En rougelike som handler om kamper og utforskning i rommet, sier du? Jeg er med!

Everspace ble først utgitt på PC i fjor, til stort sett gode anmeldelser. Nå har vi også fått en konsollversjon av dette romkamp-spillet.

Tynn historiefortelling

Spillets mening er enkel. Du flyr fra sektor til sektor, og i hver sektor må du gjennom ulike soner. Denne oppbygningen bør være kjent for alle som har spilt FTL tidligere. Og spillet er en slags blanding av nettopp FTL og Elite Dangerous. Riktignok i langt mindre skala enn sistnevnte.

SEKTOR: Slik er sektoren bygget opp, slik at du selv kan bestemme turen gjennom den.

Du spiller piloten Adam Roslin, som har fått noen mystiske koordinater han prøver å nå fram til. Ikke nok med det, han lider også under hukommelsestap. Så du utforsker ikke bare verdensrommet, men også dine egne minner. Allerede i begynnelsen av spillet oppdager du at det er kloner av Adam, som sendes ut for hver gang den forrige dør. Noe som er en snedig måte å forklare hvordan du kan dø igjen og igjen.

Bortsett fra det så gir historien fint lite til opplevelsen. Spesielt ikke med tanke på det krøkkete stemmeskuespillet. Strengt tatt så er ikke historien vesentlig for spillets underholdning, og fungerer mest som en ramme å sette det hele inn i. Noe som er litt synd når det tilsynelatende har blitt lagt ned mye tid på bakgrunnshistorie her.

Perspektiv og kontroll

Når du legger ut på din reise kan du velge mellom å se spillet fra cockpit eller et tredjepersonsperspektiv. Spillfølelsen endrer seg ganske drastisk med tanke på hvordan du velger å spille. Personlig foretrekker jeg å se skipet fra utsiden da det gir bedre oversikt, men det ingen tvil om at det er mer nervepirrende å sitte i cockpiten.

Alle de forskjellige sektorene og sonene er tilfeldig generert. Du vet derfor aldri hva du møter av fiender eller hva du finner av ressurser. Det er i tillegg mange sideoppdrag og baser å finne. Alle ressurser du finner underveis brukes til å oppgradere skipet ditt. Enten på denne ferden eller på neste. For her er det meninga at du skal dø. Flere ganger.

HEKTISK: Everspace kan være ganske hektisk når det står på som verst.

Før hvert forsøk kan du oppgradere både piloten og skipet ditt. Du kan til og med kjøpe nye skip, men det dyrt. Det er ikke gitt at det er noe lettere med et nytt skip. Alle har styrker og svakheter, og Everspace er et ganske brutalt spill når det kommer til vanskelighetsgrad.

Noe av grunnen til dette er nok et kontrollsystem som passer bedre til mus og tastatur, eventuelt en flightstick, enn en håndkontroller. Standardoppsettet er fullstendig sjanseløst, så jeg anbefaler alle å gå gjennom de forskjellige oppsettene for å finne ut hva som passer best for deg. Da blir det fort mer spillbart.

Når kampene blir så hektiske som her, så er det viktig at kontrollene sitter. Har du først kommet deg i en vanskelig situasjon er det nesten umulig å komme seg unna. Mulig det er jeg som ikke er god nok rett og slett, men jeg savner flere unnvikende manøvere.

Imponerende grafikk

FLOTT: Spillet har flott estetikk og grafikk.

Det mest imponerende med Everspace er riktignok grafikken. Områdene du flyr i ser fantastiske ut, mye takket være et lysarbeid som er imponerende. Det gjør at du klør i fingrene etter å utforske. Så heftig grafikk kommer imidlertid med en pris, og den prisen er en til tider ujevn bildefrekvens. Ikke direkte ødeleggende, men nok til å kunne irritere i avgjørende øyeblikk.

Everspace er i utgangspunktet ikke spesielt langt, men vanskelighetsgraden gjør at det har lang levetid. Spillet har også den kvaliteten som gjør at det så fryktelig enkelt å plukke det opp for å prøve bare «en gang til». Det er fordi det er underholdende, enkelt å forstå, men vanskelig å mestre.