Gears of War er omtalt som kongen av “Cover-shooter” sjangeren, og det er ikke uten grunn. Spillet satte standarden da det kom ut på Xbox 360 i 2006, for hele 19 år siden. Hvordan har det holdt seg nå når vi får en oppusset utgave?

Jeg husker enda godt alle gangene jeg nærmest løp bort til en av mine barndomsvenner som hadde en Xbox 360 da Gears of War kom ut. Jeg hadde ikke konsollen selv, men jeg har ikke telling på hvor mange timer som gikk med på å fullføre campaign på stadig vanskeligere nivå og alle rundene med split screen online death match.

Gjennom årene har Gears of War vært den serien som foruten Halo var synonymt med Xbox for meg. Jeg ble glad da Gears of War Ultimate Edition kom ut på Xbox One og forbedret originalen på flere måter, samt Xbox sin FPS boost på 2 og 3. Selv om spesielt 2 også kunne trengt en solid dose kjærlighet.

Spol frem til 2025 og hadde noen sagt til meg bare for noen år tilbake at jeg ville sitte her og spille en av mine favoritt Xbox serier på min Playstation 5 hadde jeg nok strøket med av latterkrampe for lengst.

Men her sitter jeg altså, med Dualsense i hånda, hører Anya svarer Marcus og resten av Delta squad gjennom høyttaleren på kontrolleren, Hammer of Dawn møter motstand når jeg trykker inn triggeren og opererer du en troika gun? Ja, da kan du nesten riste på deg leamus. Dette er  gøy!

Unreal Engine

Gears of War så utrolig bra ut da det ble lansert i 2006. 
Det kjørte på unreal Engine 3 og viste både hva som var mulig med grafikkmotoren og også hva Xbox 360 var i stand til å pushe ut.

Reloaded versjonen er en trofast remaster som bygger på UE3 men oppskalerer spillet til 4K og tar i bruk virkemidler som HDR, forbedret lys og teksturer og støtter bildefrekvens opp til 120 bilder i sekundet i multiplayer delen.

Selve enspillerdelen er låst til stabil 4K og 60 bilder i sekundet, noe som er opp fra 30 i den forrige oppussede utgaven som kjørte i 1080p og opp fra 720p og maks 30 på Xbox 360..

Også PS5 porten vil jeg trekke frem igjen som den jeg spiller på. Her har studioet tatt seg tid til å bruke de ulike funksjonene til kontrolleren for mest mulig innlevelse til spillet. Og det merkes så godt at de har gjort en god innsats her.

Som nevnt innledningsvis foregår all radiokommunikasjon mellom Marcus Fenix og Anya eller resten av Delta Squad utelukkende med at motparten høres gjennom kontrollerens høyttalere. Samme med lyden av en perfekt reload, motorsagen som durer fra seg osv.

Det at hvert eneste våpen også får ulik feedback av de haptiske triggerne er en så liten men god detalj som jeg setter pris på. Vi ble skuffet her på huset da Machinegames portet Indiana Jones over til PS5 uten å benytte kontrollerens styrker i nevneverdig grad.
Spillet ser fortsatt utrolig bra ut, til tross for at spillets alder merkes godt, spesielt på tekstiler og tyngdekraften i spillet når noe møter bakken.

Menneskets siste skanse

Vi følger som nevnt tidligere sersjant Marcus Fenix og hans soldater i Delta Squad. Fenix blir hentet ut av fengsel hvor han sitter for brudd på direkte ordre når han forlot sin post for å redde sin far. Marcus blir da en del av en siste innsats i kampen mot Locust som er på randen til å utslette menneskeheten fra planeten Sera.

Hovedoppdraget er å kartlegge Locust sine undergrunnstunneler slik at militæret kan sende masseødeleggelsesvåpen ned for å utslette trusselen en gang for alle.
Spillets historie deles inn i fem akter med underkapitler i hver akt. Spillet har en passelig lengde som gjør at det er gøy å spille historien flere ganger sammen med en venn og utfordre seg selv på høyere vanskelighetsgrader.

Historiedelen er like gøy enda som den var i 2006. Selve mekanikkene som spillet er bygd opp rundt har tålt tidens tann på en god måte. Det er fortsatt like intuitivt å kaste seg inn og ut av cover mot vegger og andre hinder.
En annen detalj fra Gears of War serien som jeg setter pris på, er hvor naturlig det er å “skyte fra hofta”. Det skal ikke mye til for å få inn gode fulltreffere med pistol eller hagle uten å holde ned L2-knappen. Noe som er en stor fordel å mestre når det kommer til online spilling.

Apropos online, så flyter den godt. Her kan du kjøre spillet i opptil 120 bilder i sekundet om du har skjerm som støtter det. Her er det bare å brette opp ermene, om god gamer skal bli. Folk er vanvittig raske her, og du merker godt flyten i kampene etter hvert som du lærer kartene bedre.

Konklusjon

Jeg føler at jeg kunne ha skrevet i det lange og det brede om Gears of War. Det er en serie som har stått meg nær i lang tid. Det er derfor godt at serien beveger seg over til andre platformer nå med Microsoft sin strategi om å være overalt, slik at flere kan få oppleve serien enn før.
Spillet holder fortsatt seg meget godt til tross for sin alder på snart 20 år. Det er fortsatt like gøy i dag som det var første gang du sager løst på en Locust med lanceren mens blodet spruter på skjermen.

Dualsense kontrolleren er også med på å gjøre opplevelsen frisk igjen. Men selv om det frister å gi spillet 5 stjerner, trekker jeg det ned til 4.5 på grunn av at spillet er en solid 5 stjerner først når man spiller det sammen med en venn.

Uansett er det verdt å sjekke ut enten det er for første eller tjuende gang.