Så er endelig «Bioshock 2» her: Oppfølgeren til den overraskende publikumssuksessen «Bioshock» fra 2007. «Bioshock» blåste de fleste spillere og spillanmeldere ut av vannet da det kom. Med sin dype, engasjerende historie, fantastiske art direction og ekstreme spillbarhet ble spillet en umiddelbar klassiker. Derfor er det ikke uten grunn at spillet troner på en velfortjent sjetteplass over tidenes beste Playstation 3-spill hos spillkritikksiden Metacritic.com.

I «Bioshock» ble vi kjent med den fantastiske undervannsbyen til den visjonære forretningsmannen Andrew Ryan. Andrew Ryan ønsket å skape et utopisk og elitisk undervannssamfunn, hvor verdens fremste kunstnere, forskere, oppfinnere og andre fremstående mennesker fikk være i fred for omverdens moral, lover og regler. Undervannsutopiet kalte han «Rapture», og dermed var scenen satt for et av de aller beste spillene i 2007; om ikke noensinne. Fordi Raptures opprinnelige suksess og vellykkethet kunne selvfølgelig ikke vare…

Retur til Rapture

I «Bioshock 2» returnerer vi til Rapture – denne gang i form av en «Big Daddy». Ditt navn er «Subject Delta», og du er en av de første Big Daddy-modellene noensinne – en prototype. Prototypen har ikke gjennomgått samme programmering som de øvrige «Big Daddy»-modellene, og du blir født med egen fri vilje og evnen til å adaptere såkalte «plasmids» – som gir deg overmenneskelig styrke og andre fantastiske egenskaper.

Handlingen i spillet er satt til like etter handlingen i det originale «Bioshock», og det er et enda mer forfallent Rapture som venter oss. Havet har begynt å kreve tilbake store deler av den tidligere storslåtte undervannsbyen, infrastrukturen ruster og de opprinnelige beboerne i Rapture er om mulig enda galere og mer mutert enn sist.

Raptures visjonære skaper og gale geni Andrew Ryan er borte, men det betyr absolutt ikke at Rapture nå er forvandlet til en søvnig norsk forstadsby. Vi introduseres istedenfor for Sofia Lamb; en genmodisert, ondsinnet kvinne – som forsøker å ta tilkjempe seg kontrollen over Rapture. Innledningsvis i spillet kidnapper hun vår egen «Little sister», og dermed begynner en heseblesende jakt på det dyreste vi eier, sannheten om hvem Sofia Lamb er og hva som er skjedd med Rapture.

Spillets kvaliteter

Grafisk sett er «Bioshock 2», som forgjengeren, et mesterverk. Grafikken er nydelig utført i full HD, og spillets menyer og reklameplakater er alle utført i 50-talls Art Deco- og Film Noir-stil. Andrew Ryans dystopiske mesterverk stråler i mot oss i all sin elendighet, og 2K Marin har klart å skape noe eksepsjonelt vakkert ut av noe som i utgangspunktet er forvrengt og vansiret.

Lydbildet er også fantastisk. Underveis i spillet bygger hele orkestersymfonier opp ulike høydepunkter, og overalt hvor man går i spillet hører man lavmælt kloring på vegger, dører som knirker, kraner som drypper eller den illevarslende lyden av fottrinn som nærmer seg. Kompleksiteten og gjennomføringen av lydbildet gjør at jeg med letthet kårer lyden i «Bioshock 2» til «det beste lydbildet i et spill noensinne».

Kontrollene i «Bioshock 2» er de samme gamle som vi kjenner fra forgjengeren. På Playstation 3 – som vi i Spill.no har testet spillet på – skifter man våpen med L1 og R2, avfyrer med L2 og R3, hopper med trekant-knappen og åpner dører med x-knappen. Enkelt, logisk og oversiktelig – men hvorfor forandre en vinnerformel?

Engasjerende og skummelt, men…

Så hva er dårlig med «Bioshock 2»? Vel, enn så mye som jeg hater å innrømme det, er ikke alle aspekter av spillet like gjennomført som estetikken, lydbildet og spillbarheten. Originale «Bioshock» tilbød en dyp og involverende historie, som tidvis imponerte, tidvis sjokkerte spilleren. Jeg husker fortsatt første gangen jeg innså hvor ødelagt Rapture var, eller hvor langt Andrew Ryan var gått i sin jakt på det perfekte samfunnet.

Disse øyeblikkene uteblir, i hvert fall til dels, fra «Bioshock 2». Spillet er engasjerende, skummelt og actionfyllt – men har ikke den samme dybden som originalen. Tidvis virker historien også noe påtvunget; som om 2K Marin har forsøkt å overgå den opprinnelige utvikleren Irrational Games, uten helt å tro på sitt eget prosjekt.

Sofia Lamb er absolutt ond og slu, men hun er ingen Andrew Ryan eller Frank Fontaine. Og videre, selv om det morsomt å spille som en «Big Daddy»-modell, så var det en mer engasjerende og tilfredstillende opplevelse å krasjlande i Stillehavet og oppdage Rapture – og min egen håpløshet – ved «tilfeldighet» i forgjengeren.

Konklusjon

Dette til tross: Jeg storkoste meg på min tilbakekomst til Rapture, og fordi spillet er såpass likt som forgjengeren, føles det mest av alt som å se igjen en gammel venn. Han har tatt noen kosmetiske ansiktsoperasjoner siden sist, og han snakker litt penere og litt høyere, men han er fortsatt den samme gamle kameraten som du husker fra skoledagene.

Vi i Spill.no har ingen problemer med å anbefale undervannseposet «Bioshock 2» til både nye og gamle fans av serien, og applauderer samtidig 2K Marin for å ha laget et fantastisk, engasjerende og minneverdig spill. Nå får dere unnskylde oss, vi har en dykkerdrakt i størrelse «XXXL» å ikle oss.

«Bioshock 2» kommer til Playstation 3, Xbox 360 og PC. Spillet er i salg fra 9. februar 2010. Vi gjør oppmerksom på at vi på grunn av tidsnød ikke rakk å spille multiplayerdelen tilstrekkelig lenge nok, og at vi derfor valgte å utelate dette fra anmeldelsen.