I min uskrevne bok om kulturelle forskjeller i dataspill har turen kommet til The Witcher 2, fra polske CD Project. Da Namco Bandai inviterte meg til et gammelt slott i England for å ta en titt på Xbox 360-versjonen av spillet, var det med en viss skepsis jeg satte meg på flyet. Vi snakker tross alt om en konsollversjon av et spill som ble lansert i fjor, og foruten den tekniske kvaliteten på konverteringen er det vel ikke stort å rapportere fra dette spillet?

Usympatisk og brutalt

Vel fremme på Hever Caslte i Kent, omringet av grønne enger, vollgraver, borggårder, hekkelabyrinter, planetarier og flere hundre år gamle ruiner forsvant angeren. Omgivelsene kler The Witcher 2 godt: gamle overgrodde ruiner, fulle av blodige historier om Henry VIII og hans andre kone som vokste opp i slottet. En tur i slottet bød på historier om stormannsgalskap, kjærlighet, nådeløshet, paranoia og tortur. Omtrent som historien i The Witcher 2, med andre ord.

For uinnvidde handler The Witcher-spillene om Geralt, en monsterjeger som blandes inn i intriger og maktkamper. Spillet foregår i en fantasiverden alle som har lest Tolkien eller spilt Skyrim vil kjenne igjen, med drager og magi og blodtørste sverd. Til tross for disse klisjeene klarer CD Projekt å tilføre fantasiverdenen en unik dyster og brutal karakter. Kanskje har den blodige historien til hjemlandet Polen vært med på å forme det nådeløse verdensbildet som males i The Witcher-serien. Dette er langt fra noen Tolkien-farse eller en verden delt inn i snille alver og slemme orker, det males et langt mer usympatisk bilde av menneskeheten og heltene i The Witcher 2 enn de fleste rollespill våger.

Det er noe problematisk med å skrive en sniktitt av et spill som har vært ute i mange måneder på PC, så jeg nøyer meg med å konstatere at spillet har mistet svært lite i overgangen fra kraftige PC-er til den mer moderate maskinvaren i Xbox 360. Dette skyldes mest sannsynlig at det kapittelbaserte spillet nok hele tiden har vært utviklet med tanke på å kunne lage en konsollversjon. Hardbarka PC-rollespillere murret kanskje litt over et mer actionfylt kampsystem og andre endringer fra det første spillet, men alt i alt har The Witcher 2 like mye dybde som ethvert Bioware- eller Bethesda-spill.

Dybde

Heldigvis er den samme dybden bevart i 360-versjonen. Foruten grafikken, som selvsagt ikke klarer å nå opp til de aller kraftigste PC-ene på markedet i dag, føles spillet så og si identisk med PC-versjonen. Den største utfordringen for CD Project har vært å overføre kontrollsystemet til håndkontrolleren, men ved hjelp av hurtigknapper og snarveier føles dette helt intuitivt. For min del gjør det også kampene mer engasjerende å spille med en håndkontroller.

Det er også mindre endringer som ikke er så åpenbare. For eksempel har kameraet blitt overhalt og tilpasset håndkontrollstyring. Kameraet følger nå etter spilleren på en mer dynamisk måte, og posisjonerer seg også automatisk for å gi deg best mulig overblikk når du har siktet deg inn på en fiende. Siktesystemet er forøvrig også nytt i 360-versjonen, og det er enkelt og intuitivt å bytte mellom fiender man sikter på.

Grafikken fortjener også å nevnes, for selv om den ikke kan matche de beste grafikkortene, ser det svært bra ut på 360. Karakterer og omgivelser er detaljerte og atmosfæriske, og det er gledelig at områdene man utforsker er relativt åpne. Alt for mange actionrollespill sperrer spilleren inn på smale lineære stier eller slenger ut et magisk kompass som hele tiden leder deg i rett retning, i The Witcher 2 er du rett og slett nødt til å utforske områdene nøye for å finne frem.

I tillegg til disse små endringene har CD Projekt også lagt til nytt innhold i spillet. Nye oppdrag og nye karakterer dukker opp i fortellingen, og gledelig nok for alle snurte PC-spillere som har klargjort høygafler og fakler for å protestere mot favorisering av konsollspillere, gir CD Projekt bort dette innholdet gratis til alle som har PC-versjonen på lanseringsdagen for 360-versjonen.

Noe av det mest interessante med The Witcher 2 er spillverdenen. Hovedpersonen Geralt og spillverdenen er opprinnelig skapt av den polske forfatteren Andrzej Spakowski, men han har ikke vært involvert i spillene om The Witcher.

– Vi i CD Projekt har full frihet til å lage det vi vil. Spakowski har prøvd spillet og vi har hørt at han liker det. Men vi har ikke noe samarbeid med ham, og jobber helt på egen hånd, kan nivådesigner Marek Ziemak fra CD Projekt fortelle meg.

Jeg spør litt mer om settingen, The Witcher 2 minner ikke om japanske eller amerikanske rollespill, hva er det CD Projekt gjør annerledes?

– Jeg tror vi har forskjellig tilnærming til karakterene i spillene. Europeiske rollespill er ofte mørkere, med moralske gråsoner og fokuserer på valg og konsekvenser. Våre rollespill er gjerne mer historiefokusert, og ikke den tradisjonelle fantasy-historien om en zero som blir en hero. Vi har kanskje litt mer kompliserte karakterer her i Europa, funderer Ziemak.

Noe som ofte skjer når et PC-spill skal konverteres til konsoll, er at spillet blir enklere og mister funksjoner. Det har vært viktig for CD Projekt å ikke dumme ned konsollversjonen på noen måte.

– Vi ville ikke gjøre spillet enklere. Vi er ikke bare ute etter hardcore-spillere, men vi tror heller ikke konsollspillere er dumme. Vi tror spillerne vil like det samme spillet som vi har laget på PC, og vi var aldri inne på tanken å lage to ulike spill av The Witcher 2.

PC-spillere er en eiekjær gjeng, og ved å gi ut spill til konsoll risikerer CD Projekt å støte fra seg enkelte hardkokte fans som mener PC-formatet er det eneste verdige spillformatet. Men Ziemak virker ikke veldig bekymret for dette.

– Vi ser ikke på oss selv som en PC-utvikler eller en konsoll-utvikler, men en rollespillutvikler. Vi kommer fortsatt til å ha PC-som hovedfokus, og vår ekspertise er å lage rollespill.

The Witcher 2: Assassins of Kings Enhanced Edition lanseres til Xbox 360 20. april. Reise og opphold til England for å prøve spillet ble betalt av Namco Bandai.