Capcom har som vi har snakket en del om i vår podcast, sluppet velpolerte opplevelser på rekke og rad. (Vi snakker ikke høyt om deg, Exoprimal)
Kunitsu-Gami er et av fjorårets spill som kom og gikk for meg. Så jeg grep sjansen når det kom en Switch 2 utgave til lansering.

Aktiv tower defence

Tower Defence er en sjanger jeg hovedsakelig forbinder med flash spill anno 2007 når Mindjolt games var den store greia som overvant meg over til Facebook på grunn av mitt konkurranseinstinkt og gleden av å knuse venner på high score lister. Men digresjon til side, det er en sjanger som fortsatt viser at den har noe å by på, og Kunitsu-Gami er bevis på det.

Det hele starter med en forbannelse kalt the Seethe, som forpester fjellet Mt. Kafuku og en gudinne ved navn Yoshiro er den eneste som kan frigjøre landområdet fra forbannelsen.  Seethe er en blandet representasjon av demoner, ånder og yokai.

Yoshiro kan ikke sloss, så du inntar rollen som Soh, en kriger som må beskytte Yoshiro på veien gjennom hvert nivå med monstre som kommer i bølger.

Spillet veksler mellom dag og natt syklus. På dagtid går du rundt på hvert nivå og slipper fri landsbyboere som du gir forskjellige roller som krigere til å hjelpe deg om natten. Samtidig som du gjør dette kan du reparere og sette opp forsvarsmekanismer plassert rundt.

På nattetid åpner portalene på nivået seg opp og en bølge med Seethe kommer ut i puljer frem til det blir morgengry.

Selve spillmekanikkene er enkle å sette seg inn i. De landsbyboerne du redder på et nivå på dagtid blir dine medsoldater som du taktisk plasserer ut rundt deg og Yoshiro på kvelden. I tillegg styrer du Soh rundt og sloss med enten lette eller tunge slag som du veksler mellom for ulike kombinasjoner av angrep for å drepe monstrene.

Det er enkelt, men tilfredsstillende. 

Høydepunktene for meg har vært de forskjellige hovedbossene du kommer over, de har vært varierte nok til at du må lære deg mønsteret dem angriper i for å ikke dø. Dette er ikke soulslike-vanskelig, men om du blir for tilbakelendt så kan du fort miste fotfeste her og fienden tar innersvingen på deg.

Magien ligger i nettopp det taktiske, for jeg nevnte innledningsvis at du gir roller til landsbyboerne. Disse låser du opp flere av jo lengre ut i spillet du kommer. I begynnelsen kan du velge mellom nærkamp soldater med øks og bueskyttere. Senere får du roller som Brytere og sjamaner som fungerer som helbredere for soldatene rundt dem for å nevne noen få.

Mellom hvert nivå som er fullført kan du gå tilbake til landsbyer som er frisluppet og restaurere dem. Dette gir deg tilgang på permanente økninger av for eksempel krystaller du kan samle og andre belønninger du kan bruke i kamp. Noen bygg tar 1 brett og andre 2 før de blir ferdige, så det gir deg anledning til å sette i gang så mange du har folk til før du går videre til neste brett.

Du bruker også tid til å oppgradere de ulike rollene du kan gi folkene dine. Dette gir passive egenskaper som økt helse, større radius å slåss på og mer.

Kunitsu-Gami krever at du tenker en del før en kamp bryter ut. Det er forskjell på rekkevidden til bueskytterne om de står på en haug kontra nede på bakken og øksekrigerene dine må tett på for å treffe fienden og så videre. Dessuten har du bare dagtid på å planlegge hvor forsvaret ditt skal være og hente inn krigere før natten kommer og du må forsvare Yoshiro på hennes vei mot portalen i slutten av hvert brett for å rense den.

Dette gir spillet taktisk dybde som du må beherske for å komme deg videre. For spillet øker mer og mer i vanskelighetsgrad og jeg har stanget en del på noen nivå før jeg kom meg videre da jeg prøvde å bare bryte meg gjennom i stedet for å tenke mer langsiktig.

Konklusjon

Kunitsu-Gami er et spill som jeg tror veldig mange kommer til å se fort på og ikke gi en sjanse. Der var jeg selv skyldig i fjor, men om du liker strategi og ikke minst tower defence så anbefaler jeg å sjekke det ut på din foretrukne plattform. I starten var jeg litt lunken på det men dette er et spill som har vokst på meg for hvert brett jeg har tatt. 
Obs: Skjermbildene yter ikke spillet rettferdighet. Det er langt fra det peneste spillet, men det ser mye bedre ut når du spiller enn stillbilder

Det får derfor en sterk 3.5 av 5 fra meg