Denne spalten vil ta for seg spill som er kanskje ikke de som blir nevnt først når man nevner tidenes beste spill, men som vi mener fortjener å bli opplest og vedtatt som en av de beste. I første del tok vi for oss spillet Assassins Creed II, før Redaktør Tommy tok for seg Saints Row 2.

I forrige del av denne serien tok redaktør Tommy for seg Saints Row 2, et spill han erklærer som selve definisjonen på hva et sandkasse spill kan være. Ærede jury. Jeg presenterer for dere i dag spillet som våger å stille spørsmålet: “Hva om sandkassespillene i Grand Theft Auto serien faktisk var gøy å spille?”

Hvis vi i det hele tatt skal snakke om hva Sleeping Dogs er så må vi først begynne med hva det egentlig skulle bli. Før det fikk navnet oh utgiveren spillet skulle ende opp med, var spillet nemlig planlagt som neste inkarnasjon av True Crime serien til Activision.

I slutten av 2007 tok Activision kontakt med det den gang nyoppstartede, men nå nedlagte, kanadiske studioet United Front Games for å tilby dem muligheten til å utvikle et nytt åpen-verden spill. UFG, som bare bestod av ti ansatte på dette tidspunktet, skulle motta finansieringen til å kunne manne opp til rundt 180 personer for å utvikle spillet som fikk arbeidstittelen “Black Lotus”.

Omtrent et år inn i utviklingen foreslo utgiveren at Black Lotus skulle være innlemmes i den allerede etablerte, men sålangt underpresterende, True Crime serien til Activision, en serie ment for å kunne utfordre sjangerbautaen til Rockstar og Take2, Grand Theft Auto. Sjefene hos Activision håpte at Black Lotus var det som skulle til for å løfte True Crime til et nivå hvor den ble konkurranse dyktig i en svært populær sjanger.

Spillet ble først presentert for publikum som True Crime: Hong Kong i november 2009, men bare snaue halvannet år senere ble det annonsert at Activision hadde lagt ned utviklingen av spillet. Selskapet sa i en pressemelding at utviklingen ble stanset på grunn av problemer med spillets kvalitet, og at videre finansiering av prosjektet ikke ville bidra til at spillet skulle nå deres salgsforventninger selv basert på utgiverens mest optimistiske projeksjoner.

Oppsummert for oss vanlige dødelige: Investorenee mente at True Crime: Hong Kong ikke lenger hadde potensialet til å være en like stor suksess som Grand Theft Auto eller Red Dead Redemption, og hvis man ikke kan være best, hvorfor i det hele tatt gidde å prøve.

United Front endte opp med å måtte si opp 120 ansatte, og studioets fremtid var høyst dubiøs frem til Square Enix i august samme år kom på banen og sikret seg rettighetene til å gi ut spille. ikke som en del av Activision sin True Crime serie, men som en helt ny tittel som skulle få navnet Sleeping Dogs. Spillet ble lansert nesten på dagen ett år etter at utgiveren hadde berget studioet fra nedleggelse, og mottok stortsett positiv omtale fra pressen.

I Sleeping Dogs spiller man som undercover politimannen Wei Shen som har infiltrert den kinesiske triaden i Hong Kong ved hjelp av sin intetanende og noe godtroende barndoms-kompis Jackie Ma. Det som følger er, etter min mening, en av de beste fortalte historiene jeg har sett innen sjangeren. Ja, til og med en av de bedre jeg har sett fra spillmediet.

Rollelisten er fullspekket med asiatisk-amerikanske skuespillere vi kjenner fra film og TV. I hovedrollen som Wei Shen finner vi Will Yun Lee, kjent fra filmer som Die Another Day, The Wolverine og som den originale Takeshi Kovacs i både den første og andre sesongen av den pågående Netflix serien Altered Carbon. Også på listen er karakterskuespilleren James Hong (Big Trouble in Little China, Kung Fu Panda, flere gjesteroller i MacGyver), Tzi Ma (24, The Man in the High Castle, Rush Hour) Lucy Liu (Kill Bill, Payback, Charlie’s Angels) og Robin Shou (Mortal Kombat, Dead or Alive, Death Race) bare for å nevne noen.

Spillet vinner flere av poengene sine hos meg på sin gjennomførte autentisitet og originalitet. Sleeping Dogs er et spill som vet hva det vil være og gjennomfører det med stort hell.

Hong Kong i spillet er langt i fra en 1:1 gjenskapelse av byen, slik mange andre spill går for når vi snakker om autentisitet, men i likhet med Kamurocho fra Sega sin Yakuza serie fanger Sleeping Dogs selve sjelen av Hong Kong gjennom det visuelle inntrykket spillet leverer, noe jeg personlig setter langt høyere enn realistisk gjengivelse. Karakterene føles ut som om de hører hjemme i verdenen hvor ikke alt er svart-hvitt, hvor lojalitet til de man føler man hører til hos ofte står høyere enn hva som fra et juridisk standpunkt er rett eller galt. Sleeping Dogs lot meg bry meg om Wei, Jackie og de andre medlemmene av Water Street avsnittet av Sun On Yee triaden, og det satte seg i hukommelsen langt mer enn den raskt aldrende satiren Rockstar vanligvis ser seg fornøyd med å levere har gjort i senere tid.

Kampsystemet, et aspekt som dessverre alt for ofte blir nedprioritert i denne typen spill, er intuitivt og gøy på sin helt egen måte, satt sammen av kombinasjons-basert hånd til hånd kamp, hvor man sto fritt til å bruke omgivelsene for det de var verdt, og John Woo inspirert tredjepersons skytespill action. Hele spillet er en hyllest til Hong Kong action filmer som Infernal Affairs, Hard Boiled og Police Story og leverer så til de grader på det premisset, og filosofien rundt det å lage et slikt spill har tydelig vært tilstede helt fra starten av slik at den har fått trekke inn i selve kjernen av spillets design.

Hvorfor ta den lange veien med å stoppe bilen man kjører, gå ut av den, stoppe neste bil for så å kapre den, bare fordi det er det realistiske, når man heller kan åpne døra i fart og hoppe over på taket til en annen bil når man trenger enn oppgradering?

Det er bare noen av mange ting Sleeping Dogs gjorde bedre enn sine sjangerbrødre som i en rettferdig verden hadde gitt det oppmerksomheten det så desperat behøvde. Spillet ble som nevnt godt mottatt og solgte forholdsvis greit nok til å være et uprøvd konsept fra et uprøvd studio, men til syvende og sist var ikke 1,5 millioner solgte eksemplarer godt nok for utgiver Square Enix, som i senere tid har innrømmet at de hadde urettferdig høye forventninger til spillet.

Mitt største problem med åpen-verden sjangeren om dagen er at den ofrer moro for å fremstå som realistisk. Etter 30 timer med å prøve å finne moroa i Red Dead Redemption 2 gikk jeg rett tilbake til GameStop og byttet det inn. Ikke fordi RDR2 er et dårlig laget spill på noen som helst måte, men for meg har Rockstar glemt det United Front Games forstod når de laget Sleeping Dogs for snart åtte år siden. Realisme betyr ikke automatisk at spillet ditt er gøy å spille, og Sleeping Dogs er ingenting om ikke dritgøy å spille.