spor blant dokumentene, intervjue vitner og pårørende i saken og til slutt konkludere frem en realistisk tidslinje for handlingene utført. I løpet av kort tid skal du ha samlet nok bevis og skuddsikre forklaringer, og ta saken videre til retten.

Jeg skal ikke legge skjul på at dette innebærer en god del lesing og iverksetting av hukommelsen. Plutselig gjenkjenner du et navn eller serienummer du har sett før. Eller plutselig rakner hele teorien din fordi du kommer over dokumentasjon som motbeviser det du allerede var bombesikker på. Om du foretrekker å legge fra deg mønstergjenkjenning og kritisk tenkning når du slår på pc-en, er ikke dette spillet for deg. Det er ingenting galt i å ville slappe av når man spiller, men personlig har jeg en guilty pleasure for spill som får meg til å tenke så hardt at krona mi damper. Den mentale gymnastikken jeg gjennomførte under gjennomspillingen var fullstendig utmattende, men jeg hadde gjort det igjen på et blunk.

Stilen spillet pryder seg i er også utrolig karakteristisk. Verden er satt i tegneserie-lignende omgivelser med sterke Pop art-preg. Stilen samhandler godt med detektiv-følelsen spillet prøver å etterligne, men er samtidig med på å ufarliggjøre de brutale handlingene som diskuteres og dermed gjør det lettere å ta inn over seg. Jeg følte meg aldri overveldet av hvor morbid realiteten av disse kriminelle handlingene var, selv om vissheten om at dette har skjedd på ordentlig var en ekkel oppvekker etter rettssaken. Den eneste ulempen jeg opplevde, er at å begrense seg til å kun bruke noen få farger, i dette tilfellet svart/hvitt eller blå/gul, kan noen ganger gjøre settinger flate og mindre distinkte. I et spill hvor dialog mellom karakterer spiller en så stor rolle, burde det være et kraftigere skille mellom individ og bakgrunn.

Settingen opererer på et semi-open world nivå. Du er fri til å bevege deg rundt i kontorlandskapet, konversere med kolleger og utforske arkivene og andre kriker og kroker du syns er interessante. I gjenfortellingene av hendelsene oppmuntres det også til utforsking for å høyne sin egen etterforsknings-score. Samtidig som dette styrker innlevelsen min i Esther Katz, minsker det også stresset om å få med seg alt nøyaktig når det fortelles. 

Paintbucket har forsikret seg at tilgjengeligheten er tilstedeværende, både i tempo og kontroller. Jeg må innrømme meg imponert og overrasket da jeg åpnet spillet og ble møtt med såpass inklusive innstillinger. Det er ikke en ting jeg ser ofte, noe som belyser en ganske stor mangel i spillverdenen. Innstillinger som kunne tilpasses til om du bare har en arm, er fargeblind eller annet, er de altså forberedt med. Man skulle tro at dette var en industri-standard, men studioet skal krediteres for å frembringe disse mulighetene. Stjerne i boka! 

Dette er et vakkert spill som jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg er glad i detektiv-spill og jeg elsker å lete etter detaljer i et hav av informasjon. Liker du det analytiske i Sherlock Holmes-spillene men ønsker mer kontroll, forelsket deg i LA Noire, eller holder Ace Attorney ekstra i kikkerten, er jeg sikker på at dette spillet vil falle i god smak. Det er et tungt ansvar å takle ekte saker med en så sårbar tone, men slik Paintbucket Games har pakket det inn, blir hele opplevelsen utrolig engasjerende. Etter å bare ha spilt en sak, rister jeg med forventning til neste kapittel og kommer til å suse gjennom det resterende The Darkest Files har å tilby.