Det er bare å skalke lukene og sikte mot hodet: de vandrende døde er her igjen.

Treyarchs siste zombiepakke, i hvert fall som nedlastbart innhold til Black Ops, inneholder både et helt nytt kapittel i fortellingen om gærne forskere og siklende vandøde, samt alle de originale banene fra World at War. Eierskap over Hardened eller Prestige-utgavene av Black Ops avgjør prislappen, eller mangelen på sådan. Om tiden da zombiene fortsatt bar tysk uniform kjennes litt uklar, følger her en liten oppfrisker før vi runder av med siste del av Treyarchs speisa zombieføljetong.

Nacht Der Untoten

Den første banen i Nazi Zombies-modusen fra World at War, er en fin innledning til karrieren som zombiejeger. Banen er liten, tre rom eller så, og gir et greit overblikk over hvor bajasene med hudproblemer kommer fra. Den oppdaterte versjonen inkluderer våpen fra den kalde krigens tid, pluss Thundergun og apebomber. Den staute gjengen med skyteglade vi etter hvert kjenner så godt tar denne gang plass også her, selv om fortellingen og de innfløkte påskeeggene ikke starter før Shi No Numa. Er man sugen på litt episk Red Dead Redemption-stemning kan man sette i gang “Undead”-påskeegget ved å skyte de eksplosive tønnene utenfor bygningen. Litt jaktmusikk skader aldri, eller hva?

Verrückt

Gærningene har tatt over asylet! Verrückt utspiller seg på Wittenau sykehus i Berlin, og her begynner dagens utgave av Zombies å ta form. Feller kan brukes og Perk-a-Cola kan drikkes, og den ekle teddybjørnen kan stjele med seg Mystery Boxen til et nytt sted. For første gang må den fordømrade strømmen skrus på før man får gjort noe som helst. Har folkene i strømselskapet tatt zombiepermisjon? Banen er langt større en forrige gang, noe som bare skulle mangle siden den opprinnelig var en del av den ganske fattige første DLC-pakken til World at War. Banen er også en av de få som inkluderte sprintende zombier i starten, og er generelt vrien med tanke på smale korridorer og smartere zombier. Stemningen er også usedvanlig guffen, med tanke på at den foregår i et godt gammeldags sinnssykehus hvor hjernekirurgien ikke var like raffinert som i dag. Dette synes da også på en del av zombiene, som går rundt med sammenstiftet hodeskalle.

Shi No Numa

Ikke noe O – Zone her, Shi No Numa betyr dødens sump og det er akkurat det denne banen er.  Død og sump. Og ikke bare tidligere japanere i hopetall,  men bikkjene deres også. For første gang får vi gleden av å slåss mot bare slike en hel “bonusrunde”, i bytte mot en saftig Max Ammo-powerup eller tilsvarende. Til gjengjeld har de ryddige japanerne orden i økonomien, og sparer oss for å måtte slå på strømmen.  Den ellers hendige mysterieboksen har også blitt mer uregjerlig enn en sliten elefant i overgangsalderen,  og dukker opp på tilfeldige steder kun markert med en lysstråle. Dette er starten på eventyret om Richtofen, Dempsey, Nikolai og Takeo, og en hemmelig radiobeskjed forklarer hvordan gjengen kom seg til Kino der Toten senere.

Der Riese

Zombiefabrikken er tilbake med bedre grafikk og nye våpen, men er ellers slik vi kjenner den; stor, skummel og full av hemmeligheter. Masse kjipe zombier og bikkjer. Teleportører og Pack-a-punch-maskiner. Det blålige lysskinnet gir et aldri så lite Wolfenstein-preg, ikke nødvendigvis et kompliment, men et avbrekk fra det ellers brune og monotone. Dette er kanskje banen med tydeligst tilknytning til bakgrunnshistorien, ettersom det var her doktor Maxis med kompani satte i gang masseproduksjonen av zombier. Med andre ord ikke det ideelle steder for den zombieskye.

Moon

Rezurrections nyvinning foregår for det meste på vår kjære Luna og skiller seg rimelig markant fra de tidligere banene.

Våre venner befinner seg på Area 51, og har knapt nok rukket å pløye seg gjennom et par skrantende vandøde før en alarm går av og horden kommer, hellhounds og det hele. Er man rutinert nok til å ha råd til en pack-a-punch allerede, kan denne trange fødselen tjene til en fordel ettersom rundetellingen ikke starter riktig enda, og det kan tjenes betraktelig med poeng. Er man vanlig dødelig, er eneste mulighet å løpe inn i teleportøren som frakter gjengen til månen. Her er det som kjent dårlig med oksygen, og det må skaffes romdrakter før romzombiene skal til pers.

Konsekvensene av at tyngdekraften oppfører seg en smule annerledes på månen, er at man selv beveger seg ganske sakte og hopper langt. Bare spør Neil Armstrong. Også flyr zombier av gårde når man skyter dem. Bare spør Isaac Clarke. Ikke alle områder på månebasen krever den litt upraktiske glassbollen på hodet – etter å ha fått på strømmen, vel å merke – men en granat eller et sleivskudd kan fort endre oksygenidyllen.

Nyheter består av en flunkende ny zombie i astronautdrakt, som ikke gjør annet enn å gi deg et blåmerke før han teleporterer deg vekk fra vennene dine. Det har dukket opp hackerutstyr til ulike oppgaver, og en ny granat som gir en av så langt 23 kjente utfall. Alt fra hagleturrets til nullstilling av poeng.  De krypende zombiene kan nå teleportere litt, noe som gjør det mindre lett å gruse dem. Det er også muligheter for å ta seg et stort steg for menneskeheten med noen svære katapulter, men uten Juggernog er man hurtigmat for zombiene når man lander.

Banen er den største hittil i Zombies, og byr også på siste del i sagaen hvor vi etter hvert har begynt å skjele litt mistroisk bort på Richtofen. Det er det god grunn til. Lykke til!