Her er et dilemma mange spillutviklere sliter med. Hvordan skal du få spilleren til å oppriktig bry seg om spillfigurene på skjermen? Etter Square klarte å få en hel generasjon med spillere til å felle tårer over Aerith i Final Fantasy VII har jakten på ekte følelser vært i fokus i moderne spill.

Jeg innrømmer det gjerne, jeg sliter med å føle noe for de aller fleste spillfigurer jeg har blitt kjent med. Mitt forhold til Lara Croft i nye Tomb Raider ble aldri noe mer enn platonisk, moderne actionhelter trykker ikke på de rette knappene for meg.

Heller ikke i rollespill klarer jeg å finne det store engasjementet. Jeg kan sympatisere med situasjoner spillfigurene blir stilt ovenfor, og noen ganger blir jeg relativt glad i figurene, men det strekker seg sjelden lenger enn det.

Taktiske kamper

Derfor er jeg overrasket over hvilke solide forhold jeg har klart å bygge opp til de mange figurene i hæren min i Fire Emblem: Awakening. Det som i utgangspunktet er et relativt kaldt og klinisk rundebasert strategispill har utviklet seg til å bli en nervepirrende kamp om liv og død og evig vennskap på min 3DS.

Fire Emblem-serien er over 20 år gammel og har stort sett holdt seg til samme formel. Man styrer en liten tropp med soldater som beveger seg gjennom en lineær historie på et stort verdenskart. Hvert stopp på kartet starter en ny kamp, kartet byttes ut med et mindre kart delt inn i ruter. Soldatene kan flytte ulike antall ruter og gjøre et angrep eller en annen handling hver rundt. Spilleren gjør sine trekk med sine soldater, så tar fienden over med datamaskinstyrte bevegelser. Slik går rundene helt til fiendene er bekjempet eller spilleren er død.

Gørr kjedelig, tenker du sikkert, men i motsetning til statiske sjakkbrikker som alle er identiske har hver eneste soldat i hæren din unike egenskaper. De kan disponere ulike våpen og ulike ferdigheter. Som en avansert versjon av stein-saks-papir fungerer ulike styrker og våpen og angrep bedre mot en type fiende enn andre. Det blir etter hvert mange taktiske hensyn å ta.

I tillegg får man se angrepene utspille seg i lekre 3D-sekvenser. Jada, man går litt lei etterhvert og spoler eller hopper over mange av disse, men når styrkene samarbeider optimalet med hverandre og slår til med superangrep er det tilfredsstillende å se resultatet av nøye planlagte taktikker.

Se trailer til Fire Emblem: Awakening her:

Vennskap

En ytterligere faktor å ta hensyn til er at styrker kan hjelpe hverandre når de står ved siden av hverandre på rutenettet, eller slår seg sammen til én enhet. Det betyr at man assisterer i forsvar eller angrep og gir bonuser til angriperen. Her kommer vennskapsbåndene inn, jo mer soldatene mine hjelper hverandre desto tettere bånd bygger de mellom seg, og desto kraftigere blir samarbeidet deres på slagmarken.

Og her kommer følelsene inn i bildet. I utgangspunktet er det ikke stort å skrive hjem om i den relativt enkle historien om prinsen Chrom som prøver å beskytte kongeriket sitt mot nabolandet samtidig som en hær av vandøde invaderer riket. De ekte historiene kommer via alle soldatene i hæren hans. Vennskapsbåndene mellom ulike soldater har flere nivåer og hver gang noen går til et nytt nivå åpnes en dialogsekvens mellom de to. En intim samtale om usikkerhet og bakgrunnshistorier. Korte nok til at jeg ikke går lei og personlige nok til at jeg etter hvert danner meg et bilde av hver enkelt soldat i hæren min.

Derfor blir jeg og livredd for å miste de i kamp etterhvert. Spillet er ment å spilles på Hard, der man mister soldatene permanent hvis de dør i kamp. Det er såpass hjerteskjærende at jeg heller starter hele kampen på nytt enn å fortsette i nitti prosent av tilfellene.

Dybde

Til tross for en relativt enkel presentasjon og søt manga-grafikk er Fire Emblem: Awakening et rundebasert strategispill med masse dybde. Det handler om å sette sammen en balansert hær der de ulike soldatenes ferdigheter utfyller hverandre og backer opp medsoldatene. I min første gjennomspilling fokuserte jeg på en håndfull favorittkarakterer, man får etterhvert en anseelig stall av figurer men kan kun bruke et visst antall i hver kamp. Nå vurderer jeg seriøst å starte et nytt spill der jeg fokuserer på en annen gjeng, mye fordi jeg ønsker å ta del i deres historier og, og finne nye taktiske muligheter i kampene.

Fire Emblem: Awakening er perfekt lommestrategi. Det er gripende, i all sin sukkersøte presentasjon klarer det å formidle hvordan konflikter og utfordringer skaper vennskap og bånd mellom de involverte. Det er en god moral her et sted om vennskap og hvordan samhold gir styrke. Ikke minst er spillet nok en fjær i hatten til Nintendo 3DS.

Se flere bilder fra Fire Emblem: Awakening på neste side!

Fire Emblem: Awakening er utviklet av Intelligent Systems og utgitt av Nintendo. Spillet er tilgjengelig på 3DS.