Aj, aj! Det er ikke hver dag man får anmelde et spill med et dramasirkus som dette, og mange MMA-hoder har nok gledet seg lenge til at monopolet skulle utfordres med frisk kontakthanske. De fleste har vel fått med seg UFC-president Dana Whites ufine oppførsel mot EA på veien mot utgivelse, og spesielt hans dystre spådom om «EA Sports MMA». Og når jeg nå sitter med disken i drevet sier spørsmålet seg selv; ”hvordan overgå en nesten perfekt konkurrent?” og ”er mannen synsk?”
Lyskespark
EA Sports har åpenbart brukt mye tid på å gjennomanalysere THQs suksesspill på jakt etter hull som de kunne fylle i «EA Sports MMA». Ikke overraskende tyder resultatet på at de ikke fant så mange, så i stedet for å spille på «UFC Undisputed 2010»s vellykkede oppskrift har de vært nødt til å finne på noe eget. Sunt for markedet, men ikke like sunt for kvaliteten på spillet. Det skal jeg gå i dybden på nå, så dere hobby-MMAere kan gå på do så lenge.
Det blir nesten obligatorisk å sette «EA Sports MMA» i direkte sammenheng med «UFC Undisputed»-serien, og det skal jeg også, men jeg vil i tillegg trekke inn en gammel ringrev; nemlig 2K Sports’ «Don King’s Pricefighter». Det er et ganske middelmådig boksespill fra 2008, som «EA Sports MMA» har mye mer til felles med enn det burde.
Som en motvekt til «Undisputed 2010», som bruker en blanding av fysikk og animasjoner til å skape en cocktail av realisme og kraftfølelse, bruker «EA Sports MMA» ren fysikk og nesten ingen ferdige animasjoner for være mer realistisk. Det har resultert i en nesten perfekt treff-deteksjon hvor kroppene glir på og rundt hverandre riktig så fint og feilfritt. Baksiden av medaljen er at nesten alle slag og spark føles som om de går i sakte film, og at utøvere i det hele tatt går i bakken føles totalt ulogisk. Har du noen gang hatt nifse drømmer hvor du slåss? Det hender det at jeg har, og i drømmen klarer jeg aldri å slå hardt nok til å vinne. Akkurat sånn føles den stående slåssingen i «EA Sports MMA». Fokuset på glatte bevegelser har medført en total mangel på kraftfølelse, og dessuten gjør det at kroppene ikke gir noen følelse av motstand. Klinsjing og grappling føles derfor tafatt og slapt, og man tar seg i å lure på hvor lyst kamphanene egentlig har til å vinne.
Karriere
Karrieredelen er et must for de seriøse gamerne som vil klatre til topps online med sin egen slåsskjempe, og er helt ekstremt likt nevnte «Prizefighter» i oppbygning. Man har en promotør, en sekretær, en smartphone som man booker kamper og leser nyheter med, og et åtte ukers treningsprogram mellom kampene. Man begynner selvfølgelig som en amatør med stusselige ferdigheter, og avanserer oppover i forskjellige ligaer før man ender opp i de øverste nivåene. Så langt er alt helt likt det gamle boksespillet, bortsett fra at Don King med den luftige sveisen er byttet ut med Bas ”kick to the groooin” Rutten. Han er en slags maskot for MMA-sporten, og følger deg gjennom hele karrieren mens han skryter av egne prestasjoner og lirer av seg motivasjon i ekstremt harry innpakning. Han er spillets forsøk på en comic relief, men er mye morsommere i selvforsvarsvideoene sine på YouTube. Sjekk ut.
Treningen mellom kampene er essensielt for å klare noe som helst, og i håp om at de ubrukelige angrepene skulle få mer trøkk lenger opp i gradene, kastet jeg meg ut i det. Etter hvert måtte jeg naturligvis innse at fysikkmotoren ikke blir bedre lenger ut i spillet. Det eneste som endrer seg er hvor mange helsepoeng man tar fra motstanderen for hvert angrep, og diverse annen statistikk. Siden treningen i grunn er det man bruker mest tid på, er det gjort ganske mye ut av de forskjellige øvelsene, og noen av dem er ganske artige. De er likevel ingenting mot hoppetauet eller speedballen i «Prizefighter», og resultatet på treningsdrillene blir heller ikke rangert online.
Det er verdt å merke seg at mulighetene for å lage sin egen atlet er mange år tilbake i utvikling, med mindre man er eier av et Live Vision-kamera eller har skjønt Gameface-opplegget på EAs hjemmesider. I det nyeste «UFC»-spillet har man brukt det samme omfattende systemet som i «Smackdown vs Raw»-spillene, og da føles det uforståelig at vi avspises med et par ferdig genererte hoder og noen tatoveringer som ikke kan flyttes på i «EA Sports MMA».
