Football Manager-serien er i særstilling. Sjelden har en spillserie dominert en sjanger i like stor grad som denne. Siden begynnelsen på 90-tallet har de nærmest hatt et monopol på fotballmanager-spill. Utfordrere som Premier Manager, LMA Manager og FIFA Manager har forsvunnet en etter en. Nå er et knippe av folkene bak FIFA Manager tilbake med en ny utfordrer: We Are Football.

Slik ser startskjermen din ut.

Du har en rekke land og lag å velge blant. Ikke mange som FM, men likevel godkjent. We Are Football (WAF fra nå) mangler imidlertid lisenser. Til alt. Det er imidlertid ikke noe stort problem å finne databaser som folk har laget. Jeg spilte med standarddatabasen uten ekte navn, som heller ikke var noe problem.

Svar på spørsmål og få tre jobbtilbud

Når du skal starte et nytt spill kan du velge mellom herre- og kvinnefotball. Fint at det er inkludert. Du har i tillegg to måter å starte et nytt spill på. Den tradisjonelle måten, hvor du velger liga og lag helt fritt. WAF har også en karrieremodus, hvor du velger liga og starter med et slags jobbintervju hvor du må svare på noen snåle spørsmål. Deretter får du tre jobbtilbud du må ta stilling til. Takker du nei til alle starter du som arbeidsledig. Dette er en variant som treffer meg godt, selv om jeg skulle sett litt mindre fjasete spørsmål.

WAF har stadige forsøk på humor og for meg fungerer det heller dårlig. Det gjør rett og slett at jeg tar spillet mindre seriøst. Godt mulig at det også er poenget og at det er akkurat dette andre er ute etter. Dette er som et tilbakeblikk til de litt rarere og veldig europeiske managerspillene som kom på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet.

Også menyene har en dunst av den tidsepoken. Mye informasjon og illustrasjoner på samme sted gjør at det hele blir lite oversiktlig. Og scrollemenyer inni scrollemenyer gjør ikke akkurat navigasjonen noe lettere. For noen som er vant til Football Managers mer stilrene design vil få seg en brå overgang, men så snart man blir kjent med menyene så går det greit å navigere.

Du kan bestemme hvordan du vil bygge ut infrastrukturen rundt stadion.

Spillet er en merkelig blanding av overfladisk og overveldende på en gang. Alt rundt spillerlogistikk (overgangsmarked, speiding osv.) er lite tilfredsstillende. Det du imidlertid kan bruke masse tid på er å finne sponsorer, selge stadionnavnet, sette billettpriser og bestemme hva du skal selge i supporterbutikken. Så her fungerer du like mye som en administrerende direktør som en manager.

For meg er det viktigste i et managerspill arbeidet med hvordan laget ditt skal spille. Og på det taktiske aspektet så er WAF ganske bra. Du har en rekke valgmuligheter om hvordan spillerne dine skal opptre, både med og uten ball, på banen. I tillegg så gir spillet deg muligheten til å sette opp faste angrepstrekk. Noe jeg har savna i Football Manager. Systemet er ikke umiddelbart intuitivt, kanskje litt på grunn av upresise oversettelser, noe som for øvrig plager spillet i stor grad, men det er fortsatt artig å pusle med.

Sett opp laget slik du ønsker det.

Det jeg imidlertid savner er større muligheter til å gi spillerne mine ulike roller og individuelle instruksjoner. Du kan dra og plassere spillere akkurat hvor du ønsker på banen, men da får han automatisk en rolle basert på posisjonen sin.

Spørsmålet er også hvor mye din taktikkfikling har noe å si for gjennomføring av kampene. Tilbakemeldingene du får fra kampmotoren er minimale og min opplevelse er at taktiske grep ikke har all verden å si. De blir også vanskelige å gjennomføre når du ikke aner hvordan spillerne oppfører seg på banen. Å se angrepstrekkene dine resultere i mål er riktig svært så tilfredsstillende.

Slik ser du kampene.

Kampmotoren, som dere kanskje har skjønt, er ikke det helt store. Den er hovedsakelig tekstbasert, men viser høydepunkter i en slags grafisk framstilling. Men her ser du kun ballfører, så du aner ikke hvor resten av spillerne er. Kampmotoren i The Manager var mer givende enn dette. Det som også er litt merkelig er at målet du angriper mot innimellom endrer seg i løpet av kampen.

Du har forresten også noen skitne triks du kan benytte i løpet av kampen for å forstyrre motstanderne. Du kan for eksempel sette på vanningsanlegget under kampen eller du kan betale en streaker til å løpe over banen, men ting som dette er aldri noe mer enn en kuriositet.

Dette er alt du får vite om ferdighetene til spillerne dine.

Når det kommer til trening og spillerutvikling så går We Are Football i en litt annen retning. Å sette opp treninger fra uke til uke er for så vidt kjent stoff, men i motsetning til andre managerspill (og da særlig Football Manager) så har ikke spillerne like spesifikke ferdigheter. Du kan for eksempel ikke ser hvor rask eller sterk en spiller er. Hver spiller har bare en generell rating i tillegg til et personlighetstrekk. Så gjelder det å balansere laget med forskjellige typer.

Det du kan utvikle på hver spiller er styrker og svakheter, som velger i et ferdighetstre. Litt som et veldig enkelt RPG. Akkurat dette er noe av mitt største problem med spillet. Nettopp at det er så mye mer et spill enn en simulator. For flere så er det nok akkurat det de ønsker.

Det er noe av samme greia med deg som manager. Der har du et ferdighetstre som kan oppgradere, i tillegg til managerpoeng som du må bruke til å utføre visse oppgaver. For eksempel gi en spesifikk spiller en treningsboost.

At du kan fly rundt på treningsanlegget og stadion er et artig tillegg.

Mangelen på simuleringsaspektet er både noe av styrken og svakheten til WAF. På den ene siden så blir spillet langt mer overfladisk. På den andre siden så tar det omtrent like lang tid å spille gjennom en sesong i WAF som det gjør å komme seg gjennom den første forsesongen i Football Manager.

Sånn sett kan ikke We Are Football regnes som en reell utfordrer til Football Manager, men kanskje det kan være et mindre omfattende alternativ. For min del blir det nok aldri det siden jeg store deler av tida satt og tenkte «skulle ønske jeg spilte Football Manager akkurat nå».