«Unique Selling Point», forkortet UPS, er et uttrykk markedsføringsfolk elsker å bruke om spill. Et UPS er et unikt salgsargument, noe spillet gjør bedre eller annerledes enn konkurrentene. Noe unikt for spillet. Og «Driver: San Francisco» satser alle pengene sine på et unikt UPS.

Møt Tanner

Er du gammel grinebiter som oss i redaksjonen, har du kanskje gode minner om John Tanner. Vi møtte han for første gang for elleve år siden, i suksesspillet «Driver». Siden den gang har det gått nedover med Tanner, og bunnen ble egentlig nådd med kalkunen «Driv3r» i 2004, som ble slaktet av kritikere og spillere. Et desperat forsøk på å vekke liv i lisensen resulterte i «Driver: Parallel Lines» i 2006, men denne ble ingen suksess, og siden da har det vært lite livstegn fra politimannen Tanner.

Inntil nå. Ubisoft har overtatt lisensen fra Atari, og har vekt opp både Tanner og erkeskurken Jericho igjen. Denne gangen befinner vi oss i San Francisco, og idet jeg studerer nærmere biler og bybildet på skjermen foran meg, forklarer designer Jean Sebastien Decant hva de har gjort annerledes denne gangen. – Vi har valgt San Francisco som åsted denne gangen. En by som er velegnet til biljakter, slik vi husker fra klassiske filmer som «Bullit» og «The French Connection». Byen ble også valgt fordi den er variert. Vi har downtown-området med bygater, skogkledde åser og Marin County. Over 200 miles med veier, forklarer Decant.

Det er tunge biler jeg ser på skjermen. Fysikken virker god, om enn ikke helt realistisk. Fokus er på kjappe brekksladder og halsbrekkende manøvre fremfor ultrarealistisk gjenskapte biler. Samtidig er spillet realistisk på andre områder. Decant skifter kameravinkel, og jeg får se fra innsiden av bilen. Høyre hånd til sjåføren flytter seg fra rattet mot giret, og tilbake. Små detaljer, men viktige, ifølge Decant.

– Vi har over hundre lisensierte bilmodeller med i spillet, og alle kan kræsjes og ødelegges. Vi har normale biler i tillegg til enkelte fan-favoritter, som DeLorean, kjent fra «Back to the Future»-filmene, forklarer Decant.

Byen ser grei ut, selv om jeg ikke blir overveldet av det grafiske, men trafikkbildet er desto mer imponerende. Og det flyter bra.

– Spillet kjører for øyeblikket med femti bildeoppdateringer i sekundet, men vi skal ha det opp i 60 før det lanseres, smiler Decant.

Skifte gir… og bil!

Inntil nå har jeg sett «Driver» som jeg kjenner fra før. Cruising rundt i en by, biljakter, tunge biler, heftig bilfysikk. Men ikke noe som ser ut til å kunne utkonkurrere spill som «Grand Theft Auto». Og det er nettopp derfor Decant plutselig overrumpler meg med å introdusere «shift»-funksjonen.

På skjermen kjører vi i en gul bil. Plutselig sikter Decant på en varebil, kameraet flyr fra vår bil inn i varebilen, og vi sitter med ett i førersetet til varebilen. – Shift-funksjonen gjør at man kan hoppe fra bil til bil på et blunk, og er noe helt nytt i «Driver»-serien, forklarer Decant.

Det er noe helt nytt, ja. Og det virker mildt sagt merkelig. Decant går inn i en kartmodus, og velger en bil et helt annet sted på kartet, og plutselig sitter vi i denne bilen. Jeg skjønner ingenting, hva er logikken bak dette? Har Tanner blitt en ånd som kan besette andre mennesker?

– I innledningen av spillet havner Tanner i koma. Og han er fortsatt i koma mens du spiller. Han vet det ikke selv, men han er klar over at han har denne evnen til å hoppe fra bil til bil, forteller Decant.

Det forklarer en del, men det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke spillet. Decant kjører litt rundt i byen og forsøker å overbevise meg om hvor genial den nye funksjonen er. Hvis man ser politiet i en biljakt kan man hoppe rett inn i en av politibilene og være med, for eksempel. Samme hvis man trenger en ny bil når man selv blir jaget.

I tillegg er det lagt stort fokus på sideoppdrag i spillet. Byen er full av mennesker som har små og store problemer som man kan løse ved å «shifte» inn i bilene deres. Men først og fremst ser «shift»-funksjonen ut til å være nyttig i spillets flerspillerdel. Dette er det første «Driver»-spillet som har så stort fokus på flerspillerdelen, og her handler det om å kjøre fort og gæli. Og selvsagt bytte bil i høy hastighet med «shift»-funksjonen. Det slår meg som en god idé for flerspillermodusen, andre actionracere blir fort frustrerende når man sitter i et ukjørbart vrak, med rett balanse kan «Driver: San Francisco» både originalt og underholdende med flere spillere.

Unikt og desperat?

Likevel er inntrykkene mine litt delte etter mine femten minutter med spillet. Grafisk henger det ikke helt med på hva vi har blitt vant til av spill i dag, men Ubisoft Reflections har heldigvis tid til å legge til en del effekter før lanseringen. «Shift»-funksjonen slår meg som en bisarr idé i enspilleren, et slags desperat «Unique Selling Point», og kan fort bli for abstrakt for mange mer «GTA»-vante spillere. Men jeg synes likevel det lover bra det lille jeg har sett så langt. «Driver»-serien har vært i grøfta i mange år, og jeg håper Ubisoft klarer å berge den med «Driver: San Francisco».

Flere bilder fra spillet finner du på neste side!

«Driver: San Francisco» utvikles av Ubisoft Reflections og utgis av Ubisoft. Spillet skal lanseres på Windows, Mac, Playstation 3, Xbox 360 og Wii i løpet av høsten 2010.