Før det i det hele tatt har kommet ut har Warhammer 40k: Space Marine 2 gjort seg fortjent til en plass i historiebøkene. Oppfølgeren til selve definisjonen av et B-spill på Xbox 360 og PlayStation 3 generasjonen har hatt en eksepsjonell trang fødsel, men det merkes ikke på kvaliteten av spillet

For til tross for å ha måtte gå gjennom skiftende eierskap, utgiver nedleggelse, oppstart hos ny utvikler, oppkjøp av tvilsomme svensker, en gigantisk Saudi Arabisk pengesprekk og til slutt at utvikleren tidligere i år kjøpte seg selv fri fra Embracer group og fikk på plass en utgiver avtale med Focus Entertainment er Warhammer 40,000: Space Marine 2 endelig her.

Med et så turbulent bakteppe som dette er du tilgitt om du tenker at Space Marine 2 neppe kan leve opp til de tretten årene med forventninger som har blitt bygget opp. Men der tar du faktisk feil:

Warhammer 40,000: Space Marine 2 er akkurat det spillet det burde være, og mer til, kanskje akkurat den typen spill spillindustrien trenger mer av i disse dager.

Spillets historie finner sted i det 42. Millenium, og tar opp tråden hvor det forrige spillet slapp med at Kaptein Demetrian Titus, denne gangen gitt stemme av Cliven Standen (Rollo fra Vikings) som stepper inn for Mark Strong, har vært anholdt for mistanke om kjetteri av inkvisisjonen. Etter at hans anklager selv ble henrettet for kjetteri, greit når det ordner seg slik, ble han satt fri men valgte å ikke returnere til sin gamle tropp, men heller leve som en Blackshield i Deathwatch troppen som selv ilagt straff for å ha vanæret sine brødre med å bli beskyldt for kjetteri.

Det er MYE fremmedord i Warhammer universet for å si det mildt, og jeg er absolutt ikke noen ekspert. Jeg har spilt det første Space Marine spillet, har en håndfull timer i Dawn of War og en gode tyve timer med Warhammer 40k: Darktide på samvittigheten, men du trenger heldigvis ikke så dyptgående forståelse for universet for å henge med i svingene her. Keiseren er god, Space Marines er god, alt annet er slemt og trenger å dø.

I hvert fall hundre år har gått siden Titus begynte i Deathwatch, og han blir hardt skadet etter et oppdrag til planeten Kadaku, som er under angrep av den insektaktige Tyranid rasen. Under ordere av sin gamle tropp leder blir Titus utsatt for Rubicon Primaris, som forvandler han, en Førstefødt, om til en Primaris Marine, som er større, raskere, sterkere og mer utholdne enn sine forgjengere. Titus blir degradert til løytnant for å skjule hans fortid som en Blackshield og han blir følgelig innlemmet i Ultramarine 2nd Kompani som leder av et lag bestående av Gadriel og Chairon, hvor førstnevnte er meget mistenksom om opphavet til den nye laglederen sin.

Warhammer 40K: Space Marine 2 er et tredjepersons action spill i samme ånden som forgjengeren, og for de som ikke har spilt det vil det være mest nærliggende å dra frem Gears of War til sammenligning, men med større fokus på nærkamp med mengder på mengder av fiender. Spillet har støtte for opp til tre spillere i samarbeid gjennom så og si hele historien til Titus, Chairon og Gadriel, samt i Operations modusen hvor historien til de andre Ultramarines soldatene som deltar i konflikten fortelles.

Lengden på historiedelen til spillet er tilnærmet lik forgjengeren, omtrent seks til syv timer til man ser rulleteksten for første gang, men med Operations modusen og måten den er ment å bli spilt kan man ende opp med å hvert fall doble spille lengden, og det er før vi snakker om 6v6 Endless War flerspiller delen som jeg dessverre ikke har rukket å få teste ennå.

I Operations og Endless War kan du spille som forskjellige typer Ultramarines, deriblant Assault, Technician og Heavy. Fullførte Operations og Endless War kamper belønnes med erfaringspoeng som låser opp nye modifikatorere du kan legge på de forskjellige klassene, samt en rekke kosmetiske forandringer som gjør at du i god Warhammer ånd kan få lage din egen figur du setter ut på slagmarken

På mange måter endte Operations modusen opp med å være mye av det jeg håpte Warhammer 40,000: Darktide fra Fatshark skulle være. En mulighet til å rollespille som en Space Marine sammen med venner i lett repeterbare oppdrag som gir meg muligheten til å bygge videre og pynte på karakteren min. Så hvis Darktide ikke helt gjorde det for deg så er kanskje Space Marine 2 modusen Operations noe for deg, om noe mindre omfattende.

Spillet bruker Saber Interactive sin proprietære spillmotor Swarm Engine, som var utviklet for World War Z spillet som kom ut i 2019, og gjør en fantastisk jobb med å fremstille 40K settingen som det elendige og nedslitte universet det er, samtidig som det har en helt sinnssyk mengde fiender på skjermen til enhver tid

Jeg testet spillet på Xbox Series X|S. Som med så mange andre spill hadde vi på Series X muligheten til å bytte mellom to moduser, Speed og Quality, mens på Series S var det ikke mulighet til å bytte. Det gikk helt fint å spille det på Quality på Series S, og det var ikke nevneverdig problemer med verken bildefrekvensen eller skiftende oppløsning, men etter å ha spilt det på Speed innstillingen skal det sies at det var vanskelig å gå tilbake, for der fløt spillet som en drøm.

Det er vanskelig å si hva jeg forventet at Space Marine 2 skulle være etter så lang tid, men innerst inne hadde jeg håpet at de hadde gjort minst mulig på selve oppskriften og heller oppdatert det med det 13 år med det utvikling innenfor spillteknologi har å by på.

Og det var akkurat det vi fikk. Space Marine 2 er i aller høyeste grad en oppfølger som tar det forgjengeren gjorde bra og bygger videre på det innenfor rammene av hva et spill som det første Space Marine prøvde å være.

I en tid hvor det bare blir lengre og lengre mellom spill som Darksiders, Binary Domain, Vanquish eller Gears of War, og andre spill innenfor dette sjiktet, som God of War serien har gått over til å følge prestisje spill oppskriften til Sony, er det herlig gammeldags å se et spill våge å være så av en annen tid enn det meste vi ser på markedet i dag.

Det kan av og til virke å være en slags forakt innad i spillindustrien for det som har kommet før. At vi ser tilbake på det som er ti til femten år gammelt med en slags selvironisk skam og at eneste måten fremover er ved å ikke falle tilbake på det som kom før. Ytterst få serier ser like ut nå som de gjorde da, og selv de som i stor grad har klart å beholdt sin egen identitet har som regel mistet viktige deler av den til tidens tann likevel.

Med Space Marine 2 viser Saber Interactive at de ikke holder seg for god til å tufte en opplevelse på reisverket av det som kom før, og at ved å holde på de tingene som fenget den gang så kan de lage spill som ikke bare spiller på det å være et nostalgisk tilbakeblikk, men som kan minne oss på hvorfor vi likte den typen spill til å begynne med og ikke minst få oss til å undre hvorfor denne typen spill forsvant i det hele tatt?