Jeg synes det er litt trist at spill som Journey konsekvent omtales som sært og spesielt. Det er trist fordi spill er et fantastisk medium, et medium som kan ta oss med til magiske verdener der våre regler ikke lenger gjelder. Men et eller annet steg på veien mistet mange utviklere denne magien.

Ørkenvandring

Et eller annet sted på veien ble det viktigere å gjenskape vår egen verden, å lage realistiske spill med rot i vår virkelighet i stedet for å la fantasien få fritt spillerom. Og når det da dukker opp et spill som bryter med konvensjonene, som forsøker å gå i sin egen retning og tråkke opp sine egne spor, så makter ikke spillpressen å sluke inntrykkene de får servert, og slenger i stedet på kult-stempler og kaller det sært og spesielt og til og med uforståelig.

Journey er langt fra uforståelig. Jeg står i en ørken, en slank skikkelse ikledd noe som mest av alt minner om en slags burka. Ørkenen er svær. Enorm. Foran meg ser jeg et gigantisk fjell. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har lyst til å dra til det fjellet. Så jeg dytter den analoge spaken fremover og begynner å løpe mot fjellet.

Spillet har ingen helsemålere eller minikart. Det har ingen tekst som forklarer deg hva du skal gjøre eller hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor jeg må dra mot fjellet som ruver foran meg, og heller ikke hvordan jeg skal komme meg dit, men jeg forsøker likevel. Sammenlignet med moderne dataspill som har eviglange opplæringssekvenser der man skal terpe på hver eneste knapp og funksjon før man får lov til å spille er Journey svært befriende. Det er en lettelse å få lov til å utforske på egen hånd. Å få lov til å tenke og tolke selv.

Jeg plukker opp noen flyvende hvite tegn som får kappen min til å lyse. Jeg finner ut at jeg kan hoppe og sveve når kappen min lyser, men at jeg må lade den opp på nytt for å hoppe igjen. Merk at det er jeg som finner det ut. Jeg leser det ikke på et skilt, eller blir fortalt det av en gammel mann som sitter i veikanten og passer på at jeg klarer å hoppe fra en stein til en annen før jeg får spille videre.

Mitt og ditt spill

Ved å ikke mate spilleren med teskje men i stedet la vedkommende oppdage alt selv får jeg et helt spesielt forhold til Journey. Det blir mitt spill, på en måte. Når jeg roter rundt i en vakker ruin i en dal i ørkenen, og klarer å åpne døren til neste område, er det min egen fortjeneste. Jeg har ikke løpt fra knapp til knapp fordi en fyr har fortalt meg at det er det jeg må gjøre, jeg har funnet løsningen helt selv. Og det er en magisk følelse når tankene jeg gjør meg stemmer overens med tankene til utvikleren.

Utviklerne bak spillet, som også lagde det eksperimentelle Flower på Playstation 3, balanserer på en hårfin grense her. Oppgavene som skal løses har gjerne litt abstrakte løsninger, men i mine 30 minutter med spillet støtte jeg aldri på oppgaver som ble så vanskelige at jeg ga opp. Det var heller aldri så innlysende løsninger at jeg kjedet meg.

Tvert i mot hadde jeg stor glede ut av min ensomme vandring i ørkenen. Omgivelsene er nakne og vakre. Animasjonene er subtile, og lydbildet gir det hele magiske rammer. Dessverre for meg ble min Journey-opplevelse ensom, for det er mulig å spille spillet sammen med en fremmed.

Ikke en kompis eller en venn, men en fremmed. Man kan nemlig helt tilfeldig møte en annen spiller, men man har ingen mulighet til å kommunisere med hverandre eller vite hvem vedkommende er. Dette er noe som fort kunne ødelagt den magiske stemningen og den trykkende ensomheten i spillet, men ved å fjerne kommunikasjonsmulighetene forblir man to ensomme sjeler som finner hverandre og hjelper hverandre, noe som passer utmerket inn i spillets rammer.

Jeg er solgt. Journey er ikke så sært og uforståelig som flere har gitt inntrykk av at det skal være. Det er et dataspill med et spesielt visuelt inntrykk som gir deg rom til å tenke selv og friheten til å utforske på egen hånd. Mine 30 minutter med spillet ga meg solid mersmak. Originalt og kreativt fra Flower-skaperne, nok en gang.

Se flere bilder fra Journey på neste side!

Journey utvikles av ThatGameCompany og utgis av Sony Computer Entertainment. Spillet lanseres i løpet av 2011 til Playstation 3 via Playstation Network.