Ken Levine og Irrational Games har gjort karriere av å lage det samme spillet i ulike versjoner. System Shock 2 og Bioshock handler begge om den ensomme helten fanget på et forlatt sted i kamp med en irrasjonell fiende. Audiologger, utbyggbare krefter og kampen mot den eneherskende tyrannen har vært kjernepunkter i begge spillene, men med Bioshock Infinite demonstrerer Irrational Games at de våger å gå nye veier.

Himmelriket

Denne gangen er det ikke undervannsbyen Rapture som er åsted for handlingen, men den flyvende byen Columbia. En litt drømmeaktig amerikansk by fra slutten av 1800-tallet som består av flere øyer som svever over bakken. Etter at byen angrep Kina vil ikke USA ha noe mer å gjøre med Columbia, som blir en uavhengig røverstat som flyr hvor den vil i verden. Alt er ikke fryd og gammen i røverstaten. I ekte Bioshock-stil er det flere faksjoner som kjemper om makten i bystaten, og i tillegg plages byen av forstyrrelser i rom og tid. I dette bysamfunnet finner vi Elizabeth, en ung dame med mystiske krefter som lar henne manipulere disse forstyrrelsene, og dermed en nøkkelspiller i maktkampen i Columbia. Vi er en privatetterforsker kalt Booker, som har blitt leid inn for å redde den unge damen fra de borgerkrigsaktige tilstandene i Columbia.

Demoen starter i en suvenirbutikk i Columbia. Den grafiske stilen er fabelaktig: arkitektur, dekor, møbler og gjenstander ser ut som de kommer rett fra slutten av 1800-tallet. Booker og Elizabeth utforsker suvenirbutikken, og samspillet mellom de to er sjarmerende. Elizabeth virker ung og stolt, om enn litt naiv. Dialogen flyter lett mellom de to, Booker snakker selv, og vi får ikke anledning til å bestemme hva han skal si. Dette er noe som fortsetter også ut i spillets actionsekvenser.

Når Booker noen minutter senere kjemper mot fiender som kommer susende på det berg- og dalbaneaktige skinnesystemet som forbinder byene, slenger han ut meldinger til Elizabeth mens han slåss. Han ber henne ta dekning, forteller at han skal prøve å komme seg opp på et luftskip, og så videre. Alt mens Irrational Games-representanten spiller. Det virker veldig smidig at dialogen blir avlevert slik mens man spiller i stedet for at handlingen bremses opp med regisserte mellomsekvenser, men samtidig blir jeg litt usikker på hvordan det kommer til å fungere når en vanlig person spiller. Når jeg hopper på skinnene og Booker roper at han skal prøve å stoppe luftskipet, er det ikke sikkert det var det jeg hadde i tankene da jeg tok sats.

Se E3-traileren til spillet her:

Akrobatisk action

Idet vi beveger oss ut fra suvenirbutikken og inn i byen, får vi se med egne øyne hvordan borgerkrigen er i ferd med å bryte ut. En fyr kaster en molotov cocktail på et flagg. En gjeng forsøker å henrette et postbud. Innimellom får vi anledning til å påvirke det som skjer- vil vi forsøke å redde postbudet kan vi gjøre det. Da vi går opp en trapp slenger en fyr slibrige meldinger etter Elizabeth, men når vi peker pistolen mot han ber Booker han om å trekke seg unna, og mannen rykker bakover med en hånlatter. Igjen ser det ut til at spillet forsøker å by på et samspill mellom mine handlinger og Bookers tanker som krever at vi er på bølgelengde.

Snart går atmosfæren fra å være farlig til å bli en ren krig. Vi havner i kamp med en rekke akrobatiske soldater som suser inn fra alle kanter ved hjelp av skinnesystemet som forbinder byene. Vi skyter, tar dekning, bruker spesialkrefter for å få fiendene til å lette fra bakken slik at vi kan sparke de utfor stup, og så videre. Også her har Booker og Elizabeth et fint samspill. På en togstasjon sender Booker avgårde en sjokkbølge som sender tre fiender opp i lufta mot en skinne. Elizabeth åpner et hull i tid og rom, og en diger kasse dukker opp og sklir mot fiendene i høy hastighet.

Actionscenene er eksplosive og heftige. Booker hopper på en av skinnene, og suser rundt i det som best kan beskrives som en berg- og dalbane mens han skyter fiender. Vi kan hoppe fra skinne til skinne og resultatet er scener som ville fått selv garvede basehoppere til å gispe. Tempoet er høyt, og den åpne arkitekturen og kreftene til Booker og fiendene ser ut til å gi en helt ny dynamikk til kampene enn i tidligere Bioshock-spill. Mindre trange korridorer og begrensede strategiske valg, mer åpne og luftige områder der spilleren kan leke med ulike taktikker.

Svært lovende

Det er vanskelig å komme med noen bastamt spådom om kvaliteten på Bioshock Infinite, ettersom jeg ikke fikk muligheten til å prøve det selv. Den fine flyten i dialogen som var implementert mens man spilte er et potensielt problem som kan skape distanse mellom meg som spiller og Booker som hovedperson hvis mine handlinger ikke stemmer overens med hans proklamasjoner. Det jeg derimot kan fastslå er at luftbyen Columbia ser ut til å være helt strålende realisert, med en enorm detaljrikdom og et gjennomtenkt design. Det var rett og slett en fryd å sitte og se på de detaljerte omgivelsene og suge til seg atmosfæren.

Bioshock Infinite ser ut til å være et mer ambisiøst spill enn tidligere titler fra Irrational Games. Vi er ikke lenger den ensomme helten alene og isolert i et ødelagt samfunn, i stedet er vi fanget midt i konflikten, omgitt av andre mennesker, og med en følgesvenn ved vår side. Bioshock Infinite virker svært lovende, og jeg gleder meg til å utforske Columbia og bli bedre kjent med Booker og Elizabeth når spillet lanseres.

Bioshock Infinite utvikles av Irrational Games og utgis av 2K Games. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC i løpet av 2012.