26 år har gått siden Donkey Kong sitt forrige 3D eventyr. Så hvordan går det når studioet bak 3D Super Mario serien får boltre seg med Donkey Kong?

Kort og greit, fantastisk. Donkey Kong Bananza er så forseggjort i alle ledd at dersom dette og Astrobot hadde kommet ut i samme år hadde jeg hatt vansker med å velge hvilket jeg liker best.

Gøy å utforske

Jeg setter pris på spill som legger opp til utforsking, samtidig som det ikke er et mas for å kunne fullføre. Dette er en hårfin balansegang i flere spill der noen titler legger tett opp til at man må utforske halve kartet for å finne nødvendige ting for progresjon og andre gir full frihet til å velge.

DK Bananza heller mest mot det siste. Historien her er omtrent like dyp som i et hvert 3D Mario spill. På planeten Ingot Isle møter vi vår kjære (Banan avhengige?) gorilla, Donkey Kong. Etter kort tid hvor du beveger deg rundt i spillets startområde for å bli kjent med kontrollene tar det ikke lang tid før spillets antagonister dukker opp og deres onde agenda er klar. Bedre kjent som The Void Company. De er planetens verste selskap og har som hensikt å drille seg ned til planetens kjerne for å gjøre seg selv rikere. Det sies at der nede kan man få sitt største ønske oppfylt.

Donkey Kong og Pauline går sammen om å komme seg til planetens kjerne og stoppe Void Company av to grunner, Donkey Kong vil ha masse bananer og Pauline vil komme seg opp til overflaten hvor hun hører hjemme.

Som i Super Mario Odyssey får du også her servert større åpne områder med et klart mål om hvor du skal for å låse opp veien videre nedover til neste underlag i veien mot kjernen. Men hvert lag er ganske stort og her er det gjemt i klassisk Donkey Kong stil masse elementer du kan samle på. Gull, fossiler og Banandium Gems. Sistnevnte er større bananer hvor hver femte gir deg et ferdighetspoeng som du bruker i et klassisk ferdighetstre til å oppgradere Donkey Kong i retning den spillestilen du ønsker.

Det med at du kan bruke poeng til å skreddersy Donkey Kong sine ferdigheter som du selv ønsker gir et ekstra lag med motivasjon for å samle inn ekstra Banandium gems. Jeg håper dette er noe Nintendo tør å flette inn i 3D Mario spillene på et tidspunkt.

Har du lyst til å gjøre veien lettere gjennom spillet så kan du fokusere på å øke antall hjerter og plasser til ekstra energi. Du kan oppgradere slagkraften din for å redusere antall slag det tar å bryte gjennom underlaget, samt oppgradere din sonar og oppsamlings-radius for å lettere se gjemte ting på større avstand og samle opp gull og andre ting rundt deg i en større omkrets for å gjøre oppsamlingen mer smidig.

Som nevnt innledningsvis er jeg glad i å utforske på mine premisser. I Bananza var det for meg som for enhver Skyrim spiller like vanskelig å komme meg til hovedmålet mitt på hvert område fordi jeg konstant ble distrahert av muligheter for skjulte Banandium Gems og fossiler, samt challenge brett som er gjemt rundt omkring.

Disse anbefaler jeg veldig å sjekke ut. Først og fremst fordi de gir ekstra Banandium gems, men hovedsaklig fordi de inneholder veldig kreativt innhold og utfordrende små baner enten det er sideskrollende baner som oser kjærlighetsbrev til Donkey Kong Country serien eller tidsbestemte baner hovr du må bekjempe et visst antall fiender før tiden renner ut. Disse oppleves som godt varierte og gir en god belønning for at du oppsøker dem.

Bananza!

I motsetning til Mario er Donkey Kong noen hakk mer nevenyttig av natur. Han løper og ruller bortover bakken, kan slå oppover, rett frem og nedover noe som gjør ødeleggelsen og utforskingen til en drøm samt røske opp en del av terrenget som du kan bruke som skjold, kastevåpen eller surfebrett dersom du ønsker det.

