For mange er det godt å sette hjernen på hylla i sommertiden og bare slappe av i solen. Eksamenstiden er snart over og hvilemodusen kommer sakte, men sikkert på. For dere der ute som ikke ønsker hvile, men derimot ønsker en utfordring, anbefaler jeg dere å ta en titt på «Sherlock Holmes: The Devil’s Daughter» som er ute til Xbox One, Playstation 4 og PC.

Sherlock Holmes: The Devil’s Daughter er det nyeste spillet i Sherlock Holmes serien som er gjort kjent av studioet Frogwares. Uten å ha spilt de tidligere spillene i serien så kan jeg si at Devil’s Daughter står på egne ben og virker uavhengig av de tidligere spillene. Spillet har uten tvil sine styrker, men også store svakheter. Det første som slo meg idet jeg startet spillet var den forferdelige fps-droppen i den første filmsnutten som gjorde et dårlig førsteinntrykk som spillet måtte jobbe hardt med å forbedre. Dette gjorde det etterhvert, men det tok sin tid å komme dit. Spillet drar deg sakte inn, men når du først sitter i det så kommer du deg ikke ut før du er ferdig.

For å begynne med det som funker i spillet må jeg snakke litt om hvordan spillet er satt opp. Spillet er delt inn i flere saker som man kan se på som «episoder» disse inneholder hver sin historie og er hverken for lange eller for korte. Dette konseptet likte jeg utrolig godt, for om man har en litt travel ettermiddag så kan man allikevel fullføre en episode på en dag slik at spenningen holder seg på topp. Historiene i disse episodene er utrolig godt skrevet og alle historieaspektene er godt gjennomført. Karakterene er interessante, spennende og noen er også meget morsomme. Alle episodene er utført på en unik måte og det ble aldri kjedelig eller repetitivt. Dette er uten tvil det sterkeste elementet spillet har å tilby og er selve drakraften gjennom det hele. Uten å avsløre noe, vil jeg si at valgene du tar har konsekvenser. Vær forsiktig!

Spillet begynner å rase fra hverandre allerede i gameplayet. Spillet består for det meste av minispill som leder deg videre gjennom historien. Noen av disse fungerer – andre fungerer ikke like godt. Dirking av låser er noe de aller fleste har gjort i et eller annet spill og dette er et av «minispillene» du kan forvente deg i Devil’s Daughter. Noen minispill er godt gjennomtenkt og virker meningsfulle, de beste minispillene er uten tvil de som er unike for saken du jobber med og desto vanskeligere de er, desto bedre. Om det skulle bli for kjedelig eller vanskelig så kan du hoppe over enkelte av disse minispillene som både kan være en positiv og en negativ ting. Det er lettere å gi opp når man bare kan hoppe over det vanskelige, men det er også greit å hoppe over noe man syns er kjedelig for å ikke bli lei av spillet. Uansett så er løsningen av mysteriet og alle aspektene rundt dette det viktigste og den beste delen av spillet. Devil’s Daughter går under action-adventure sjangeren og tar med hint fra moderne puzzle-spill. Gameplayet kan til tider minne om Walking Dead spillet til Telltale, om dette falt i smak, vil nok også Devil’s Daughter fenge.

Menyene er viktige i Devil’s Daughter, her kan man se på alt beviset i saken man jobber med og alle stedene man kan dra til for å etterforske. Alle personene man har møtt som er av interesse er også i menyen med en beskrivelse av deres karakter, dette er notisboken til Sherlock. Det finnes også en meny hvor man bruker bevisene man har samlet inn til å komme med hypoteser om hvem som kan være morderen, tyven eller kidnapperen. Dette var et interessant konsept som fungerte meget godt og var oversiktlig. Spillet ga veldig klare instrukser om hvordan kontrolleren var satt opp og hvordan menyene og knappene fungerte og fra første øyeblikk hadde jeg ikke noe problem med å gå meg vill eller å ikke finne ut av hvor jeg skulle. Denne enkelheten i bakgrunnen for de vanskelige gåtene gjorde at flyten i vanskelighetsgraden virket perfekt for det meste, med unntak av enkelte steder hvor instruksene ble for utydelige, men historien holder deg i gang.

Grafikken er ikke noe banebrytende og her er også de største problemene til spillet. Både selve gameplayet, men også filmsnuttene innimellom er plaget av lagg og dette blir fort irriterende. Designet på karakterene og byen selv er fantastisk og de ser flotte ut, men maskinen greier ikke å kjøre spillet optimalt og det blir en dårlig opplevelse. Heldigvis er dette et relativt lite problem sammenlignet med størrelsen på spillet, men det drar deg helt ut av spillet og man blir irritert. Filmsnuttene er også plaget av dårlige animasjoner og forferdelig synkronisert lyd. Du vil med en gang ut av disse scenene og tilbake til gameplayet. Ellers har spillet en fantastisk god og overbevisende atmosfære, men mye av det visuelle ødelegger for innlevelsen. Musikken er passende, men ikke noe minneverdig.

Det er lite unikt og revolusjonerende med spillet, men det forteller gode historier og drar deg inn i Sherlock Holmes’ verden. Du kan gå rundt i gatene i London slik som du vil og bare nyte atmosfæren og du kan kle deg ut med både løsskjegg og morgenkåpe. Her skal det også nevnes at man kan gå over til et førstepersonsperspektiv som faktisk fungerer overraskende godt. Du kan sjekke arkivene for gamle artikler om arrestasjoner, medisiner, våpen og mye annet. Disse detaljene er med på å fremheve både atmosfæren og gameplayet. At utviklerne har et øye for detaljer kommer også frem i historiene og måtene disse er lagt frem på. Hvert minste lille spor er viktig. Du må ikke bare tenke som Sherlock Holmes, du må være Sherlock Holmes.

For dere der ute som liker krim, noir, thriller og detektivsjangeren, vil jeg anbefale spillet med tanke på den solide historien. Spillet kan minne om Murdered: Soul Suspect, likte du dette kan jeg anbefale Devil’s Daughter på det sterkeste. Prisen er i det høyeste laget så jeg vil anbefale å sjekke ut noen trailere og prisen på de ulike platformene for dere der ute som er usikre. Dette er helt klart ikke for alle og både gameplay-elementene og det visuelle faller flatt og er rett og slett veldig dårlig til tider, men greier du å se forbi dette, kan du få deg en virkelig god opplevelse. Du venner deg etterhvert til de dårlige elementene og aksepterer dem som plottet i en 80-talls action film, men om du har null interesse for mysterier og krim så bør du nok styre unna for denne gang. Om Sherlock Holmes og Harry Hole er heltene dine burde du iallfall sjekke ut spillet for det mangler ikke på spenning her i gården.