Alawar, grunnlagt i 1999, har produsert mange interessante titler og overvåking er ofte et sentralt tema i flere av disse. Beholder-serien og Do Not Feed The Monkeys omhandler variasjoner av Big Brother-problematikken og setter spørsmålstegn ved hva som kan forekomme hvis makta faller i hendene til feil person. En tittel som faller meg inn som uhyre relevant innenfor denne debatten er Papers, Please av Lucas Pope fra 2013. Security 51 og Papers, Please deler verken utvikler eller offisiell tilknytning, likevel fremstår de som toeggede tvillinger i promo-materialet. Har utviklerne derimot klart å produsere noe som kan skille seg ut som noe merkverdig og enestående?
I Security 51 spiller du som en dørvakt, og velger hvem som slipper inn eller må snu og dra. Mens du gjennomfører dag etter dag blir du introdusert til flere mekanikker og måter å kroppsvisitere på. Hver dag blir du presentert med visse kriterier som må oppfylles, enten så individet slipper rett gjennom, må snu eller tas til side for en «streng prat». Hovedmekanikken går ut på å granske legitimasjon og andre dokumenter og passe på at alt stemmer som det skal. Etter hvert vil man også sjekke kropper, både internt og eksternt, for fremmede legemer.
Du eksisterer som en moralsk gråsone, og valgene du tar påvirker skjebnen til individene som steller seg i kø. På starten av flere dager kommer du også i prat med en ukjent autoritetsfigur som kommenterer på hendelsene opp til nå. Hvem du velger å slippe inn er helt opp til deg, men systemet straffer deg om du tar grundig feil.
Det er nesten latterlig hvor likt dette blir. Så dermed ønsker jeg heretter fokusere på der forskjellene ligger.
Estetikken i spillet er slående. Piksel-grafikken maler et perfekt bilde av de ulike karakterene. Med et spill som tar for seg mye groteskt til tider, temmes det ned av hvor tegneserieaktig det likevel fremstår som. Humoren hadde forsvunnet totalt om sjokk-faktorene skulle forekomme i noen form for realisme. Like bra er også lyd-designet og bakgrunnsmusikken, som spiller godt inn for å underbygge stemningen.
Mekanikkene i spillet er sømløse og lett overkommelige. Spillet kan lett bli litt hodebry, uten å bli for utfordrende. Jeg opplevde ingen bugs eller glitcher, og alt føltes så polert ut.
Dessverre slutter komplimentene der.
Security 51 er helt sjelløst. Ikke for å skvise alt ut av sammenligningen, men mye av det som gjorde Papers, Please så tidløst og legendarisk er den intime tilknytningen man får til de gjengående karakterene. Det er nettopp hvor tungt det føles å møte på en ressurssvak person som mangler riktige dokumenter, som trygler deg om å slippe inn. Hvor mange gripende historier man blir kjent med, og hvordan tilliten til autoriteten svinner totalt hen. I Security 51 er det ingen gjengående karakterer, i hvert fall ikke som jeg festet meg ved. Alle besøkende glir forbi og du ender bare opp med et race mot klokka. Å prøve å gjennomføre alle de besøkende for dagen så du kan kjøpe deg en kul figur på oppgraderings-fanen etter skiftet – Istedenfor å stå ovenfor det alvorlige kompromisset for om du skal mate familien, betale for varmen i huset eller kjøpe medisin til din syke sønn, blir valget redusert til noe trivielt.
Security 51 blir en smertefull påminnelse om hvor kjedelig en tittel kan bli når utviklere prøver å gjenskape noe briljant, uten å forstå hva som gjorde referansen spesiell. Til tross for at alt det grunnleggende var på plass og spillet fungerte som det skulle, ble det underliggende budskapet glemt. Det føles ikke som du har noen reell effekt på omverdenen eller personene du møter i skranken. Underveis blir du informert om pågående globale kriser du må påvirke gjennom arbeidet ditt, men det er lett å glemme alvorlighetsgraden når de begrenses så mye som de gjør.
Den eneste begrunnelsen for å gi Security 51 noe annet enn laveste score, er det perfekte visuelle uttrykket og lyddesignet.
Alt i alt blir Security 51 en blek skygge av originalen den så åpenbart forsøker å gjenskape. Jeg vil på ingen måte si at dette er en minneverdig tittel, og ikke et spill jeg kommer til å returnere til.
