I lyset av suksessen til Demon Souls og senere Dark Souls, kom den 14 april 2015 et lite spill kalt Titan Souls laget av Acid Nerve. Spillet ble lansert til PC, PS4, PS Vita og Android. Med inspirasjon fra klassisk Zelda og Dark Souls tar Titan Souls deg med på en uforglemmelig reise tilbake i tid da grafikken var limitert, men ikke fantasien! Med fantastisk landskap og kreative bossfights er Titan Souls virkelig definisjonen av en moderne klassiker.

Slik som det originale Zelda så er det også “top-down view” altså at du ser karakteren ovenfra. Spillet har hentet utforskningsdelen både fra de gamle adventure-spillene på NES, men også fra moderne roguelike spill som Dark Souls. Poenget er å finne svakheten til de ulike bossene og her ligger mye av oppdagelsene og den gode følelsen man får av å finne ut av svaret, men når du har funnet ut av dette så er det fortsatt meget vanskelig å bekjempe bossen og gå videre til neste. Nøkkelen i at dette fungerer er at bossene sjeldent tåler mer enn to treff før de dør og du tåler bare ett, slik får spillet en vanskelighetskurve som ikke blir for stor, men heller ikke for liten. Når man først finner løsningen så er det bare dine evner mot monsterets akkurat slik som i Dark Souls.

Når det kommer til gameplayet i spillet er det ikke så mye å si. Kort sagt slåss du mot bosser og går fra det ene monstret til det andre, men her er det noen morsomme mekanismer og en enkelhet som må beundres. Hovedkarakteren, altså du, har en pil og bue som du skyter mot fienden med en knapp og fås tilbake igjen med å holde inne samme knappen, og dette betyr at du kan treffe monstret enten direkte eller ved å få pilen tilbake. Funker på en måte som en boomerang. Alle bossene har en svakhet som i enkelte tilfeller kan være enkle å finne, men kan også være svært utfordrende og her er det mye god gammeldags prøving og feiling før man finner svaret. Den andre knappen som du kommer til å bruke mer enn våpenet er dodge-knappen som gjør at karakteren din hopper unna, og denne knappen må du bli komfortabel med hvis du skal ha en sjanse i spillet, og dette er kort oppsummert hele gameplayet, så bli vant til det.

Den enkle, men nydelige grafikken er sjarmerende og trekker deg fort inn i verdenen. Jeg kan ikke si at denne “gammeldagse” bit-grafikken ikke er overbrukt i indie-spill for tiden, men i enkelte tilfeller så passer dette utrolig bra og det gjør det også i dette spillet. Designet på både monstrene, men også omverdenen er helt fantastiske og de er på sitt mest kreative, og da ikke bare for å se pene eller kule ut, men også for å ha en funksjon i gameplayet. Med andre ord så er monstrene designet spesifikt for å fremme gameplayet og det er alltid et stort pluss i boka. Det er kreativt så det holder og praktfullt å se på, og mer kan man ikke be om.

Fargebruken er også meget gjennomtenkt og mange av bildene i spillet er rett og slett ren poesi for øynene. Omgivelsene forandrer seg etterhvert som man har fremgang i spillet og dette hjelper på å sette stemningen og øker atmosfæren i spillet. Landskapet kan ta pusten fra deg og det virker ikke som om noe er tilfeldig når det kommer til designet i spillet. Alt er nøye gjennomtenkt og atmosfæren kan nesten tas og føles på. Musikken i spillet er helt fantastisk og løfter hele atmosfæren et par hakk i samarbeid med fantastisk lyd. Lydeffektene kan minne litt om Atari/NES-tiden hvor hver minste ting som skjedde krevde store kraftige lyder slik at du skulle forstå hvor viktig det som skjedde på skjermen var, og det lykkes de også med her.

Så langt har jeg bare knust rundt seks monstre, men opplevelsen så langt har vært helt utrolig og jeg er ikke engang en stor fan av roguelike-spill og generelt supervanskelige spill. Det er bare noe med denne blandingen av klassisk Zelda og Dark Souls som virkelig klaffer godt sammen, og eventyrlysten øker med hver bekjempelse. Det eneste som er synd er at man ikke kan gå videre før man har beseiret alle monstrene og dette kan ta tid og er svært vanskelig, og etterhvert kan det bli kjedelig om man skulle slite med samme motstander for lenge. Sliter man veldig kan man gå over til en annen boss og prøve seg på den, men om man skulle ha bekjempet alle utenom en så kan det bli litt verre. Dette er selvfølgelig bare smårusk i et ellers solid indie-spill, og om jeg skulle gitt et terningkast ville det nok blitt en femmer, men dette er også med tanke på prisen som er ganske rimelig.

Spørsmålet er fortsettelse følger?! Ja visst, dette passer for absolutt alle utenom dere som ikke liker noe særlig vanskelighetsgrad eller for dere som må ha mer enn et spill med bare fint landskap og bossfights, men for dere der ute som er på utkikk etter et nytt eventyr, og da kanskje et som tar deg tilbake i tid til en enklere tilværelse uten for mye tekstbobler og cutscenes, da er dette spillet midt i blinken for deg. For meg var iallfall dette en helt annen spillopplevelse enn jeg har blitt vant til nylig og i tillegg brakte det meg tilbake til gamledager hvor spill kunne være enkle både i gameplay, men også historie. Så det blir fortsettelse følger fra meg!

P.S. Anbefaler å bruke kontroller!