32 år har gått siden det blå pinnsvinet kom løpende inn i livene til mange av oss gamere.
Sonic har hatt mange opp- og nedturer gjennom karrieren sin og jeg synes denne gangen at Sonic fortjener et tilbakeblikk.

Tidlig på 90-tallet kjempet Sega for markedsandeler mot Nintendo som raskt kapret stor andel av spillerne. Sega gjorde det greit med sine arkademaskiner og med Master System som ble utgitt i 1986.
Men det var da de lanserte Genesis i 1989 de ble veldig klare over at noe manglet som deres erkekonkurrent hadde, nemlig en maskot som var synonym med Sega sine konsoller.

De trengte rett og slett sin egen “Mario”.

Nintendo ga ut Super Mario Bros 3 til stor suksess i 1988 og Sega startet en intern konkurranse i selskapet for å komme frem til både et flaggskip spill og ansiktet utad for selskapet.

Etter flere konsepter, ble det Naoto Ohshima som stod for designet og Yuji Naka som programmerte selve konseptet til spillet som kom seirende ut med sin visjon.
Det startet med en demo hvor de viste frem en ball som beveget seg veldig raskt. Men så fort Ohshima og Naka fikk grønt lys fra selskapet startet de utviklingen videre og designet endret seg drastisk mot det vi kjenner som Sonic i dag.

Sonic var ment å se enkel og litt tegneserieaktig ut for å være appellerende mot barn, men samtidig skulle han ha en litt røffere holdning for å være et kulere alternativ til den italienske rørleggeren.

Veien videre etter at designet for Sonic var perfeksjonert var å skape flere karakterer i dette nye universet som Doctor Robotnik og Tails osv.
Nå hadde Sega endelig en maskot som var ansiktet utad og et alternativ til Mario.

Historien i spillene

Sonic som sin erkefiende Mario, har alltid hatt en ganske enkel historie. Du er et blått pinnsvin som kan løpe superraskt. I hvert spill møter du Doctor Robotnik/Eggman (Kjært barn har mange navn) som er Sonics erkefiende. Han prøver som oftest å stjele Emeralder for å oppnå høyere krefter.

Historien er alikevel ikke det som binder Sonic fans sammen, det er det høyoktane nivået på spillene. Du løper fortest mulig gjennom banene samtidig som du prøver å beseire fiender og samle mynter med mest mulig flyt.

Trøblete overgang til 3D

Sonic ble raskt veldig populær, og fansensamt kritikerne roset spillene under 2D tiden, det som ble den største (og eviggående) utfordringen var overgangen fra 2D til 3D.

Vi så at Nintendo gjorde suksess med samtlige av sine serier når de skulle klare overgangen til tre dimensjoner. Super Mario 64, Zelda: Ocarina of Time og Metroid Prime er alle tre gode eksempler på serier som gjorde stor suksess i overgangen fra 2D.

Sonic derimot har hatt sine opp og nedturer fra spill til spill.
Det Sonic Team skal ha skryt for er at de til tross for at de har prøvd å innovere Sonic-serien gang på gang, selv om det har blitt 2 skritt frem og 1 skritt tilbake som regel

Sonic har hatt stor variasjon med tematikk i spillene, der vi har fått servert “mainline” spill som det tilsynelatende uforglemmelige Sonic 06 til Shadow The Hedgehog hvor de plutselig fant ut at nå skal det være “Sonic with guns”.

Han har også blitt utrustet med et sverd i Sonic And The Black Knight og fått prøvd seg som var-pinnsvin(?) i Sonic Unleashed.

Det ser ut som at Sonic Team kanskje begynner å finne sin flyt i hva som fungerer nå med siste tilskudd i serien, Sonic Frontiers med en stor åpen verden som ser ut til å fungere i Sonic sin vri på Zelda Breath of The Wild som det har blitt sammenlignet med.

Ellers er det veldig liten tvil om at de fleste har likt Sonic best i 2D, men det er lov å tro at han har sin egen plass som fungerer i 3D også.

Det blir uansett spennende å se veien videre for det blå pinnsvinet som mange har blitt så glad i opp gjennom årene.