Omringet av en verden som virker håpløs og fortapt til tider, har mennesker en tendens til å komme opp med alternative historier for å fylle tomrommet i en ellers depressiv era. Steampunk forestiller verden innpakket i en victoriansk estetikk, med kulldrevet videreutviklet teknologi i sentrum. Cyberpunk løfter opp de potensielle utfordringene ved å la teknologien utvikle seg uten hemninger, og hvilke konsekvenser grådige selskaper kan påføre oss med for mye politisk makt.
Solarpunk eksisterer som en optimistisk kontrast til dette. Sjangeren presenterer et utopi hvor mennesket og teknologi kan eksistere i harmoni med hverandre. Hvor livsstilen vår gjerne heller mot det mer naturlige, men vi har bedre implementert verktøyene tilgjengelig så de hjelper, ikke hindrer.
Tittelen Solarpunk, utviklet av Cyberwave, inviterer spilleren til å puste ut, dyrke jorden og utvikle selvforsynte systemer på en flyvende øy i koselige omgivelser. Etter en massiv suksess på Kickstarter i 2023, virket veien videre åpenbar. Likevel vil jeg notere meg tvilende på om resultatet er slik jeg håpet på.
Verdenen du blir droppet inn i er bar og tom, og det er ditt oppdrag å bygge deg opp. I typisk cozy-sim-stil går loopen ut på å samle ressurser, lage verktøy og lære nye oppskrifter. For å skape en naturlig progresjon og unngå overveldende mengder info fra start, får du oppskrifter i ulike nivåer som må låses opp underveis. Dette er en utrolig fin måte for spillere som er nye til sjangeren å bli kjent med rutiner og gjøremåter.
Crafting tilbyr mye rom for tilpasning kosmetisk i basen din. Man kan låse opp ulike vegg-typer, så basen kan være murstein, tre, glass osv. Basen kan også dekoreres med planter, bokhyller, bilder i rammer og mye annet. Parallelt med basebygging er det også naturlig å automatisere systemer så ressurs-sanking kan gå i bakgrunnen mens du utforsker og dekorerer.
Allerede her faller det litt kort for meg. Etter å ha bygd et luftskip og flydd til øyene begynner man fort å kjede seg. Øyene har ofte ett område for mineral-sanking, og lite utover det. Man kan komme over skattekister, men disse har sjeldent noe spennende å tilby deg så snart du har automatisert nok prosesser.
I hele den utforskbare verden fins det også bare én NPC. En robot som bytter ressurser mot å låse opp ytterligere crafting-nivåer. Ingen samtale, ingen side quests. Bare deg og ditt introspektive oppdrag om å videreutvikle solcellepanelene dine.
Alt etter de første to timene føles enten repeterende eller nytteløst. Jeg samler ressurser for å bygge nye maskiner for å effektivisere ressurs-samlingen min, så jeg kan låse opp et nivå for å samle mer ressurser? Uten noe mål på enden eller en motivasjon for å fortsette, blir opplevelsen fort tam og lite underholdende.
Jeg ønsket sterkt å like Solarpunk. På utsiden fremstår det som en perfekt tittel for meg. Noe jeg kan lene meg tilbake og investere mange timer i. Visuelt er spillet utrolig pent og interessant. Men med en gang jeg kom forbi det engasjerende skallet, gjensto den skuffende innmaten. Det blir vanskelig å anbefale noe som føles så uferdig som dette.
