Norsk spillbransje er som oftest ikke så veldig interessant å følge med på skal jeg være helt ærlig. Det beror mye på at jeg ofte er utenfor målgruppen til de fleste spill som utgis, da de ofte er rettet mot et yngre publikum.

Men innimellom så er det noen som treffer, Ozan Drøsdal og studioet hans, Perfectly Paranormal har klart det gang på gang for meg. Jeg har kost meg både med Manual Samuel og Helheim Hassle, så det var med store forventninger jeg satte meg ned for å spille deres nyeste spill, The Holy Gosh Darn.

Du inntar rollen som Cassiel, en engel i himmelen, som møter på selveste døden selv, Azrael like etter at himmelriket sprenges i fillebiter, bokstavelig talt. 

Azrael gir deg en amulett som gir deg muligheten til å gå frem og tilbake i tid så du kan forhindre at himmelen som nevnt, “går til helvete”. Mye på grunn av at han er delvis skyldig i hvorfor det skjer og en mystisk artefakt kalt The Holy Gosh Darn, eller Den Hellige Fy Flate på godt norsk, spiller en stor rolle i å forhindre katastrofen.

The Holy Gosh Darn er et narrativt eventyrspill i samme gate som moderne pek og klikk spill, som Monkey Island fra 2022. Det er masse dialog i spillet som heldigvis er fremført via stemmeskuespill, og den treffer ganske ofte på humoren.

En ting jeg skulle ønske spillet tilbød dog, er muligheten til å se en «logg» av dialog som er sagt, for å gjøre ting lettere å huske i tillegg til oppdragsloggen. Humoren får som sagt meg ofte til å humre og innimellom le høyt, det er så mye “dumt” men det treffer meg.

Det er ikke en selvfølge at humor treffer, men Tirsdags-trilogien til Perfectly Paranormal står veldig høyt for meg personlig når jeg skal snakke om spill produsert av norske studioer.

Rent spillmekanisk beveger du Cassiel rundt i himmelen, Helheim og på Jorda for å finne ut av hemmeligheten bak artefakten du er på jakt etter. Du kommer i dialog med all slags rare og morsomme figurer som hver og en har sitt særpreg. Det er dette som er kjernen i spillet, dialogen.

I starten kan du overhøre en dialog mellom en mann i et vindu snakke med en utenfor boligblokken om hvor teit det er at jorden allerede hadde en app for å møte single med en flammelogo på, det hadde jo tross alt vært en perfekt logo for en demonfinner-app, må du jo skjønne?

Det er så helskrudd at noen ganger ser jeg for meg at hele teamet har hatt maraton med hele Monty Python’s The Flying Circus som inspirasjonskilde for det er en minst like gøy og treffende dialog å finne her.

Oppgavene du løser i The Holy Gosh Darn går ut på at du velger riktig dialog for å få ny informasjon som du tar med deg videre både frem og tilbake i tid.

Det blir mye reising frem og tilbake i tid.

Noen steder du kommer til etter du har sanket ny informasjon, kan være butikken til Brokk og Sindre i Helheim som først åpner klokken 16, kun 2 timer før himmelen sprenges og andre personer som kanskje har sovnet eller gått til andre steder lenge før det. Her må du altså være fleksibel og utnytte tiden godt.

Samme gjelder gjenstander du plukker opp på reisen som blir viktige for fremgangen. Disse kan du bare lagre én om gangen av når du spoler tiden tilbake for at du skal slippe å bruke tid på å hente inn den ene tingen på nytt før du kan gå videre.

Til tider kunne jeg møte veggen og stange litt før jeg endelig fant ut hvordan jeg skulle komme meg videre fordi jeg opplevde det som at spillet ikke var flink nok til å gi meg informasjonen jeg trengte for fremgangen. Men når det først løsnet de få gangene det skjedde gikk det som regel veldig greit.
Ellers kan enkelte plattform-elementer være litt “tunggrodde” i følelsen når du styrer Cassiel.
Det er ikke et spesielt vanskelig spill, men det krever at du tenker selv for å finne den best mulige “stien” gjennom for å utnytte tiden så godt som du kan.

Underveis i spillet finner du oppgraderinger til amuletten som Sindre og Brokk kan fikse for deg. Disse gir deg fordeler som flere gjenstander som kan lagres i tidssløyfene og mer. For den som ønsker å klare 100% av spillets innhold er dette veldig til hjelp også i jakten på raskest mulig vei gjennom tidssløyfen.

Den særegne stilen som hele trilogien har gått for har også sin egen sjarm, det er noe helt eget med den som både er stygt og pent på samme tid, og som passer perfekt inn med humoren.

Jeg føler at Ozan og teamet har jobbet med en overflod av kreativt overskudd med The Holy Gosh Darn, for det bobler over av skaperglede.Ting som en dialog logg og punkter i spillet hvor jeg følte meg litt fortapt er såpass små ting å pirke på, men som jeg føler er verdt å nevne.

Det er uansett et meget godt spill og en verdig avslutning på trilogien til Perfectly Paranormal og jeg ser frem til hva neste spill fra dem vil være.