Det første Assassins Creed spillet på 3 år tar et steg godt tilbake til god gammel Assassins Creed mens det fortsatt beholder endel av det vi har fått av de store open world titlene. Resultatet er et utrolig gøy spill. 

Jeg har en elsk hat forhold til Assassins Creed, men om jeg hater at jeg elsker det eller elsker at jeg hater det er verre å definere. Men jeg har spilt hvert eneste spill og etter monsteret som er Valhalla var jeg nysgjerrig på hvordan de skulle ta det videre. Så når Ubisoft avslørte at Mirage kom til å være på samme størrelse som Assassins Creed II var jeg veldig spent på å se resultatet. 

Vi er i Bagdhad, ca ti år før hendelsene i Valhalla. Hovedkarakteren her er Basim, Assassinen fra Valhalla som en yngre mann satt i storhetstiden til Islam. Historie elskeren i meg syns det er en fantastisk artig setting og det har vært en av grunnene til at jeg har elsket Assassins Creed så mye se de forskjellige tidsepokene komme til live. 

Alle som har spilt Valhalla kjenner Basims historie ganske godt og vet at han er interessant, og litt drittsekk. Og med Mirage får vi endel bakgrunnshistorie om han som ung mann og han markerer seg sammen med Ezio og Kassandra som ACs mest interessante hovedkarakterer. Han er en ung lommetyv med talent for det og det å stjele ting fra andre er en sentral del av Mirage, der kan man samle forskjellige tokens som kan brukes til å hyre noen vakter, eller musikere som kan distrahere vakter. Artige gameplay elementer som er med på å skape en ny opplevelse. 

 Basims Mentor Roshan spilles av legendariske Shohreh Agdhashloo og den røspete stemmen kjenner man igjen hvor som helst og hun er spillets store stjerne. Historien gir ikke mye om du allerede har spilt Valhalla men Basim plages av mareritt om et liv han ikke husker, og prøver å finne ut av hva marerittene sine betyr.(Som spiller inn på hans reinkarnasjon som Loke som vi så i Valhalla, spillet er 3 år gammelt spoiler embargo er over).

Bagdhad er en fantastisk by og kommer virkelig til live i Mirage og parkoursystemet er bedre enn det har vært noensinne. Kartet her er ca på størrelse med Firenze i Assassins Creed II og det å springe rundt på hustak og gjemme seg fra vakter og henrette Order of the Ancients medlemmer føles naturlig.

Ubisoft har alltid hatt et godt øye for detaljer i disse spillene og i Mirage har de nok overgått seg selv. Her har vi islamistisk sang og musikk. Vi har arabisk dub, for første gang i Assassins Creed historie. Følelsen av å spille Assassins Creed satt i Bagdhad, på arabisk gjør hele greiene mye mer morsomt. Slike små detaljer for å få alle til å føle seg mer velkomne er gode ting. Mirage er en hyllest til at Assassins Creed er 15 år, og Ubisoft har beskrevet det som en reimagining av Assassins Creed 1. 

For første gang i Assassins Creed er det ikke en modern day sekvens og Animus er ikke til stedet i spillet noe som føltes litt rart. Men det kan ha noe med tilknyttingen til Valhalla. 

Man merker at Mirage var planlagt som Valhalla DLC for mye av kampsystemet til Valhalla er fortsatt her. Basim beveger seg på samme måte som karakterene i Valhalla gjør, og spillet oppmuntrer deg ikke til å slåss slik som Valhalla gjorde. Prøver du på det så kommer du til å dø, mye. Spillet tar et steg tilbake til Assassins Creed før Origins hvor de oppmuntrer til å heller bruke stealth og snike seg rundt. 

Mirage beholder RPG gear og skills tre fra de tre open world spillene og det liker jeg godt at de har tatt vare på. De beholder de beste elementene Origins Odyssey og Valhalla introduserte, satt i et old school Assassins Creed og det fungerer veldig godt.

Asssassin Creed Mirage er en flott hyllest til en fascinerende spillserie. Det tar de beste fra Origins Odyssey og Valhalla og setter det inn i et mindre Assassins Creed, og det trengtes. Jeg har stor kost meg med de forrige spillene men Valhalla er gigantisk, alt for stort. Spørsmålet er. Trenger man å spille Assassins Creed Valhalla for å forstå Mirage? Ja, det hjelper på. Jeg håper Ubisoft tar og ser at fansen vil ha begge, og lager flere sånne små spill, men også open world titler. Kanskje annenhver? Mirage har vært verdt ventetiden og det er lenge siden jeg har kost meg så mye med et Ubisoft spill så mye som jeg har med Mirage.