Mens Nintendo uten problemer brakte Mario fra to til tre dimensjoner med «Super Mario 64», har andre etablerte 2D-serier slitt mer. Konamis få forsøk på å gjenskape den komplekse todimensjonale «Castlevania»-serien i tre dimensjoner har alltid endt opp som store skuffelser. Helt siden den første inkarnasjonen på Nintendo 64 i 1999, til Playstation 2-spillet «Curse of Darkness» i 2006. Det elegante og smidige plattformeventyret har rett og slett ikke fungert i tre dimensjoner. Før nå.

Spanskutviklet

Og det måtte en spansk utvikler til for å bringe Belmont-familien inn i et verdig 3D-spill. MercurySteam har gjort en fantastisk jobb med å utvikle et actioneventyr som kan konkurrere med både «God of War 3» og «Darkstalkers» når det gjelder spillbarhet.

Gabriel Belmont er medlem av en mystisk gruppe kalt Brotherhood of Light som beskytter mennesker mot ondskap. Når hans kone blir drept og sjelen hennes fanget, legger han ut på en reise for å bringe henne tilbake igjen. En lang og omfattende reise.

«Castlevania»-fantaster vil nok rynke på nesen over at historien ikke passer inn i det overkompliserte Belmont-familietreet som har utviklet seg gjennom et tyvetalls spill, men det gjør ikke så mye. «Castlevania: Lords of Shadow» har ofret en god del av elementene som har preget 2D-spillene, og resultatet er et spill som kanskje ikke føles helt som et ekte «Castlevania»-spill, men som likevel har nok fellestrekk med opphavet til at jeg sluker det.

Kamp!

MercurySteam har uten tvil latt seg inspirere av spill som «God of War» og «Shadow of the Colossus». Den kjappe kampdynamikken fra 2D-spillene er byttet ut med mer seige 3D-kamper, der ulike knappekombinasjoner, blokkering og unnarulling er nøkkelelementer. Kampsystemet er rett og slett svært godt gjennomført, og tvinger deg til å bruke ulike taktikker og angrepsmetoder på ulike fiender. I tillegg er det krydret med lys- og skyggemagi. Belmont får nemlig tilgang til to typer magi i spillet, hvorav den ene er snill og helbredende mens den andre er slem og destruktiv. Har du lite helse kan du aktivere den snille magien og bli helbredet av å skade fiendene, og sliter du mot en vanskelig motstander kan du bruke den mørke magien, og påføre ekstra skade.

Det er en flott balanse mellom de to, som gir spilleren mulighet til å finne sin egen spillestil og tvinger deg til å prioritere når du plukker opp magiessens. Vil du lagre den som mørk eller lys magi? Valget er ditt.

Men en advarsel er på sin plass her: «Castlevania: Lords of Shadow» har en over gjennomsnittlig tøff vanskelighetsgrad. Bosskamper og andre slagsmål kan få selv garvede spillere til å rive av seg håret når de gang på gang blir lagt i bakken av et overnaturlig vesen. Men selv om enkelte av kampene er rimelig vanskelige, føles det sjelden urettferdig når man taper. Som regel handler det om å finne riktig taktikk, og være dyktig på å rulle unna og blokkere. Alle nederlagene får dermed et pedagogisk preg, idet man blir nødt til å skjerpe seg og bli en bedre spiller for å komme videre.

Vakkert

«Castlevania: Lords of Shadow» er også et vakkert spill. Svært vakkert. Omgivelsene er laget med omtanke og er fulle av detaljer og atmosfære. Alt fra skoger, ruiner, fjelltopper og grotter er gjengitt med en eventyraktig atmosfære som suger meg inn i spillet. Jeg blir rett og slett aldri lei av å utforske nye landskap i «Castlevania: Lords of Shadow».

2D-spillene var opprinnelig plattformspill med slåsseelementer, og plattformelementene har blitt bevart i denne versjonen. Belmont kan klatre og hoppe opp vegger, men er ganske låst til hvor han kan gå og hoppe. Veldig låst, til tider. Kombinert med et stabeis av et kamera som ikke kan styres av spilleren, er resultatet en håndfull svært frustrerende klatresekvenser. Det er veldig frustrerende å falle i døden gang på gang fordi jeg ikke klarer å se den lille sprekken det er meningen jeg skal hoppe til, eller fordi den blinkende kroken som står klar til å ta i mot kjettingpisken min er utenfor skjermbildet og kun kan sees hvis jeg beveger Belmont til et spesifikt sted. Selv om klatringen og utforskingen nitti prosent av tiden går helt fint, kunne det med fordel vært jobbet litt med å gjøre denne delen litt mer smidig.

Lyden fortjener og å bli nevnt. Selv om jeg først var skuffet over at de livlige melodiene fra 2D-spillene nå har blitt byttet ut med mer lavmælt symfonimusikk, kler musikken det nye spillet veldig bra. Sammen med gode lydeffekter og godkjent stemmeskuespill, er atmosfæren på topp hele veien gjennom.

Omfattende

Og det er en relativt lang vei. Selv om man nok kan klare å runde spillet på et par kvelder, er man i ekte «Castlevania»-stil langt fra ferdig når man har sett rulleteksten første gang. De ulike nivåene inneholder alle hemmeligheter, og mange kan bare oppdages hvis man gjenbesøker gamle nivåer med nye ferdigheter. I tillegg åpner man også opp unike utfordringer på de ulike nivåene, som resulterer i enda flere belønninger. MercurySteam og Konami har gjort en god jobb med å forlenge levetiden på spillet.

«Castlevania: Lords of Shadow» er et glimrende actionspill med en fantastisk eventyrstemning, heftige kamper, og et balansert og gjennomtenkt oppgraderingssystem. Det er et spill som gir deg lyst til å mestre det, utfordre hver minste krok, og finne hver eneste hemmelighet. Flott fornyelse av en klassisk serie.

Se flere bilder fra «Castlevania: Lords of Shadow» på neste side!

«Castlevania: Lords of Shadow» er utviklet av MercurySteam og Konami og utgis av Konami. Spillet er lansert på Xbox 360 og Playstation 3.