Så er endelig den tredje bevegelseskontrollen på markedet. Etter at Nintendo Wii viste veien mot nye kundegrupper, har både Sony og Microsoft kastet seg på første og beste tog, og mens Sony tidligere i høst lanserte «Playstation Move» – en blåkopi av Sonys kontrollsystem med mer presise kontrollere – er Microsoft nå klar med sin egen variant, «Kinect».

Revolusjon?

Se for et øyeblikk bort fra terningkastet der oppe, for nå skal jeg være svært positiv. I motsetning til «Playstation Move» og Nintendo Wii, så er «Kinect» nærmere en revolusjon enn de to konkurrentenes bevegelseskontrollere. Under plastdekselet til «Kinect» skjuler det seg vanvittig imponerende teknologi. Teknologi, som med den rette programvaren og de rette spillene, kan by på noe helt revolusjonerende.

La oss ta noe så enkelt som gjenkjenning. «Kinect» kjenner meg faktisk igjen når jeg stiller meg foran kameraet. Både stemmen min (om en stund) og fjeset mitt. Ok, et kult lite triks tenker du, men hvis du grubler litt på dette (som jeg har gjort mye av helgen), åpenbarer det seg et voldsomt potensial. Tenk over det, en maskin som kjenner deg igjen. “God morgen Jon Cato, hva med et slag sjakk?” er neste steg. Hvis den kjenner meg igjen, så er jo også muligheten der for at den kan kommunisere direkte til meg. Og alt dette kan aktiveres ved at jeg går inn i synsfeltet til kameraet.

Et annet element er den innebygde mikrofonen, som fjerner bakgrunnsstøy og lar deg bytte ut headsettet når du spiller online. Eller har videosamtaler. Det er en liten ekstrafunksjon som andre anmeldere knapt har nevnt, men så intuitivt og elegant at du helt glemmer hva slags avansert teknologi som ligger bak, som gjør at jeg slipper å se ut som jeg jobber i telesalg når jeg skal spille «Halo: Reach» over Live.

Og da har jeg heller ikke nevnt stemmegjenkjennelsesteknologien (langt ord), som lar deg styre Xboxen med stemmekommandoer. De som har analysert teknologien så langt hevder det er en av de mest avanserte på markedet, og også her er potensialet for revolusjon stort. Men stemmegjenkjenning er ikke tilgjengelig i Norge ennå, det skal nemlig lokaliseres til hvert land, og med tanke på folketallet i Norge er vi heldige om vi får det i løpet av 2011.

Virtuelle sperrer og elendig software

Og der kommer vi inn på et av problemene med «Kinect», eller konsoller generelt: de virtuelle landegrensene. For mens det er fint lite å leke med i «Kinect»-menyene her i Norge, har amerikanere desto mer å boltre seg i. Mens «Kinect» nekter å motta stemmekommandoer fra meg, kan de i England rope til Xboxen sin og få respons. Med et svært magert filmtilbud på Zune, ingen sportskanaler, ingen Netflix, og veldig få muligheter til å være sosial over nett foruten i spill, fremstår både «Kinect» og Xbox 360 i Norge som en nedstrippet og magrere opplevelse enn det burde vært.

Og når vi først er inne på problemene: alle glansbildene jeg skisserte ovenfor virker mulige å gjennomføre på «Kinect». Maskinvaren virker kraftig nok, teknologien er der, nå gjenstår det å utvikle software som kan dytte frem potensialet. Og det har ikke Microsoft lykkes med.

Det er med stor spenning du vinker med hånda di i Xbox 360-dashboardet for å komme til de «Kinect»-kontrollerbarer menyene, men det tar ikke mange minuttene før du lengter hjem igjen. Her skal du bevege en musepeker formet som en hånd på skjermen ved hjelp av armen din, og holde den over digre ikoner i et par sekunder for å velge de. Det er intuitivt nok å forstå hva du skal gjøre, men jeg famler med armene som en blind mens jeg prøver å treffe rett ikon, og det å bla gjennom filmer jeg kan leie i Zune på denne måten er så tregt at jeg etter fem minutter har forkastet de nye menyene og er tilbake på sofaen med en håndkontroller.

Menynavigeringen i «Kinect» er rett og slett helt elendig. Og det er merkelig at Microsoft har lansert systemet med et så tregt grensesnitt. Spillet «Kinectimals» har løst sine menyer på en mye mer smidig måte, her vifter du rett og slett med hånda for å bla deg gjennom menyer. Det går raskt, det er presist, og det føles ikke som et hinder slik Microsofts egne menyer føles. Jeg regner med at en oppdatering av «Kinect»-menyene kommer på vårparten, da med en betraktelig mer smidig løsning enn den nåværende.

Magre spillopplevelser

«Kinect» sliter og med sine første spillopplevelser. Det er ingen tvil om at Microsoft har ønsket å nå bredt med maskinvaren, å nå ut over de etablerte gamerne, men det føles merkelig at de like godt bare har hoppet over hele gamer-gruppen.

Den første bolken med spill føles, med et par unntak, veldig overfladisk og billig. De fleste spillene minner mer om Xbox Live Arcade-titler enn fullprisspill, og har null dybde. Og det er synd. Nå skal det sies at det selvsagt er vanskelig å lage et dypt spill til lanseringen av ny maskinvare: stramme tidsfrister, kort utviklingstid, og prototyper som forandrer seg gjør at de fleste konsoller og spilltilbehør kommer med ganske grunne lanseringstitler, både «Playstation Move» og Wii led av det samme, men «Kinect» føles likevel ekstra skuffende.

Kanskje skyldes det at det er ingenting her med litt kjøtt på beinet. Hadde Microsoft enda lagt med noen teknologidemoer; «Mylo»-demoen, for eksempel, så hadde det vært enklere å se potensialet forbi hoppe- og sprette-spillene som regjerer nå til lansering. Men den gang ei.

Skal man først være negativ, så kan man flisespikke «Kinect» fra hverandre om man vil. Jada, du trenger en del plass foran TV-en for å spille optimalt, helst tre og en halv meter. Men med tanke på at 75 prosent av Norges befolkning bor i hus og ikke små leiligheter, er ikke dette et stort problem for de fleste av oss. Det koster over tusen kroner, men du investerer også i noe relativt unikt og teknologisk imponerende.

Fremtidsrettet

Det vil si, noe som mest sannsynlig kommer til å bli teknologisk imponerende. For som anmelder er det produktet som eksisterer her og nå jeg må bedømmer. Og hvor enn mye potensial jeg ser i «Kinect», så er det ikke til å stikke under en stol at de barnlige lanseringstitlene, de lite gjennomtenkte menyløsningene, og mangelen på funksjoner gjør sitt til at «Kinect» i dag er en tam opplevelse. Terningkast 3. Med potensial til å trille mye høyere så snart programvaren og spillene følger etter teknologien.

Strategien til Microsoft er å få dette inn i flest mulig hjem, nettopp ved å satse på breddetitlene i første omgang. Fem millioner «Kinect» før jul, er salgsmålet, og jeg håper faktisk at de lykkes. Det er nemlig først når «Kinect» finnes i millioner av hjem at smarte utviklere kommer til å finne på nye løsninger og nye spillvarianter. Og det er først da «Kinect» vil blomstre.

Se flere bilder på neste side!

«Kinect» utvikles og utgis av Microsoft, og lanseres til Xbox 360 10. november. Sammen med kameraet får man spillet «Kinect Adventures».