Det er noe helt eget med å starte et åtte år gammelt survivalspill i 2026. Man forventer egentlig et halvdødt spill på respirator, utdatert og buggy. I stedet sitter jeg her plutselig dypt investert i Conan Exiles Enhanced, med den nye gratisoppdateringen fra norske Funcom og lurer på hvorfor klokken er halv tre på natta når jeg “bare skulle hente litt mer jern.”
For de som ikke kjenner Conan Exiles er det et survivalspill satt i Conan-universet, hvor man starter som en dødsdømt stakkar korsfestet i ørkenen før selveste Conan redder deg. Derfra er det egentlig opp til deg selv hvordan du ønsker å gå fram.
Heldigvis har spillet et robust system kalt Journeys, som leder deg gjennom starten og et godt stykke ut i spillet med ulike oppdrag du kan følge og samtidig lære deg de ulike systemene i spillet. Alt fra hvordan lage alt mulig rart, til trolldom og overlevelse.
Bygg drømmehuset i beste Minecraft-stil, kapp hodet av folk og ta alt de eier, lag våpen, fang folk for så å gjøre dem til dine slaver – ja, det er stor del av spillet. Uansett hva du ønsker å gjøre så tar det ikke lang tid før du har utviklet en alvorlig mangel av jern som setter en kraftig stopp i produksjonen din.
Min karakter heter naturligvis Biggus Dickus.
Ja, som referansen fra Monty Python-filmen Life of Brian. Men også fordi Enhanced-utgaven av Conan Exiles nå lar deg justere størrelsen på mannens edlere deler med en detaljrikdom som setter andre character creators i skyggen, bokstavelig talt.
Selvfølgelig er dette ikke det eneste de har gjort større og bedre.
Hele spillet er blitt oppgradert fra Unreal Engine 4 til UE5, som gir spillet et massivt grafisk løft og et 8 år gammelt spill ser nå ut som det kom ut i år. I tillegg til alt det grafiske har de også gjort et hav andre små og store forbedringer i spillet, til stor glede fra de som har spilt Conan Exiles i mange år nå.
Det som gjør dette ekstra interessant for meg er at jeg egentlig er helt ny, ikke bare til Conan Exiles, men nesten hele survival-sjangeren. Jeg har prøvd noen timer her og der i andre spill, men aldri virkelig falt inn i “bygg en hytte og spis bær”-livet.
Men Conan-verdenen traff meg umiddelbart.
Kanskje fordi jeg faktisk spilte Age of Conan MMO-en for mange år siden. Jeg husker fortsatt hvor enormt og brutalt det føltes den gangen. Akkurat som i AoE så er lydsporet like episk her i Exiles. En verden som føltes langt mer voksen enn mange andre MMO-er på den tiden. Så det er noe nostalgisk med å vende tilbake til Hyboria igjen, bare denne gangen som en lettere forvirret huseier med kronisk mangel på jern.
For det er her Conan Exiles virkelig får klørne i deg.
Du logger ikke av dette spillet.
Du bare… utsetter det.
“Jeg skal bare smelte ferdig litt jern først.”
Så innser du at du mangler stein til ovnen.
Kull til smeltingen. Enda mer tre til bygging.
Og plutselig trenger du større kister fordi huset ditt ser ut som et bomba bordell.
Tre timer senere står Biggus Dickus med et overfylt inventar utenfor basen ved The Sentinels og sleper på nok stein til å bygge en middels egyptisk pyramide. Ikke er dette hverken masete eller langtekkelig, det er overraskende koselig.
Under den brutale overflaten er Conan Exiles egentlig et spill om små mål. Litt bedre rustning. Litt større hus. Endelig nok jern til den jern øksa jeg egentlig burde laget for fire timer siden.
Det er alltid noe å gjøre.
Og jeg mener virkelig alltid.
“Bare én liten mining-tur til.”
Før du vet ordet av det er klokken passert midnatt med god margin og jeg må tvinge meg til å logge av. Så fornøyd med basen jeg har bygd, men ikke nok til å dele screenshots av det riktig enda.
Merk! Conan Exiles Enhanced er KUN på Steam, ikke konsoll. Om du eier spillet fra før av er oppgraderingen helt gratis. Ingenting er bekreftet om oppdateringen kommer på andre plattformer så langt.