Donkey Kong kan også klatre opp fjellvegger og henge fra gjerder oppunder tak. Ser du noen tornete busker som blokkerer veien din og du tar skade av dem? Røsk opp en stein fra bakken og slå vekk buskene da vell?
Skulle du helst kommet over en lava pøl? Finn en isblokk og surf i vei for å bane en sti!

Noe av det spillet er best på er hvor kreativ du kan være for å løse en oppgave, litt som i de siste Zelda spillene til Nintendo Switch.

Et tilfelle jeg kom over var en betongvegg som jeg ikke kunne knuse fordi jeg var tom for energi til å aktivere Donkey sine Bananza krefter, (noe jeg kommer tilbake til). Løsningen ble da å grave meg ned under veggen og opp på den andre siden. Voilá, problem løst!

I likhet med vår kjente rørlegger, Mario, så låser Donkey også opp noen triks her i form av Bananza krefter! I spillet på de forskjellige lagene og verdenene du kommer til er det en Elder Kong av de forskjellige rasene som tilhører den verdenen og disse besitter en gammel kraft som du får ved at du hjelper til med å finne delene til en stor musikk plate som har blitt spredt omkring. For de er selvfølgelig pensjonerte Elders som nå anerkjenner seg som ypperlige DJ-er.

Her får du krefter som Kong Bananza, med en vannvittig styrke som muliggjør ødeleggelse av sterkere overflater som betong. Zebra bananza som gir deg lynraske ben så tynne overflater som ville gått i stykker av vekten til Donkey lett kan løpes over og Ostrich Bananza som gir deg evnen til å gli i luften over lengre avstander. Dette er bare noen av de ulike kreftene du får tilgang på som også er vist frem i trailere.

Du står fritt til å bytte mellom dem etter eget ønske når Bananza er aktivert til å angripe situasjonen som du selv vurderer den. Der Cappy ga Mario muligheten til å kontrollere dyr for å bruke deres egenskaper, føler jeg Bananza kreftene åpner opp mye mer muligheter. Jeg kjenner litt på utfordringen å gå tilbake til Odyssey nå på lik linje som Breath of The Wild etter Tears of The Kingdom.

Kreativt overskudd hos Nintendo for tiden

Donkey Kong Bananza ser helt latterlig pent ut. Hvert lag av nye verdener er så gøy å utforske fordi studioet har brukt så mye tid på å få dem til å se så pene ut. Her får vi i vanlig Nintendo stil servert alt fra ørken, vinter og lava til sumper, jungel og grotter.

Det som også er verdt å nevne er hvordan ingen av områdene du kommer til føles likt det forrige. Helt siden jeg startet Donkey Kong Bananza for første gang har det vært få stunder hvor spillet ikke har vært innom tankene mine i hverdagens obligatoriske digresjoner.

Bossene du kommer over er for det meste ganske kreativt designet og ulik hverandre. Det som er greit å trekke frem er at du må ganske langt ut i spillet før de byr på en nogenlunde utfordring.

En annen ting som det gikk snakk om før lansering var ujevn bildeflyt hvor spillet skulle ha nevneverdige dropp. Det skal sies at i enkelte sekvenser opplevde jeg det selv, men aldri var de lenge nok til å påvirke spillet for meg personlig.

DK Artist er også en ekstra liten modus som man kan ha det gøy med om man er i det kreative hjørnet. Her tar du i bruk muskontrollen til høyre Joy Con kontroller og styrer kamera og verktøy med knappene og stikk på venstre Joy Con kontroller. Du kan fjerne, legge til og fargelegge etter fritt ønske og skape enten de vakreste eller mest avskyelige kreasjoner.

Konklusjon

Ikke siden Astrobot og Super Mario Galaxy, innenfor sjangeren, har jeg kjent på denne herlige følelsen av et spill som er så vanskelig å legge fra seg. Donkey Kong Bananza er nydelig, engasjerende og mesterlig gjennomført når det kommer til variert level design og kontroller.

Jeg vil si at dette er så langt det beste spillet du får til Switch 2 og et av de beste spillene som har kommet i år.