Etter hvert i karrieren blir man introdusert for Bas’ kjendisvenner, og hos Randy Coutoure med flere kan man lære seg spennende triks som flygende knespark og Superman-punch. I tillegg til at disse også lider under den manglende kraften i slåssmotoren, er animasjonene også helt bak mål. Roundhouse-sparkene ser ut som om Rex-kwon-do- instruktøren i «Napoleon Dynamite» har mo-capet dem, og ikke som det kampavgjørende supertrikset det egentlig er. MMA er en brutal sport, men de eneste øyeblikkene som kiler litt i ryggmargen er når man avslutter en kamp med å mose fjeset til motstanderen i gulvet, samt når man en sjelden gang får inn det flyvende kneet med riktig momentum slik at hodet til rivalen kastes bakover. Sistnevnte føles egentlig mer som et lykketreff i programmeringen enn noe som var meningen.
Opptur
Alt er likevel ikke bare trist i «EA Sports MMA», og selv om håndgemenget på to ben i beste fall er middelmådig, har EA fokusert mer på bakkekampene. I motsetning til THQ’s realistiske tilnærming er brytingen i «EA Sports MMA» en serie minispill, som glir fint over i hverandre og er ganske underholdende. Offline vinner du stort sett bakkekampene uansett på grunn av dårlig AI, men på nett blir det faktisk veldig spennende når du lærer deg alle låsingene og kvelertakene. Av samme grunn fungerer brytesystemet best på nett, fordi man plutselig merker at knappemosing ikke er veien å gå. Dette prøver spillet å lære deg med en gang, men i karrieremodusen trenger du ofte ikke å passe på dette nettopp fordi den kunstige intelligensen ikke aner hva den skal gjøre når den først har fått deg i bakken. Mot ekte mennesker blir det isteden en fin blanding av lekne minispill og kalkulert trykking for å spare på kondisen, og det er alltid den beste som vinner.
Onlinedelen er ganske omfattende, og i tillegg til muligheten for å danne egne laug, som også finnes i «Undisputed 2010», er det mulig å se på direktesendte kamper mellom de høyest rangerte spillerne. Det er unektelig en fristende belønning at hele internett kan sitte og se på deg hvis du klarer å bli god nok, og på Xbox 360 vanker det 15 skinnende gamerpoints for å se en hel slik kamp, sånn at folk faktisk gidder. Rangsystemet er selvfølgelig oppdelt i belter, og det i seg selv blir en motiverende faktor som bidrar til den allerede ganske gode avhengighetsfølelsen. Når man spiller kamper online drukner mange av de negative inntrykkene i rent konkurranseinnstinkt, og som sagt er det nesten alltid korrekt seierherre. Spillet er nådeløst mot nybegynnere, og er man ny i MMA-spill er man nesten nødt til å komme seg et stykke ut i karrieredelen for å lære seg det som trengs.
Grafikken er en blandet affære, og selv om detaljer som svette og blod på utøverne ser bra ut, er det meste annet ganske kjedelig. De mange mellomsekvensene med Bas Rutten er utrolig upolerte og hakkete, og gir bange anelser om hva man har i vente når kampene begynner. Hele sulamitten ser uansett ganske mye dårligere ut enn «UFC Undisputed 2010», og det er synd når det kommer ut så lenge etterpå.
Når det kommer til stykket må jeg være rettferdig og si at «EA Sports MMA» på ingen måte er noen blåkopi av THQ’s spill i samme sjanger. Her får man en ganske annerledes vri på sporten, og det har sin helt egen følelse. Problemet er bare at den følelsen er ganske mye dårligere enn konkurrentens. Det virker som om EA har prøvd alt de kunne for å lage det motsatte av «Undisputed»-serien, men på veien har de glemt å lage et skikkelig bra spill. «EA Sports MMA» mangler hardtslåenheten til arkadefløyen av slåsspillene, men bommer samtidig stygt på realismen til simulatorene. Resultatet er et litt forvirret produkt som gjør alt dårligere enn «Undisputed». Hadde «EA Sports MMA» vært ensom på markedet hadde det nok vært lettere å se lyspunktene, men det er lite her som ikke finnes i bedre versjon allerede.
Se flere bilder fra «EA Sports MMA» på neste side!
«EA Sports MMA» er utviklet av EA Sports og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3.