Codemasters, mest kjent for grafisk overlegne racingspill som Race Driver: Grid og Dirt, satser nå på innpass i den allerede overbefolkede skytespillsjangeren. Men i armeen av grå og brune militærskytespill er det absolutt plass til nye og kreative innfall. Satser Codemasters på å fylle tomrommet etter Timesplitters?

Geværfest

– Bodycount er vår måte å feire skytevåpen på, forteller Andrew Wilson fra Codemasters.

– Vi snakker ikke bare om å gjenskape våpen som skal ha vekt, rekyl og føles riktig når man bruker dem, det er også effekten av våpen, hvordan de påvirker omgivelsene og fiendene, fortsetter ham.

Sentralt i opplevelsen står en dynamisk AI som tilpasser seg de ulike nivåene. På denne måten håper Codemasters å lage en mer åpen spillopplevelse, der man må tilpasse seg det som skjer på slagmarken og ikke bare følge en lineær historie der fiendene dukker opp på samme sted hver gang og handler etter et fast manus.

Mens mange skytespill foregår i nåtid, er Bodycount et rent fantasispill om en konflikt mellom to ulike fraksjoner. Den kunstneriske retningen og grafikken understreker dette, dette er mer Brink enn Call of Duty, mer tegnefilmkrig enn Band of Brothers.

The Pirate Bay

Andrew Wilson fyrer i gang spillet, og demonstrerer et nivå kalt The Pirate Bay. Vi løper langs en kai og tar dekning bak noen tønner og esker.

– Vi har laget et helt nytt dekningssystem som vi er ganske stolte av. Vi er ikke noen fan av dekningssystem der du er limt fast i dekning. I stedet må du bare holde inne venstre skulderknapp for å sikte, er du i nærheten av dekning tar du dekning automatisk, sier Wilson.

Fra dekningen viser Wilson oss hvordan han kan bevege seg fritt frem og tilbake og til sidene mens man sikter. Vi løper videre, kaster granater og skyter fiender. Spillet er fargerikt og animasjonene er flotte. Granater sprenger hull i vegger, og miljøødeleggelsene er imponerende.

Ulike påvirkninger fra klassiske flerspillermoduser er også til stede. Soldatene er delt inn i ulike klasser, som hver har unike egenskaper. Her finner vi tradisjonelle skytespillfigurer som tanken som tåler mest skade,eller legen som kan redde døde medsoldater. Nivået virker langt mer åpent enn vi er vant til moderne skytespill, og Wilson understreker nok en gang at spillerens valgfrihet står i sentrum.

Ved å skyte fiender og plukke opp ammunisjonen de slipper får man ikke bare ammo, man lader også opp et meter som kan brukes til å aktivere spesialkrefter. En av disse er adrenalin, som Wilson demonstrerer for oss, en egenskap som i bunn og grunn gjør deg udødelig for en kort periode.

Target interior

Neste oppdrag tar oss med på innsiden av en mystisk bunkers som tilhører fienden. Futuristisk interiør og skumle fiender med sorte hjelmer og røde øyne. Inne i et digert datarom dukker det opp syv fiender som sprer seg ut til sidene og gjør sitt beste for å omringe helten vår. Wilson prøver et par ulike taktikker, men dør flere ganger på rad, og benytter anledningen til å skryte av den kunstige intelligensen.

– De prøver aktivt å flanke meg, så det er vanskelig å finne et trygt sted å stå. Legg også merke til at de ikke beveger seg til faste posisjoner når de dukker opp, de oppfører seg ulikt og tilpasser seg mine bevegelser og handlinger, hevder Wilson.

Interiøret minner en del om Halo, og det gjør sannelig spillmekanikkene også. Det er morsomt å se hvordan fiendene oppfører seg forskjellig når man spiller samme kamp flere ganger, og det virker absolutt som det er hold i Wilsons påstand om at Bodycount baserer seg mer på kunstig intelligens enn forhåndsskriptede bevegelsesmønstre.

Omgivelsene er også like ødeleggbare innendørs som de var i forrige nivå på brygga i Pirate Bay. Veggpaneler ramler ned og glass knuses. I en trang korridor blir vi overrumplet av noen fiender, og i mangel av dekning blir vi pent nødt til å smadre omgivelsene for å skape noe vi kan gjemme oss bak.

Selv om det er omfattende ødeleggelser i spillet, er det mer av det kosmetiske slaget. Det vil for eksempel ikke være mulig å jevne bygninger med jorda med mindre det er en del av manus, og heller ikke skyte ned gjenstander som lander på fiendene og dreper de.

– Det er to grunner til dette, det første er at i spill der spilleren kan jevne omgivelsene med jorda blir bygninger og sentrale deler av kartet fort ødelagte og borte, og dermed blir kampen mindre interessant. Det andre er at store deler av utviklerteamet jobbet på skytespillet Black, hvor de brukte enormt mye tid på å integrere ødeleggelser i miljøet som kunne skade fiendene. Erfaringen til disse var at det er ekstremt vanskelig å skape en dynamisk motor for dette, og det førte til enorme mengder med tekniske feil og bugs, forklarer Wilson.

Navnet Bodycount kommer av poengjakten i spillet. Det handler ikke bare om å skyte fiender og komme videre i historien, som i flere andre skytespill i det siste handler det om å drepe elegant. Ferdighetsskudd belønnes med bonuspoeng og kombinasjonsdrap med miner og andre våpen multipliserer poengsummene dine. Målet er rett og slett å gi mer dybde til enspillerdelen av spillet, samt gi deg rekorder du kan jakte på og rangeringslister slik at du kan sammenligne deg med vennene dine.

Etter en heseblesende demonstrasjon sitter jeg igjen med litt delte forhåpninger til Bodycount. Det virker mest av alt som en ambisiøs blanding av Timesplitters og Black; et fargerikt og lekent skytespill som ikke tar seg selv alt for seriøst. Samtidig så jeg ingenting i spillet som virkelig får det til å skille seg ut positivt fra mengden av førstepersons skytespill vi blir eksponert for jevnlig. Det risikerer å gå i den samme fella som Brink, det kan fort bli for sært og hardcore til at det frister Call of Duty og Battlefield-fansen.

Se flere bilder fra Bodycount på neste side.

Bodycount utvikles og utgis av Codemasters. Spillet lanseres på Playstation 3 og Xbox 360 senere i år.