Det er utrolig hva som kan skjule seg bak bygårdsfasader i sentrum av London. På utsiden så det ut som et hvilket som helst sandbrunt kvartal fra 1800-tallet. Et typisk kontorbygg for et forsikringsselskap, tenkte jeg idet jeg nærmet meg den brune døra. Vel inne var det som å bli transportert tilbake til 1600-tallet. Store ildsteder, gamle møbler, stearinlys og et ujevnt tregulv. Skal man først presentere et nytt spill er det viktig at omgivelsene er riktige.

Sniking og myrding

De stemningsfulle gamle lokalene passer perfekt til Dishonored, det nye actionsnikespillet fra Bethesda, utviklet av franske Arkane Studios. Spillet finner sted i en by kalt Dunwall, som er sterkt inspirert av London. Men allerede i starten av presentasjonen gjør produsenten det fort klart for oss at spillet ikke foregår på jorden. Det er ikke et forsøk på å lage et historisk spill, heller ikke en fantasi-variant av ekte historiske hendelser. Med Viktor Antonov om bord som konseptkunstner – mannen som utformet den berømte City 17 i Half-Life 2 – har byen, figurene og teknologien fått sin egen helt særegne karakter.

Dishonored er nemlig ingen vanlig fantasy-setting med trollmenn og sverdsvingende barbarer. Heller ingen cyberteknologisk fremtidsvisjon. I stedet minner spillet om et renessansesamfunn med dampdrevet teknologi. Steampunk, om du vil. Kruttbaserte skytevåpen finnes ikke, i stedet bruker man spesielle armbrøster. Byen selv er et konglomerat av stiler og arkitektoniske inspirasjoner, men med en gjennomgangstone som skriker undertrykkelse, dekadense og fascisme.

Dunwall er en diger by, og den er rammet av pest. Det har ført til et klassesamfunn der de rike forsøker å beskytte seg mot pesten ved å sperre de fattige inne i egne områder. Et mislykket forsøk på å drukne pestsmittede har satt en svær bydel under vann. Brutaliteten råder.

I disse omgivelsene styrer vi Corvo Attano, den tidligere livvakten til keiserinnen. Etter at hun blir tatt av dage av en leiemorder, får Corvo skylden. I stedet for å gå i arresten tar han på seg sin høyteknologiske leiemordermaske og forsøker å renvaske seg ved å finne den ekte morderen. Jakten på spor fører ham rett inn i en lapskaus av leiemorderoppdrag og politiske intriger.

Utvikleren Arkane Studios er opptatt av å påpeke to ting når de starter demonstrasjonen av spillet. For det første foregår ikke Dishonored i en åpen spillverden der man kan gå hvor man vil og gjøre hva man vil. I stedet finner hvert kapittel sted i et eget område. Dette fordi oppdragene i seg selv er såpass store – og gjerne med mange underoppdrag som kan oppdages og utføres underveis – at de krever et balansert og lukket nivådesign.

Til tross for dette er utviklerne veldig opptatt av å påpeke at spillet er åpent i den grad at du kan velge din egen spillestil og hvert eneste område er designet med tanke på nærmest utallige tilnærminger og planer. For å demonstrere dette gir utviklerne oss en demonstrasjon av et nivå som foregår rundt horehuset Golden Cat Bathhouse, der vårt oppdrag er å ta livet av Pendleton-brødrene – to korrupte ministre som er på besøk der. Den ene metoden baserer seg på sniking, den andre er mer direkte.

Det første som slår en når man ser spillet er grafikken. Den er fargerik og med et snev av tegneserieaktig karikatur over karakterene man møter. Vår venn Corvo beveger seg smidig, hopper opp på avsatser og mellom tak, før han til slutt sitter høyt oppe og studerer horehuset under seg. Ved hjelp av masken kan han zoome inn og begynne å legge en plan. Vaktruter observeres, og snart er vi nede på bakken for å få demonstrert en av hans overnaturlige krefter – possession.

Corvo har nemlig noen spesielle evner, som selvsagt kan bygges ut i løpet av spillets gang. Possession lar Corvo ta kontroll over dyr, og er den velutviklet nok kan man også ta kontroll over mennesker. En rotte som surrer rundt i gresset blir valgt ut, og snart er vi inne i rottens hode, på vei inn en trang kloakkanal og vel inne i bordellets damegarderobe. Merkelig nok blir kroppen til Corvo med på reisen, for når vi går ut av rottens kropp og tilbake til Corvo, er han på plass inne i damegarderoben.

– Possession er en ypperlig evne når man vil snike, men den er ikke helt ufarlig å bruke. Rotter kan bli tråkket på av vakter, for eksempel, forteller Harvey Smith, co-creative director i Arkane Studios.

Å besette mennesker er enda mer interessant i leiemorderøyemed. Man kan til og med ta kontroll over offeret man er hyret inn til å drepe, noe som åpner for spektakulære selvmord – så fremt man forlater kroppen før offeret dør.

Corvo sniker seg rundt i bordellet, oppe under tak og avsatser og i mørke skygger. Det ser enkelt ut, men klok av erfaring vet jeg at personen som spiller har gjort dette hundre ganger før, og kjenner vaktrutene. Det er ingen indikatorer, minikart eller andre måter å få et overblikk over omgivelsene på, så jeg vet ikke hvor mye prøving og feiling og alarmer man må gjennom som nybakt spiller. Sniking i spill blir fort veldig kult eller veldig frustrerende. Moro nok åpner det seg flere sideoppdrag underveis i snikingen. Tyvlytting av samtaler er et nøkkelelement, ikke bare for å få nyttig informasjon, men også for å plukke opp tilfeldige sideoppdrag.

