Det ringer en liten bjelle i bakhodet mitt når jeg setter meg ned med Lego Pirates of the Caribbean. Etter å ha spilt en hel haug med Lego-spill de siste årene basert på Star Wars, Indiana Jones, Batman og Harry Potter, og bare for en måned siden: Lego Star Wars: The Clone Wars, sier det seg selv at vi ikke snakker om verdens mest innovative serie. Lego-spillene har blitt samlebåndprodukter.

Ho, ho, ho, og en kasse med Lego

I utgangspunktet er det ikke noe galt med kildematerialet denne gangen heller. De populære Pirates of the Caribbean-filmene med Johnny Depp i hovedrollen har vært en kassasuksess på kino, og i kjølvannet av Kaptein Sabeltann-populariteten blant småbarn i Norge har de vært en flott serie for de litt større barna.

Det mest umiddelbare problemet med lisensen er at kildematerialet er mindre variert enn i de andre spillene. Star Wars har en enorm variasjon i miljøer man skal utforske i spillene, sammen med et rikt persongalleri med kjente og kjære figurer. Pirates of the Caribbean har mindre markante karakterer å spille med, og etter noen timer begynner jeg å bli litt lei av karibiske tropeøyer, grotter, havnebyer og sjørøverskip. Jeg savner mer variasjon og flere unike identiteter i spillfigurene jeg kan styre.

For Lego-veteraner er det lett å kjenne seg igjen. Som vanlig blir man kastet inn i ulike Lego-fiserte nivåer hentet rett fra filmene. Hvert område er stappet med Lego-gjenstander som kan ødelegges, Lego-brikker som kan bygges, finurlige oppgaver og krevende navigasjonsutfordringer. Blandingen av samlemanisk plattformspill med slåssing og oppgaveløsning fungerer som den alltid har gjort i Lego-spillene.

Aller morsomst er det å spille med en venn. Samarbeidsmodusen har alltid vært Lego-spillenes største salgsargument, og jeg har hatt det mye moro opp gjennom årene sammen med min eldste sønn i ulike Lego-spill. Spillet beholder delt-skjerm-funksjonen som ble introdusert i Lego Indiana Jones, som betyr at man ikke lenger irriterer seg like mye over medspillere som har det for travelt, men samtidig virker ikke kameraføringen helt patent. Ofte blir man stående i blindsoner eller rundt hjørner uten å skjønne helt hvor man er eller hvor man skal gå.

Arrrrrrrr

Lego-spillene har alltid hatt en fin blanding av slåssing mot datastyrte fiender, utforsking og oppgaveløsning. Blandingen har samme konsistens i Lego Pirates of the Caribbean, men føles langt mindre inspirert enn tidligere. Mange av oppgavene er regelrett obskure. Der jeg tidligere har brukt hjernen for å komme meg videre i Lego-spill, famler jeg nå ofte rundt i blinde og bare ødelegger alt jeg kommer over for å prøve å finne ut hva jeg det er meningen at jeg skal gjøre nå Logikken er i stor grad byttet ut med prøving og feiling, og det virker som utviklerne har hatt en aldri så liten idétørke under utviklingen.

Noen få nye elementer har også fått plass. Jack Sparrow har et kompass som viser vei til ulike nøkkelgjenstander, men er man to spillere må den ene sitte og vente mens den som styrer Jack subber rundt og følger fotspor og piler. Lego-figurene kan også svømme nå, noe som faktisk fungerer utmerket.

Til syvende og sist sitter jeg igjen med følelsen av å spille et Lego-spill som går på autopilot. For barn og unge som elsker filmene vil det nok være mye moro å hente her, spillet er tro mot kildematerialet og mellomsekvensene som gjenskaper scenene fra filmene med Lego-figurer er fulle av slapstick-humor og morsomme detaljer. Likevel er dette et av de svakere og mer uinspirerte spillene i Lego-serien. Grei underholdning hvis du er fan av filmene, men gå heller for Lego Star Wars hvis du ikke har prøvd serien før.

Se flere bilder fra Lego Pirates of the Caribbean på neste side!

Lego Pirates of the Caribbean er utviklet av Traveller’s Tales og utgis av Disney Interactive. Spillet er lansert på Playstation 3, Xbox 360, Wii, PC, PSP og DS.