Who are you!? – Mysteriet forblir uløst

Skrekk-titler er en hårfin kunst å få til i dagens overgrodde landskap. Som en utvikler må man konsekvent bringe noe nytt og innovativt til bordet i et endeløst kappløp mot evig fornyende mekanikker, unike historiefortellingstriks og banebrytende teknologi. Oppi alt sammen skal man også glatte ut opplevelsen og levere et problemfritt resultat. I horror-titlenes tilfelle eksisterer også presset om det lille ekstra som faktisk skal skremme spilleren.

Who are you!?, Haunting Humans Studio sin debuttittel, presenterer et bilde av en «sci-fi-skrekkopplevelse basert på ekte UFO-forskning.» Men om tittelen faktisk gjenspeiler den forsøkte stemningen, det gjenstår å se.

For å sette handlingen forteller utviklerne forhistorien gjennom klipp på en projektor in-game. Jeg er Ray, en vanlig familiefar. Min kone Amanda drives sakte til vanvidd, opphengt i vrangforestillingen om at «de» skal kidnappe henne og datteren vår Mattie. I en febrilsk tilstand klarer hun å skade seg selv og skremme livet av datteren vår. Jeg, som mannen i huset, forsøker å få grep om situasjonen, men Amanda er fortapt i marerittene sine.

En stund senere våkner jeg opp på en sofa, omringet av tomme ølflasker og generell fordervelse. Hint strødd rundt i huset forteller meg at min kone har forsvunnet, uten noe tegn til hva som kan ha hendt. Jeg blir oppsøkt av rare vesener, får en pakke på døra som virker til å være fra henne og setter ut på oppdraget om å finne henne.

Selve spillet er ganske enkelt en gåsimulator. Man går fra A til B, plukker opp noen småting på veien og blir effektivt fortalt historien gjennom omgivelser, filmsekvenser og jumpscares. Jeg vil ikke si jeg satt på kanten av stolen noen gang heller – de fleste «skremmende» momentene var rett og slett altfor forutsigbare.

Ulempen her er at jeg ikke kom stort lenger. Jeg ble droppet ved en hytte i skogen, utforsket den og omgivelsene rundt, uten noe fremdrift i historien. Første runde, i pre-release-betaen, manglet det distinkte objektet jeg måtte finne for å trigge neste hendelse. Etter å ha forlatt tittelen, ventet på en lanserings-patch og hoppet inn igjen, ble jeg fastlåst bare noen korte sekunder senere.

Det er utrolig kjipt å skulle debutere med en ikke-fungerende tittel som denne, og det er umulig å skulle rangere det på noe annet enn bunnen. Min anmeldelse er også sterkt preget av bitterheten av å kun få en smakebit av hva spillet egentlig skulle vært.

Å skulle vinkle en horror-tittel mot det utenomjordiske er et utrolig interessant utgangspunkt, og så vidt jeg vet eksisterer det ikke særlig mange titler som får dette til. Om utviklerne hadde gitt hele konseptet en grundig skrubb, brukt samme basis men droppet billige jumpscares, forbedret det forferdelige stemmeskuespillet og gravd litt dypere ned i historien, kunne dette resultert i noe mye bedre enn hva det for øyeblikket er. Men slik det står nå, er det dessverre en fullstendig ødelagt opplevelse.

Picture of Marte Hellarvik

Marte Hellarvik

24 år gammel fotograf med en stor fascinasjon for god historiefortelling, vakre estetikker og oppslukende verdener.
Siste nyheter

Relaterte innlegg

Skjermbilde 2026-04-23 103015

Saros – En solid oppfølger i alt annet enn navnet

  Med Saros prøver finske Housemarque å peile seg inn på en mer tradisjonell narrativ reise enn de har gjort...

Homura Hime_header

Homura Hime – Platt og generisk NieR-klone

Et NieR: Automata-inspirert spill med animeestetikk kan høres forlokkende ut, men da må det være bedre enn Homura Hime. Mens...

IMG_3363

Super Bomberman Collection: En nostalgieksplosjon

Et av mine absolutte favorittspill i Super Nintendo var Super Bomberman. Jeg eide det aldri selv, men en av mine...