I fantasien min ser jeg for meg noen småfulle japanere. De jobber i Sonic Team, men det er de lateste og mest udugelige folka i selskapet, og de ble flyttet ned i kjelleren for mange år siden. Her sitter de hele dagen og drikker øl og surfer på hentai, mens de innimellom får de lavest prioriterte jobbene fra sjefene sine. En dag får de beskjed om å lage et «Sonic»-spill for Microsofts Kinect-sensor.

Drit

Saken er nemlig den at en konsoll er ikke døpt før den har fått et «Sonic»-spill. De siste ti årene har det blå pinnsvinet dukket opp på alt som eksisterer av konsoller. Til og med N-Gage fikk sitt eget spill med «Sonic». Og da Kinect ble annonsert av Microsoft må Sega ha følt en eller annen forpliktelse som tvang de til å presse «Sonic» ut til Kinect. Og det burde de aldri ha gjort.

I hjernen ser jeg for meg den udugelige japanske gjengen i kjelleren som drikker pils og humrer når de tenker på alle de stakkars spilljournalistene som står med tårer i øynene foran TV-skjermen og fortvilt forsøker å styre makkverket de har laget. De ler høyt når de tenker på alle de stakkars barna som har fått Kinect og «Sonic Free Riders» til jul. For en trist skjebne for de stakkars unga.

Det er ikke det at «Sonic Free Riders» er et dårlig spill, det er rett og slett et helt udugelig spill. Selv dårlige spill har som regel noen formildende omstendigheter: de kan være basert på en bra idé, de kan ha et godt spillsystem som rakner under en elendig historie, de kan være middelmådige med enkelte lyspunkter, men det finnes ingen lyspunkter i «Sonic Free Riders». Null og niks!

Lort

Spillet går ut på å kjøre om kapp på svevebrett med Sonic og kompisene, men før du kommer så langt må du gjennom de mest tungvinte menyene jeg har opplevd i et Kinect-spill så langt. Ikke bare har jeg problemer med å forstå hva jeg egentlig skal velge, jeg klarer ikke å veive armene mine riktig for å få aktivert valgene mine. Etter mye banning og prøving og feiling kommer jeg endelig inn i spillet.

Men jeg lengter snart tilbake til menyene. Spillet vil at jeg skal stå sidelengs foran skjermen, og lene meg frem og tilbake for å svinge mot høyre eller venstre. Hoppe for å hoppe. Strekke ut armene for å gripe ringer. Det kunne vært moro, hvis bare Sonic fulgte mine instrukser. I stedet driter han totalt i bevegelsene mine, kræsjer i vegger når jeg fortvilt forsøker å svinge, hopper et par sekunder etter jeg har bedt han om det, og jeg føler at jeg har null kontroll. Null.

Etter en del trening begynner jeg å bli rød i fjeset. Av sinne, ikke fordi jeg har sliten. Jeg lærer meg banen, og kan forutse svinger nok til at jeg klarer meg gjennom med en ok plassering. Belønningen er et nytt løp på en ny bane. Og ny kræsjing, prøving og feiling. Skyt meg!

Møkk

«Sonic» har alltid handlet om fart. Et overnaturlig raskt lite dyr som spurter av gårde gjennom looper og berg- og dalbaner. Farten er til stede i «Sonic Free Riders», men det sier seg selv at et menneske ikke er i stand til å gjenskape bevegelsene til en hyperaktiv spillfigur som løper flere hundre kilometer i timen. Og når Kinect-sensoren i tillegg ikke klarer å prosessere bevegelsene mine raskt nok, sitter vi igjen med et spill som føles helt ukontrollerbart. Prøv å spille «Halo» med polvotter på, så vet du hvordan det føles å skulle kontrollere «Sonic Free Riders» med kroppen.

Dårlige spill har, som nevnt tidligere, ofte formildende omstendigheter. «Sonic Free Riders» har ingen. Grafikken er elendig, og virker som den bare er gjenbrukt fra tidligere «Sonic»-titler. Musikken er på autopilot, og hele rammen rundt spillet er totalt lavbudsjett, med meningsløse bilder av Sonic og venner som liksom utfordrer hverandre til kappløp.

Til og med spillets flerspillermodus klarer å gå på trynet. Jeg prøvde å spille sammen med min sønn, men spillet fikk bare enda større problemer med å lese bevegelsene våre, kanskje fordi han er 60 centimeter lavere enn meg, hva vet jeg. Det ble i hvert fall ikke mer moro. Spillet har også en onlinemodus, men sjansen for at du tilfeldigvis skal snuble over en masochist med Sonic-fetisj når du går på nett med spillet er ganske liten. Jeg har i hvert fall ikke klart å finne en kjeft ennå. Og det er vel egentlig like greit.

«Sonic» har hatt en fin høst. «Sonic the Hedgehog 4» er et fint gjensyn med de klassiske 2D-spillene i ny innpakning, og «Sonic Colours» er et overraskende solid og fartsfylt plattformspill på Wii. Derfor er det så synd at «Sonic Free Riders» dukker opp og ødelegger den gode tendensen. Dette er et møkkaspill, en dårlig demonstrasjon av Kinect, og et av de aller verste «Sonic»-spillene noen sinne!

Se flere bilder fra «Sonic Free Riders» på neste side.

«Sonic Free Riders» er utviklet av Team Sonic og utgis av Sega. Spillet er lansert til Xbox 360 og krever Kinect.