Omgivelsene er spennende, og innbyr til utforskning. Det grafiske minner litt om en variant av Bioshock-spillene, kanskje ikke så rart, med tanke på at Arkane Studios ble leid inn for å hjelpe til med grafikkdesign i Bioshock 2. Spillingen skiller seg dog merkbart fra Bioshock 2. Det minner mest om en slags blanding av Thief, Deus Ex, Bioshock og Half-Life 2 – kvalitetstitler på rekke og rad der, og ikke akkurat et dårlig utvalg ingredienser når man først skal koke en ny spillapskaus.

Superkrefter

Igjen og igjen får vi presentert superkreftene til Corvo, som er det som ser ut til å være den mest markante forskjellen på Dishonored og andre førstepersons actioneventyr. En evne kalt Blink lar Corvo teleportere seg noen meter frem, nyttig for å hoppe bak en vakt eller fra avsats til avsats. Windblast blåser vekk fiender og hindre. Bend Time fryser tiden slik at man kan plassere et utvalg eksplosive kuler fra armbrøsten sin mot et par fiender, før tiden igjen blir normal. Og Devouring Swarm tilkaller en gjeng rotter som angriper fiendene. Felles for alle er at de synes å ha flere bruksområder, og også kan komnbineres. Dette har åpnet for uventede oppdagelser og litt hodebry for spillutviklerne.

– Vi oppdaget at en av spilltesterne hadde funnet ut at han kunne hoppe fra tak ned mot gata – et fall som egentlig skal ta livet av Corvo – men ved å aktivere possession-kraften inn i et menneske på gata rett før han traff fortauet, overlevde han. Dette var noe vi ikke hadde tenkt på i det hele tatt, men en mulighet vi har bevart i det ferdige spillet. Vi ønsker at spillerne skal eksperimenter og komme på sine egne løsninger og metoder mens de spiller, forteller Raphael Colantonio, co-creative director i Arkane Studios.

I sniketuren rundt i bordellet blir vakter slått bevistløs og gjemt i mørke kroker. Det hele går rolig og fredelig for seg.

– Vi har laget spillet slik at selv om man er en leiemorder trenger man faktisk ikke å drepe et eneste menneske i spillet. Ikke en gang personene man er leid inn for å ta livet av, forklarer Colantonio.

Hvert oppdrag har som nevnt mange tilnærmingsmåter og utfall. Akkurat i dette oppdraget kan man avsløre korrupsjonen til de to ministrene, slik at de blir dømt til å jobbe i slavegruvene resten av livet, i stedet for å ta livet av dem. Men dette får vi ikke demonstrert denne gangen, i stedet får vi bevitne to kreative avlivningsmetoder. Den ene involverer et veldig varmt dampbad på den ene ministeren, mens en morsom possession-lek i en tårnleilighet i bordellet knerter nummer to. Det er underholdende når Corvo går inn i kroppen til ministeren og styrer han ut på balkongen i ørska mens en prostituert i bakgrunnen spør hva som er galt, for så å gå ut av kroppen hans og gi ham et lite puff i ryggen over gelenderet. Farvel, minister.

Blodbad

Mens sniketilnærmingen var grasiøs og innbydende, starter nå Arkane Studios nivået på nytt med en litt annen plan for hvordan de to ministrene skal bøte med livet: Rå makt. I stedet for å snike får vi nå demonstrert hvordan man kan utføre oppdraget på en mer direkte måte. Corvo har nå skiftet ham fra snikende ullteppe til blodtørstig krigsmaskin, og spillet minner mer om et førstepersons skytespill enn den rolige snikeopplevelsen vi nettopp har bevitnet. Bevæpnet med armbrøst og sverd hugges og skytes vakter ned, mens vi i høyt tempo løper gjennom bordellet.

Det er blodig og brutalt, og selv om nærkampene i starten ser noe veike ut i fysikkmotorikken sin, skjønner jeg etterhvert at Arkane Studios vil prøve å gi oss en opplevelse av blokkering og hugging som handler om mer enn å bare trykke vilt på en angrepsknapp. Men uten å ha prøvd spillet selv er det umulig for meg å bedømme hvor vellykket sverdslåssingen er. Jeg kan i det minste konkludere med at den er ganske så blodig.

Horehuset blir ganske fort forvandlet til et blodbad, takket være sverdet, armbrøsten med eksplosive kuler, og noen brutale gadgets. Best respons blant de tilstedeværende journalistene får spring razor, en slags mine som sender opp en roterende barberbladskarp metallsnor som kapper fiendene i biter.

Det er det samme nivået og det samme oppdraget, men handlingsforløpet på skjermen er noe helt annet enn det vi nettopp bevitnet i snikemodusen. Og understreker det de to regissørene snakket om i starten av presentasjonen. Dette er spillerens spill, og det er opp til spilleren å velge taktikker og fremgangsmåter. Bare via presentasjonen av Golden Cat Bathhouse har jeg selv øynet mange muligheter til alternative fremgangsmåter.

Klarer Arkane Studios å overføre den samme åpenheten, den samme friheten til å spille slik man selv vil til resten av brettene i spillet, kan Dishonored bli en virkelig stor tittel. En verdig tittel som hører hjemme i samme selskap som inspirasjonskildene Half-Life 2, Bioshock og Thief. Men inntil franskmennene i Arkane Studios lar meg få henda på en håndkontroll selv, velger jeg å forbli en forhåpningsfull optimist.

Se flere bilder fra Dishonored på neste side!

Dishonored er utviklet av Arkane Studios og utgis av Bethesda. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC til høsten. Reise til London for å se på spillet ble betalt av Bethesda.