Valkyrie Elysium er navnet på siste spillet i Square Enix mindre kjente Valkyrie serie. Første spillet i serien siden 2009 og dessverre litt for mangelfull til å klare å gjøre noe spesielt inntrykk utover denne beskrivelsen.

Jeg hadde gledet meg veldig til Valkyrie Elysium da jeg alltid har vært storfan av Square Enix sine mer ukjente rollespill serier og jeg spilte hundrevis av timer av Valkyrie 2 tilbake i gamledager på Playstation 2. Er det noe som er klart nå er det jo at jeg er stor fan av japanske rollespill men fortsatt sitter jeg igjen med en vond smak i munnen etter dette.

Du er en Valkyrie som lages av Odin for å rydde opp i en ødelagt verden etter Ragnarok. Odin sitter på tronen og gir deg ordre, det viktigste du gjør er å redde mennesker og samle magiske gjenstander. Historien klarer aldri helt å gripe tak og hovedkarakteren er kald sjelløs. Det er egentlig veldig synd fordi det er mye muligheter til en episk norrøn fortelling her, de bare får det ikke til. 

I blant kommer man over JRPGs som bare har en generisk verden, en generisk historie og ingenting ved seg verdt å nevne. Dessverre faller Valkyrie Elysium inn under denne grupperingen. Det prøver på veldig mye og får til skuffende lite.

Men la oss starte med det positive. Kampene, dette er et type JRPG hvor det er mye fiender å slåss med, og kampene er rett og slett det eneste morsomme verdt å nevne. Vi har en veldig fast based kamp med mye forskjellige muligheter. Valkyrie kan skaffe seg forskjellige hjelpere kalt Einherjar som angriper på forskjellige måter ved siden av hovedpersonen. Dette er med på å balansere gameplayet samtidig som vi legger på Ys basert gameplay hvor man alltid må holde seg i bevegelse for å ikke bli overvelmet av fiender. 

Det blir fort kaos når du har mye utfordrende fiender og opptil fire Einherjer på skjermen samtidig. Det er det jeg sitter igjen med å huske etter å ha spilt dette spillet. Det og musikken. 

Jeg mener alltid at japanske rollespill trenger et ordentlig godt soundtrack og her er mesterkomponisten Motoi Sakuraba (Dark Souls, Star Ocean, Golden Sun) tilbake i sitt ess og musikken er fantastisk. Det passer veldig til det hurtige gameplayet.

Verdenen du finner deg i er ikke spesielt interessant og føles stiv og tom. Ikke er det noe spesiell grunn til å utforske heller da du ikke får noe for det. Utenfor hovedhistorien er det er par sideoppdrag men de er ingenting å rope hurra for og de få jeg spilte føltes ikke verdt det. Samtidig føles animeringen veldig stiv og som at spillet ikke har fått det budsjettet de trengte til å gjøre Valkyrie Elysium det spillet det hadde potensial til å være. 

Jeg liker ikke å være så negativ og kritisk til en sjanger jeg liker så godt som japanske rollespill og det er egentlig ingenting oppriktig dårlig med Valkyrie Elysium, det er bare utrolig kjedelig. Hovedhistorien tar knappe ti timer og etter det er det ingenting spesielt å gjøre. Samtidig syns jeg denne anmeldelsen er vanskelig å skrive fordi jeg virkelig så frem til dette spillet. 

Jeg kan ikke med hånda på hjerte anbefale Valkyrie Elysium selv om man er glad i fast paced action fordi det finnes så mye bedre type spill som kommer fremover. Alt Valkyrie Elysium gjør bra gjør Bayonetta, Ys og Devil May Cry bedre, og med Bayonetta 3 rett rundt hjørnet ser jeg ikke helt vitsen med å bruke tid på Valkyrie.