Prototype var på mange måter en forkvaklet versjon av den amerikanske drømmen. En ubevisst speiling av et amerikansk samfunn der menigmann, representert ved Alex Mercer, får sjansen til å slåss tilbake mot byråkrati, bankvesen og myndigheter. Et spill med solid skepsis mot alt det etablerte, og som gir deg evnene til å ta hevn på alt og alle. “Empowerment” kaller utviklerne i Radical Entertainment det.

Tilbake til New York

Prototype 2 opprettholder den samme konflikten og de samme stereotypene i fiendebildet. Vi er fortsatt i New York, en by under beleiring. Halve området er oversvømt av infiserte, zombieaktige og dødelige vesener. Resten styrer forsvaret, som selvsagt er kontrollert av mektige korporasjoner som gjerne vil utnytte situasjonen til å eksperimentere på befolkningen.

Introsekvensen viser vår nye helt, James Heller, nylig returnert fra militærtjeneste i utlandet. Han kommer hjem til et hus i ruiner og kona og datteren er drept. Tilsynelatende av helten fra det forrige spillet, Alex Mercer. I spillets første minutter befinner vi oss i krigsherjede Manhattan, og Heller er på sporet av Mercer. Vi løper gjennom ruinerte gateområder og vitner soldater som blir drept av monstre, hele tiden med Mercer et kvartal unna som lokker meg videre. Et digert monster dukker opp og løper etter meg, noe som setter i gang en heller tradisjonell trykk-på-rett-knapp-mange-ganger for å løpe vekk.

Spillets start skaper atmosfære. Ødeleggelsene er til å ta og føle på, og det hele er en fin overgang fra forgjengeren. Selv om vi befinner oss i samme by har det grafiske fått et solid løft. Vi befinner oss i en by som har vært gjennom en katastrofe, i en krigssone, med langt bedre atmosfære enn det forrige spillet klarte å trylle frem.

Det går ikke lang tid før Heller blir infisert og eksperimentert på. Opplæringssekvensen fortsetter på et laboratorium der vi denger infiserte og til slutt klarer å rømme. Kampsystemet er smidig og brutalt, uten sans for estetikk og finesse. Men det gjør jobben sin, det føyer seg fint inn i rekka av tredjepersons actionspill der man deler ut store doser deng med noen få tastetrykk.

Det er kanskje ikke særlig vakkert å se på, men det kompenseres for manglende grasiøsitet med spektakulære og overdrevne maktdemonstrasjoner idet tankser rives i fillebiter og fiender flyr veggimellom. Prototype 2 er de villeste superhelttegneseriene i spillform, og jeg har det generelt moro når jeg banker opp nok en gruppe med soldater eller infiserte.

Hvem som får bank er ikke så viktig. Etter å ha rømt havner jeg i en åpen bydel der militæret holder innbyggerne innesperret. En prest hjelper meg på vei, og snart blir det åpenbart at jeg er utvalgt av Alex Mercer til å gjøre et eller annet, samtidig som jeg må slåss mot myndigheter og militæret. Alt som normalt, med andre ord.

Utforskingen av byen har den samme lettbeinte tilnærmingen som kampsystemet, og som i tidligere spill fra Radical Entertainment. Jeg løper opp bygninger kjemperaskt, hopper fra tak til tak. Det er imponerende lett og engasjerende å bare løpe rundt og surre og se seg om. Grafikken er langt bedre enn i forgjengeren, og storbyen virker også mye mer levende.

Mitt første oppdrag går ut på å eliminere en løytnant, og jeg spaner meg fort inn mot området. En av Hellers nye krefter er en slags sonar som man sender ut, for å få et hint om hvor målet for oppdraget er. Jeg kan absorbere utseendet til fiender jeg tar livet av, slik at jeg enkelt kan bevege meg uforstyrret blandt fienden. Men det er ikke like enkelt å være snikmorder. Hvis noen ser meg idet jeg utfører udåden, vil alarmen gå, så det gjelder å vente på riktig øyeblikk, eventuelt eliminere vitner før man tar målet sitt.

Jeg dropper denne tilnærmingen, i stedet hopper jeg ned fra taket til feltet der løytnanten og soldatene er, og begynner å denge løs. Det funker like greit. Jeg får absorbert løytnanten og stikker av med et helikopter i hælene.

Klarer Prototype 2 å holde på denne åpne tilnærmingen til oppdrag, kan det lykkes godt i sjangeren sin. For mange spill med en åpen verden krever at du spiller de slik utviklerne vil, og det føles deilig å kunne velge min egen taktikk og metode for å nå mine mål.

Etter å ha lekt meg litt til i byen er tiden min ute. Tiden er inne for å forlate lokalet og vende tilbake til Stockholms gater for å finne et tog som kan ta meg til flyplassen. Jeg beundret forgjengerens lekenhet og kreative galskap, og selv om jeg er bekymret for at Radical Entertainment kanskje kan gå seg litt vill med en for ambisiøs historie i oppfølgeren, lover det meste godt for Alex Mercers etterfølger så langt.

Prototype 2 er utviklet av Radical Entertainment og utgis av Activision Blizzard. Spillet lanseres på Xbox 360, Playstation 3 og PC 24. april. Reise til Stockholm for å prøve spillet ble betalt av Activision Blizzard.