Det har vært gode tider for oss «Battlefield»-entusiaster i det siste. Den syvende kartpakken forkludret julerengjøringen til fordel for kvalitetstid med to av mine favoritter fra det første «Battlefield: Bad Company», og med «Battlefield: Bad Company 2 – Vietnam» har vi fått enda et godt alternativ til hverdagslige gjøremål og nattesøvn. Og det nesten gratis.

Fortsatt best

I mine øyne er «Battlefield: Bad Company 2» allerede det beste konsollskytespillet på markedet. For meg fremstår serien som solid og rustfritt stål kontra den glinsende sølvfolien «Call of Duty». Oppfølgeren plasserte ytterligere vellykkede konstruksjoner og utsmykninger oppå de stødige bærebjelkene, og resultatet er et unikt spill som bør tilfredsstille alle med et nogenlunde modent forhold til konkurransegaming. Så hvorfor alle disse massive tilleggspakkene til latterlig lav pris? Jeg finner ingen annen forklaring enn at Digital Illusions er en ganske ålreit gjeng.

«Battlefield: Bad Company 2 – Vietnam» tar oss tilbake til den svette asiatiske jungelen, der lavteknologisk geriljataktikk lærte USAs massive krigsmaskin en lekse man skulle tro de kom til å huske. Det er imidlertid ikke helt slik DICE har valgt å fremstille det, der man ruller over flyktende nord-vietnamesere med Wagners «Valkyriens Ritt» gjennom den innebygde radioen og ut over slagmarken. I Rush setter de fleste banene amerikanere som angripere mot luskende Vietcong, og dermed med tilgang til alt av kavaleri og tungt skyts. De nye dialoglinjene lærer alle og enhver at vietnamesisk er et slemt, sinna og irriterende språk. Er DICE i lomma på amerikanerne?

Balansekunster

Neida. Svenskene har bare foretatt seg en aldri så liten helomvending hva gjelder balanse, hvertfall i Rush. Etter en stund med vanlig «Battlefield: Bad Company 2», følte jeg at det for de fleste gjennomsnittlig gode spillere vil være litt vanskeligere å forsvare seg enn å angripe. Man merker presset fra alle kanter, særlig på de store banene, og man føler at spillet kaster deg til ulvene grunnet manglende balanse.

Etter hvert som spillet vokste på meg skjønte jeg at man heller blir tvunget til å hengi seg til en annen spillestil en den man ville hatt som angriper. Min egen kill/death statistikk har hvertfall lidd mye av å holde meg til samme spillestil på begge sider av konflikten. I «Battlefield: Bad Company 2 – Vietnam» føles det faktisk helt motsatt, og i de første døgnene etter slipp var det litt av en smell i fjeset å spurte inn i jungelen på jakt etter de evinnelige M-COM stasjonene. Banene føltes mindre, flaskehalsene var og er mange, og fiendens gjemmesteder var umulige å finne.

Etter noen uker kan jeg konstatere at tap/vinn kurven har flatet seg nesten helt ut, og selv etter skepsis i starten vet jeg nå at det blir tull å snakke om slurvete balansearbeid av DICE. Det hele er en nøye balansegang hvor angriperne får alt utstyret, og attpåtil bare trenger å sprenge tre sett med radiokasser, men samtidig må holde angrepet tett og koordinert for å ha en sjanse mot en fiende som nesten alltid har høydefordelen og en haug med smarte gjemmesteder. De mektige helikopterne er dessuten byttet ut med puslete Huey- og andre små helikoptertyper, som med litt flaks kan styrtes med pistolen alene.  

Herlig kreativitet

De nye banene er også av et ganske annet kaliber enn de ordinære «Battlefield: Bad Company 2»-kartene. Det finnes ingen enkeltspillerdel å basere banene på, så DICE har heller sett på «Apokalypse Nå» og annet klassisk materiale for å finne inspirasjon. Banene er kanskje mindre og kampene derfor litt kortere i varighet, men det gjøres opp for i ren kreativitet. «Vantage Point» starter med et klaustrofobisk brak hvor de bitre partene starter rett ved hverandre, og mye av kampen avgjøres i de første minuttene. Det er et like spennende kappløp til dominans over de viktigste stillingene hver gang. Ettersom kampen flytter seg lenger inn i kartet, forvandles imidlertid alle premissene og angriperne må plutselig klore seg opp en stupbratt bakke hvor fiendens skarpskyttere sitter som glupske gribber. I kampens avsluttende fase endevendes det hele på nytt og vietnameserne er fanget nede i en dyp dal hvor kampene alltid blir hektiske og blodige.

Min personlige favoritt, Hill 137 aka «Hamburger Hill», byr på grønn vegetasjon og finslepen taktikkeri før et skriptet napalmdropp gjør de siste to kapringspunktene til et flammende helvetesscenario i en evigglang oppoverbakke. Særlig «last stand»-følelsen man får som forsvarer av den siste basen er sublim og episk.

Utover dette har vi det forumomstridte men interessante kartet «Phu Bai Valley», det utrolig taktiske «Cao Son Temple» og det nylig utgitte «Operation Hastings», som jeg ikke har fått så mye tid med ennå men som virker svært lovende. Artig var det jo også med konsollkrigen, hvor første formatcommunity til 69 millioner støttehandlinger (heal, spot, resupply osv.) fikk tilgang til kartet først. Her syns jeg likevel at DICE kunne hatt jevnlige oppdateringer inne i spillet, og gjort en skikkelig greie ut av det. Nå ble det isteden slik at jeg bare spilte som vanlig, og vips hadde jeg en ny bane til rådighet. Neste gang vil jeg ha følelsen av å påvirke begivenhetenes gang i større grad, og ha en (marginal, men likevel) mulighet til å utføre den siste, avgjørende handlingen. Slik som det ble denne gangen, virket det isteden ganske tilfeldig.  

Landeveisrøveri

Utvidelsespakken har definitivt endret seg en del fra slippdatoen, og det skal ikke stikkes under en stol at det herjet en del barnesykdommer i startfasen. Serverne krasjet vekk all min surt ervervede statistikk opptil flere ganger, og alt fra små balanseveltere som overlegne skarpskytterstillinger til glitchende treffbokser var litt slitsomt til å begynne med. Men svenskene visste råd, og fikk serverne opp igjen med det samme, ga meg tilbake gullstjernene slik de var, dekket til snipersiktene med trær og fikk stort sett orden på det lille som skurret.

Så la oss kalle en spade for en spade. «Battlefield: Bad Company 2 – Vietnam» er en pakke med fem nye, knallsterke baner, en haug flotte nye (gamle) våpen uten et eneste rødpunktsikte eller annet dill (og en flammekaster for moro skyld), musikk som setter stemningen, finfin balansegang, nye kjøretøy, og mye mer. For en snau hundrings. Løp og kjøp. 

«Battlefield: Bad Company 2 – Vietnam» er utviklet av DICE og utgis av Electronic Arts. Spillet er lansert som digital tilleggspakke til «Battlefield: Bad Company 2» på Xbox 360, Playstation 3 og PC.