apr 06
Spill.no
Er du en gammel og innbitt PC-spiller, er det store sjanser for at du har et romantisk forhold til Operation Flashpoint: Cold War Crisis. Det første spillet i serien, utviklet av Bohemia Interactive Studio, hadde en revolusjonerende realistisk og åpen tilnærming til et førstepersons skytespill. En kule var nok til å drepe deg, og mesteparten av tida i spillet gikk med til å ligge i gress og skyte på fiender man knapt kunne se.
Kompromiss
Selv om Cold War Crisis fikk en solid fanbase som elsket den åpne spillverdenen og den beinharde vanskelighetsgraden, ble det neste spillet i serien forenklet og mer actionfokusert. Operation Flashpoint: Dragon Rising som kom i 2009 var ikke lenger utviklet av Bohemia Interactive, og spillet ble lansert på konsoll i tillegg til PC, og dermed gjort mer tilgjengelig for flere.
Ikke det at spillet ble plankekjøring av den grunn. Fokuset var fortsatt på lagarbeid, kommandering av medsoldater, og skyting av fiender langt unna. Der Call of Duty og Medal of Honor er actionfilmer i spillform, bikket Dragon Rising mer mot krigssimulator enn ren action.
Og det er også formelen i oppfølgeren Operation Flashpoint: Red River. Ikke overraskende befinner vi oss i Afghanistan. Litt mer overraskende er det at vi skal ta turen inn i nabolandet, Tajikistan, for å jakte på terroristceller, noe som irriterer Tajikistans andre naboland, Kina. Jeg trodde først Tajikistan bare var et tulleland utviklerne hadde oppfunnet for å ikke tråkke noen nasjoner på tærne, men Wikipedia kunne avsløre at det faktisk er et ekte land.
Taktisk og upolert
Det første som slår meg når jeg spiller Operation Flashpoint: Red River er at grafikken er ikke hovedfokus her. Sammenlignet med andre militærskytespill ligger Red River flere hakk bak. Lav oppløsning på teksturer, stive animasjoner og kjedelige miljøeffekter preger hele nivået jeg spiller. Greit nok at landskapet i Nord-Afghanistan er goldt og steinete, men det går an å få det til å se penere ut enn i Red River.
Det tar ikke lang tid før jeg skjønner hvorfor grafikken ligger litt etter de mer actionorienterte skytespillene. I kjent Operation Flashpoint-stil har utviklerne fokusert mer på å gi spilleren frihet til å håndtere kampsituasjoner selv, og ikke minst en uovertruffen kontroll av sine medsoldater.
I løpet av kapittelet inntar vi en fiendtlig by med en elv som renner midt gjennom byen. Fienden har tatt dekning på andre siden av elven, og vi kan derfor ikke krysse via broen. Jeg beordrer laget mitt til å legge ned kryssild mot fienden, mens jeg selv krysser elva via en hengebru lenger ned, for så å komme på flanken til fiendene. Akkurat her fungerer Operation Flashpoint: Red River optimalt.
Og det synes også å være spillets største styrke, nettopp friheten til å planlegge sine egne taktikker og kommandere sine medsoldater. En taktisk frihet som har gått litt på bekostning av presentasjonen.
Etter endt førsteoppdrag i kampanjen sitter jeg igjen med litt blandede inntrykk. En liten del av meg føler Codemasters burde polert sluttproduktet sitt mer. Mens en større del av meg er nysgjerrig på å utforske det avanserte spillsystemet enda mer. Jeg har såvidt skrapet overflaten av Operation Flashpoint: Red River så langt, og det er moro å støte på et spill der man ikke umiddelbart mestrer alt med en gang. Mest av alt frister spillets samarbeidsmodus, der jeg kan legge taktikker og bekjempe Taliban sammen med tre venner, noe som ikke var mulig å teste i denne versjonen.
Se flere bilder fra Operation Flashpoint: Red River på neste side.
Operation Flashpoint: Red River utvikles og utgis av Codemasters. Spillet lanseres på PC, Xbox 360 og Playstation 3 26. april.
Les også:
