Dette er det beste WWE 2K-spillet på et par år. Dessverre sier ikke det allverden. 

Jeg liker ideen veldig godt med å lage et wrestlingspill som er fullstendig tøysete og langt over toppen. Wrestling i seg sjøl er jo tøysete og langt over toppen, og det er noe av det som gjør det underholdende. De siste årenes WWE-titler har vært alt annet enn underholdende. Ikke bare presenterer de forferdelig spillbarhet, de er også fulle av bugs. Det skal Battlegrounds ha, sånn teknisk sett har jeg ikke opplevd noen problemer.

Overfladisk

WWE 2K Battlegrounds er et mer action- og arkadepreget spill, som nesten hvem som helst kan plukke opp og mestre til en viss grad. Det gjør det lett å plukke opp og spille i små doser. Problemet er at når et spill er såpass overfladisk så er det også utrolig lett å legge bort og glemme fullstendig.

Spillemessig er det ikke mye finesse i Battlegrounds. De fleste kamper mot computeren kan vinnes ved å hamre på et par knapper. Ikke noe problem i seg selv, men ikke nødvendigvis veldig givende i lengden heller. Det gjør at for eksempel historiedelen blir repetitiv. 

Nå skal man anmelde spill etter hva det er og ikke hva det burde være, men jeg må bare få noe ut. Da jeg fikk Battlegrounds i hendene trodde jeg det skulle være mer som et slossespill, med knappekombinasjoner som for eksempel Tekken, da dette hadde gjort det langt mer interessant.

Penger penger penger

I tillegg til å være repetitivt så er historiedelen ganske kjedelig. Den fortelles gjennom en tegneseriestripe hvor Paul Heyman har en ny ide for WWE og starter jobben med å bygge opp nye superstjerner. Og det er jo litt overraskende at historiedelen er såpass tam i en underholdningsindustri som lever av god historieformidling. 

Det finnes også en modus hvor du lager din egen wrestler og skal bygge dem opp til å bli en superstjerne. Hvordan oppgraderer du karakteren din, spør du kanskje? Vel, ved virtuell valuta selvfølgelig! Så befinner vi oss her igjen, hvor jeg skal kjefte på et spill for mikrotransaksjoner.

Som alltid har du to typer valuta. En du tilegner deg gjennom å spille spillet og en du kan kjøpe for ekte penger. Tradisjonen tro er det nesten fullstendig urealistisk å tjene nok av førstnevnte til å låse opp alt du vil og oppgradere slik du vil bare ved å spille. For alt koster penger. Vil du låse opp Triple H? Penger. Vil du ha nye klær til The Undertaker? Penger. Vil du at din egen wrestler skal slå litt hardere? Penger. Spillmekanisk er ikke WWE 2k Battlegrounds sterkt nok til at en sånn grind er troverdig. Da sitter du som alltid kun igjen med alternativ 2; å kjøpe virtuelle valutta for ekte penger. Noe spillet skamløst og åpenbart legger opp til.

På mange måter føles dette som et mobilspill. Særlig takket være mikrotransaksjonene, men også karakterdesignet og det enkle gameplayet. Det positive er at det også gir Battlegrounds et plukk opp og spill-preg og at det er lett å komme inn i.

Battle Royal Rumble

Det soleklart beste med spillet er onlinedelen King of the Battleground. En slags Battle Royale-modus satt i Royal Rumble-rammer. (Skuffende at de ikke kalte det Battle Royale Rumble egentlig). Her går det ut på å kaste motstanderne sine ut av ringen og ikke bli kastet ut sjøl. I motsetning til kampene mot den kunstige intelligensen så krever dette faktisk litt ferdighet. Her er det langt viktigere å kontre motstanderne og passe på å ikke bli kontret sjøl. Det er denne modusen som vil gi spillet en viss levetid utover den første uka. 

Til tross for at deler av Battlegrounds er gøy så er det absolutt ikke et spill jeg anbefaler. Når et spill gjemmer så mye av innholdet sitt bak lås og slå, og den eneste realistiske måten å få låst det opp på er åpne opp lommeboka, så gir det en vond smak i munnen. Ta dette konseptet et steg videre og dropp de aggressive mikrotransaksjonene så kan man imidlertid ha en vinner.