Klokken er 10 om morgenen når flyet mitt lander på Arlanda. Jeg har sammen med tre danske journalister dratt for å se på FIFA 16 før den offisielle pressevisningen på Gamescon.

Hva slags forventninger har jeg egentlig for FIFA 16? Spørsmålet sitter i hodet mitt den lange turen fra flyplassen til DICE sine lokaler midt i Stockholm. Det er vanskelig å stille spørsmål om et spill som kommer ut hvert år og baserer seg på den samme formelen hvert eneste av dem.

Det blir en kort presentasjon fra skaperene av spillet før vi bruker dagen på å spille kamper mot hverandre. Den største nyheten har selvsagt vært at det nå er mulig å spille 12 av de største kvinnelige landslagene i verden.

Nye baner, større satsning på realistisk grafikk er stikkordene fra presentasjonen. Det er også dette som blir nevnt som grunnlaget hvorfor kvinner og menn ikke får spille mot hverandre. “Dette er kun første omgang, vi har planer om å satse mer på kvinner hvis dette blir en suksess” forklarer representanten for EA Games til oss. Han legger ikke skjul på at EA ville teste vannet, både når det gjelder grafikk og egenskaper.

Det er også samme grunn som hvorfor Norge sitt kvinnelandslag ikke er med i FIFA 16. Rett og slett på grunn av markedet. Sverige er et større marked, og EA ville ikke ha for mange kvinnelige lag i denne utgaven. Det er trist at et lag som både har blitt Europa, Verden og olympiske mestere ikke er med, men det hintes kraftig om at Norge er på listen for hvem som skal inkluderes neste år.

Jeg setter i gang en kamp med min danske kollega. Tilfeldighetene tro får han Ålesund når vi velger tilfeldige lag. Hjertet mitt stopper opp. Jeg blar gjennom lagene i tippeligaen, og jeg må innse det. Brann er ikke med. EA har kun lisensen for tippeligaen. Jeg trykker på knappen som velger tilfeldig. Det blir med Cagliari. Et italiensk Serie-A lag. Etter en spilt kamp der undertegnede seiret for Norge mot Danmark med de elegante sifrene 4-1 at mye er det samme. Riktignok er koden vi spiller ikke ferdig. Grafikken henger igjen og noen lag har enda ikke fått lastet inn sine drakter.

Jeg og min danske kollega går for å prøve damelagene. Jeg velger meg Sverige og spiller mot Tyskland. Det første som slår meg er at banene virker større. Det er som vi har gått over til arkademodus. Det går hurtigere og vi har mer plass å spille på. Utenom dette er det ikke noe annerledes. FIFA har gått grundig til verks og har både profilbilder og detaljert statistikk til hver enkelt av spillerene. Det er riktignok kun en turnering, men med 12 lag så er vel det nok.

Vi prøver også en ny modus for FIFA 16. Her skal du velge et lag utifra fem spillere du får velge mellom på hver posisjon. Målet her er å vinne mange kamper og bli den beste online. Jeg er ikke overbevist, men jeg liker at faktorer som trivsel spiller inn for å få spillere til å yte sitt beste. Velger du en manager fra Italia f.eks til å styre laget ditt vil italienske spillere og spillere fra samme klubb gjøre det bedre.

EA har sagt at de vil gjøre selve karrieremodusen mer realistisk. Derfor skal du nå få muligheten til å trene utenfor kamper for å øke ferdighetene dine og til laget ditt. Dynamisk var ordet som ble brukt. Jeg gleder meg til dette. En av mine største ankerpunkter med FIFA 15 var nettopp irritasjonen på karrieremodusen, hvor jeg som lagets toppskårer ble utelatt fra finalekampen i Champions League fordi jeg fremdeles var kun 18 år, eller når jeg ble byttet ut i det 81 minutt med 2-0 ledelse bare for å tape 4-2.

Etter et titalls kamper tar vi turen tilbake til flyplassen. Jeg er spent på å se hva FIFA vil gjøre med detaljene som manglet. Det norske herre-landslaget var heller ikke å finne i versjonen jeg spilte, men det ble lovet at dette skyldtes at de fremdeles hadde rundt 10-20 lag å sette inn i spillet før det var ferdig.